Arkitektnytt

– Hvis man vil redde verden, så kan man enten arbeide i det store, eller med noe som er lite og som kan mangfoldiggjøres, sier Finn Østmo. For ham ble svaret halmhus.

Den miljøengasjerte arkitekten viser gjerne fram halmhuset sitt, og mange har tatt veien til Svestad på Nesodden for å studere det. Halmhuset i en og en halv etasje har han selv tegnet. Det er bygget som uthus på en gammel grunnmur på tomten til boligen hans. Det har strøm, men har ikke innlagt vann og avløp. Halmhuset brukes allsidig, blant annet som hobbyrom, til sammenkomster, det har madrasser til overnatting for gjester – og fungerer ikke minst som demonstrasjonshus for halmbygging.

Finn Østmo har innledet samarbeid med byggmester Piet Jensen fra Vestby, som har lang erfaring i å bygge halmhus. Sammen ønsker de å tilby typehusløsninger, for folk som ønsker å bygge små og rimelige halmhus. Finn Østmo forteller at de er helt i startgropa, men at de har kontakt med interesserte privatpersoner.

Frodig minimalisme
Halmhuset hans har fasade mot sjøen i nordvest, dominert av en stor glassvegg som slipper mye lys inn. Finn Østmo har kombinert moderne og stilren arkitektur med myke former og en utvendig overflate som lar leirpussen få komme til sin rett, med et naturlig fargespill i den blågrå overflaten, som har synlige rester av halm. Typisk for halmhus er de tykke veggene, som gir et levende og organisk preg. Alt treverk er ubehandlet, bortsett fra at spesielt utsatte steder er satt inn rikelig med tretjære. Innvendig er det brukt furu, og utvendig gran og litt malmfuru. Gulvet er behandlet med grønnsåpe.

– Mitt ønske var å finne et formspråk som er naturlig for halmbygging. Altfor mange halmhus bygges med en stil som etterligner gamle hus. Halmhus har arkitektoniske muligheter som er interessante, spesielt ved at det er teknisk naturlig at bærekonstruksjonen innvendig gjøres synlig. Jeg liker å arbeide med presise trekonstruksjoner i kontrast til den myke halmen. Jeg er tilhenger av tankegangen i funksjonalismen og av en varm og frodig form for minimalisme, ikke den kalde og sterile, sier Finn Østmo.

– Et av de fineste halmhusene jeg har sett, sier Rolf Jacobsen i Gaia Tjøme om halmhuset til Finn Østmo. Rolf Jacobsen tegnet den første halmboligen i Norge i 1992, og har vært med på å bygge mange av de rundt 40 halmhusene her i landet siden da. Han har ledet flere kurs i halmbygging, og det var slik Finn Østmo for ti år siden ble kjent med teknologien.

Miljøvennlige hus
Kurset på Tjøme overbeviste ham om at halmhus har fremtiden for seg. Han falt for bruken av halm som et rimelig og miljøvennlig materiale, og for sjarmen ved at huset utformes med hendene – og gjerne på dugnadsbasis i hyggelige sosiale samlinger av folk som deler en glødende lidenskap for halmhus. I dag er han med i styret til Norsk jord- og halmbyggerforening.
– Det er en rask, rimelig og enkel måte å bygge vegger på. I løpet av et par dager kan hvem som helst lære å bygge en utmerket vegg av halm med leirpuss. Å bygge en trevegg er mye mer komplisert, sier Finn Østmo.

Halmhuset
Han viser rundt i halmhuset sitt og forklarer at bærekonstruksjonen i tre først ble satt opp. Den består av like søyler og dragere, som stort sett ble hullet på forhånd og skrudd sammen med bolter. Den er sideavstivet i øvre del av bygningen ved skråbjelker og kryss, etter samme prinsipp som i stavkirker, slik at første etasje bare har rene stolper, 6”x 6”, i cirka to meters senteravstand.
– Det gir blant annet stor frihet til plasseringer av vinduer og til utvidelser senere, sier han.

Etter at stolpeverk og tak var satt opp, ble veggene bygget ved å stable halmballer oppå hverandre i forband. Han har brukt helt vanlige firkantballer med dimensjon på 90 x 40 x 33 cm. Ned gjennom hver halmball er det ført to tynne lekter av cirka 90 cm lengde. Halmveggene er til slutt frisert med hekklipper og pusset med en blanding av leire og sand i tre lag med litt forskjellige egenskaper. Til slutt er leirveggen behandlet utvendig med kaliumvannglass (silikat), som gir en hard, men diffusjonsåpen overflate.

Innvendig har han malt veggene med en selvlaget hvit leirmaling av hvetemel, vann og hvitt leirpulver til fire kroner literen. Han fremhever at halmhuset puster og har godt inneklima. Det har god varme om vinteren og er svalt på varme sommerdager. Finn Østmo opplyser at isolasjonsverdien tilsvarer omtrent 30 cm mineralull.

Han understreker at veggene er brannsikre, selv om de er bygget av halm, noe han selv ble overrasket over. Det skyldes pussen, samt at det er lite luft i den svært komprimerte halmen. Fukt er den største fienden for halmhus, som derfor krever riktig og nøyaktig utførelse, spesielt rundt vinduer, og for å hindre fuktighet fra grunnen.

Utfordrer kolleger
– Føler du deg som en ensom svale blant arkitekter, med ditt miljøengasjement?
– Nei, det er et stort mangfold blant norske arkitekter. De siste årene har det vært stor bedring når det gjelder miljøbevisstheten, ikke minst takket være NABU. Men vi henger etter andre land, kanskje fordi vi ikke har hatt like stort press på oss når det gjelder ressurser. For vårt land vil jeg særlig peke på to forhold. Med stor økning i helseplager som astma og allergi har vi store utfordringer blant annet når det gjelder å skape bedre inneklima. Mange har en unødvendig presset økonomi og livssituasjon fordi det bygges for stort og dyrt. Det bør være en utfordring, særlig for de beste arkitektene og de største arkitektkontorene, de som tjener godt, å vise hvordan man kan bygge små, vakre, miljøvennlige og billige boliger, gjerne som typehus, sier Finn Østmo.