Arkitektnytt

Landskapsarkitektskolen i Beograd er knyttet til Skogbruksfakultetet på universitetet. Den er en av tre skoler i landet, alle har små ressurser, og hele samfunnet bærer ennå tydelige tegn etter krigen i 1999. Men serberne har en sterk vilje til økt internasjonal kontakt. Konferansen falt sammen med arrangementet av FNs 6. ministerkonferanse for miljøvern, «Building bridges to the future». ECLAS hadde også fått plass til en såkalt «side event» på denne konferansen: en utstilling om landskapsarkitektur i Europa, hvor det norske bidraget var en presentasjon av nyere norsk veiplanlegging. At ECLAS for første gang var representert på et ministerrådsmøte i FN-regi, var en stor begivenhet. Dette ble mulig fordi det har vært et godt samarbeid mellom skolen i Beograd og ECLAS sentralt.

Etablerer nettverk
ECLAS har de siste årene utviklet seg fra å være et løst nettverk av universiteter med studieprogram for landskapsarkitektur til å bli en formell organisasjon av slike skoler, med et valgt styre, medlemskontingent og en rekke løpende aktiviteter.

De viktigste av disse aktivitetene er knyttet til et stort prosjekt som heter Le:Notre, etter den store franske hagekunstner fra det 17. århundre. (Forkortelsen står for: Landscape Education: New Opportunities for Teaching and Research in Europe.) Gjennom dette prosjektet har ECLAS, med støtte fra EUs direktorat for utdanning og kultur, gjennomført mange internasjonale møter og workshops, bygget opp en web-tjeneste med en rekke databaser som gjør at alle lærere (og i økende grad studenter) har tilgang til detaljert informasjon om søster­institusjoner over hele Europa, deres studieprogrammer og ansatte, hvilken litteratur de benytter, studieturer, phd-undervisning, utrednings- og forsk­ningsprosjekter og mye mer.

ECLAS har utviklet seg til å bli en stadig viktigere fagpolitisk aktør, og inviteres nå til alle viktige konferanser, for eksempel i forbindelse med den europeiske landskapskonvensjonen. Det er også knyttet formelle bånd med en rekke andre organisasjoner, nå sist med EFLA – European Foundation of Landscape Architecture. Her ble en samarbeidsavtale bl.a. om godkjenning av undervisningssteder undertegnet på EFLA-møtet i Brussel uka etter ECLAS-konferansen. Gjennom ­Le:Notre-prosjektet, som nå er inne i sitt femte år med støtte fra EU, har ECLAS også blitt del av en rekke europeiske forskningsnettverk, og høsten 2007 fikk organisasjonen også gjennomslag for etableringen av et verdensomspennende nettverk: Le:Notre Mundus.

Tidsskrift
I tillegg har organisasjonen etablert et nytt vitenskapelig tidsskrift, JoLA (Journal of Landscape Architecture). Dette kommer ut to ganger i året, med resultater fra forskning og faglig refleksjon fra det økende antall LA-skoler verden over. Redaksjonen legger vekt på å publisere artikler som er relevante for lesere både fra akademia og profesjon. I hver utgave presenteres, i tillegg til vitenskapelige fagfelle-vurderte artikler, også en kritisk lesning av et aktuelt prosjekt, samt et såkalt «visuelt essay» – en eksperimentell utprøving av landskapsarkitekturens visuelle virkemidler. Tidsskriftet er stadig i etableringsfasen, og fra og med våren 2008 planlegges en online-versjon i tillegg til papirutgaven. Interesserte kan gå inn på forlagets info-side: www.info-jola.de

Høyt faglig nivå
En ordning med fagfellevurdering sav innsendte abstracts og papers til ECLAS-konferansene har vært under utvikling noen år nå, og ved konferansen i Beograd var det tydelig at dette har hatt betydning. Det faglige nivået var bedre enn noensinne, og konkurransen om å få presentere papers har blitt hardere.

Konferansens tema inviterte til en bred debatt om landskapsanalyse og -evaluering både i stor og liten skala. Carl Steinitz fra Harvard University åpnet med en gjennomgang av viktige begivenheter i landskapsplanleggingens historie. Spesielt interessante var også belgiske Marc Antrops om landskapstypologier og britiske Graham Faircloughs om morgendagens historiske landskap. Diedrich Bruns fra Tyskland presenterte sammen med sin forskergruppe et interessant europeisk prosjekt for strategisk landskaps­analyse med tanke på forvaltning av flomutsatte landskap.

I alt var det 30 presentasjoner samt en egen poster-utstilling på konferansen. Samtlige innlegg er publisert i en godt utstyrt bok: Conference Proceedings: 18th International ECLAS Conference. (ISBN: 978-86-7299-137)

Videre arbeid
ECLAS' øverste organ er årsmøtet – General Assembly. Dette møtet ble avviklet effektivt med organisasjonens økonomi som et hovedtema. Det årlige budsjettet er på ca. 40 000 euro, og den største utgiften er knyttet til utgivelsen av JoLA. I 2006 ble det innført graderte medlemskapssatser etter de ulike landenes nasjonalinntekt per innbygger. Dette systemet ble diskutert, men ikke revidert. Man trenger enda noen år før det kan evalueres. Medlemskapet koster stadig bare halvparten av medlemskapet i CELA (Council of Educators in Land­scape Architecture), den amerikanske søsterorganisasjonen til ECLAS, noe vi kan takke EU-støtten til Le:Notre­-­prosjektet for.

De mange «spin-off-prosjektene» som Le:Notre har ført til, ble også diskutert. Spesielt ble Le:Notre Mundus fremhevet som spennende, og samarbeidet med universiteter i de øvrige fire verdensdeler, ikke minst med Asia, åpner for nye viktige perspektiver. Dette avspeiles også i den nye utgaven av JoLA som kom i november. Her er de fleste vitenskapelige artiklene tilknyttet asiatiske skoler eller prosjekter.

Undertegnede var eneste norske deltaker, til tross for at arkitektskolene både i Bergen og Oslo har etablert studieprogrammer for landskapsarkitektur, og således har rett til medlemskap i ECLAS. Neste års konferanse finner sted i Alnarp i Sverige, og året etter står Genova i Italia for tur. Kanskje kommer BAS og AHO også, slik at bredden i den norske utdanningen kommer til syne i ECLAS?