Arkitektnytt

 – Vi tror Oslo framover vil bli mye en fortsettelse av de trekk som har preget byen de siste 15–20 år. Det betyr vekst i både boliger og næring i sentrale strøk. Planen legger opp til nettopp dette, sier de.

Samtidig understreker de to at det ikke er mulig å dirigere en utvikling. Det avgjørende er hvordan markedet reagerer.

Planforslaget setter bare rammer for en mulig fysisk utvikling. Et konkret eksempel de trekker fram er handel.

– I dag foregår en detaljvareomsetning på Alnabru som tilsvarer en tredjedel av Oslos sentrumsomsetning. Et mål er at den nye handelen, som følger med en voksende by, skal kunne komme tilbake til indre by. Derfor legger vi opp til å kunne bygge høyere i deler av strøksgatene, som for eksempel Bogstadveien. Det må til for å gi næringslivet muligheter til å utvikle seg.

– Muligheten til å bygge tre etasjer høyere enn i dag er et viktig trekk ved planen. Hvor store deler av området gjelder dette for?

– Vi har ikke sett i detalj på dette, men det er klart at det vil variere mye. I planbestemmelsens krav til u-grad, strøkstilpassing, uterommets proporsjoner og uteareal vil det ligge viktige begrensninger. For nye områder som bygges vil det bli lagt stor vekt på sol og romlighet. Også den eksisterende småskala tomtestruktur gir mange steder sterke begrensninger for byens endringspotensial, sier de.

Byantikvaren vil bygge lavere
Også Oslo Byantikvar har deltatt i utformingen av den nye planen.
– Vår viktigste innvending er at med de foreslåtte høyder blir det for store kontraster mellom gammelt og nytt, sier byantikvar Marte Boro.

– Vi frykter også at utbyggere vil ha forventninger om å kunne rive for å få til de nye høydene, og at det derfor blir mye konflikter, tilføyer hun.

Byantikvaren sier også at de ønsker maksimum 21 meter der plan- og bygningetaten foreslår 25 meter, og 27 meter der forslaget er 33 meter. For strøksgater, hvor forslaget er pluss ni meter, sier Byantikvaren null meter!