Arkitektnytt

I kjølvannet av boligmeldingen la NAL ut en respons på sine nettsider der de etterlyste et videre kvalitetsbegrep med fokus på andre sider av boligbygging enn det kvantitative og rent tekniske.

 

– Vi får muligens flere steder å bo men ikke nødvendigvis bedre steder å bo med denne meldingen, konkluderte president i NAL, Kim Skaara.

 

Bittert på Twitter

 NALs respons ble plukket opp av flere sentrale utbyggere, der både Bård Schumann hos Selvaag og Obos’ Daniel Kjørberg Siraj brukte Twitter til å gi klart uttrykk for hva de mente om arkitektenes holdning:

 

– Sukk…. Arkitektene melder seg ut av boligdebatten med slikt, kommenterte Schumann med henvisning til uttalelsen på Arkitektur.no

 

– Og disse menneskene forventer å jobbe for oss? De må gjerne si nei- det finnes også mange kloke arkitekter som skjønner noe! responderte Siraj.

 

Hva mener Obos er viktig?

 I Obos’ pressemelding er det særlig to store svakheter som fremheve. De peker på svak satsing på studentboliger og ikke minst at kostnadskrevende regler ikke ser ut til å forsvinne:

 

«OBOS hadde håpet at regjeringen ville kommet utbyggerne i møte ved å modere kravene om tilgjengelighet i små leiligheter, krav om heis og vannbåren varme. I det minste hadde vi håpet å få noen signaler om at regjeringen ikke vil skjerpe byggereglene ytterligere i neste fireårsperiode», heter det i Obos’ pressemelding.

 

Og gir på den måten næring til en argumentasjon mot tekniske forskrifter og dokumentasjonskrav som stadig flere arkitekter har stilt seg bak de seneste årene.

 

Skjønner arkitektene utfordringene?

 Arkitektnytt tok utbyggernes bekymring tilbake til Skaara og spurte hva som er vitsen med gamle kvalitetskrav som ikke skaper kvalitet. Eller nye, som presser kostnadene ytterligere opp og gjør at vi bygger bedre boliger som de færreste kan betale for .

 

– Arkitekter har selvsagt fokus på kostnader, men må vi bygge billig og dårlig for å bygge nok? Spør Skaara retorisk tilbake

 

Han tegner opp et bilde der politikerne vil bygge så mye som mulig og de som bygger vil ha færrest mulig krav for å sikre kortsiktig profitt.

 

– Men hvorfor er det slik at vi i verdens rikeste land må ta til takke med så dårlig kvalitet? Jeg mener det er et felles ansvar at boligene våre har en akseptabel kvalitet, ikke bare hva det tekniske angår men i form av opplevd kvalitet. Og det må arkitektene stå opp for, sier Skaara.

 

Han avslutter med å fortelle at Schumann og Siraj er viktige bestillere og NAL har tatt kontakt for å åpne dialog og utarbeide en felles plattform om hvilke punkter utbyggere og arkitekter faktisk er enige om.