Nyheter
Du må undersøke og ikke prate tull
Arkitektnytt er et fagblad for en akademisk, vitenskapelig og kunstnerisk disiplin. Selv om det primært er et foreningsblad for arkitekter, er det en viktig kilde til forståelsen av norsk arkitektur og et historisk kildemateriale (det er underlag for doktorgradet og forskningsprosjekt om norsk arkitektur). Derfor er det ikke bra når Jan Carlsen i sin iver etter å undersøke det nye ikke undersøker virkeligheten. I stedet støtter han myter og lager nye myter. Etter å ha hovedoppslag om at det nå er nye arkitektroller, sier han i Arkitektnytt 05/04 at det ikke var noen ny rolle, men en gammel. Så kommer han med flere nye påstander som jeg heller ikke tror han har undersøkt eller kan dokumentere.
28. april 2004
Den ene er at det i dag finner sted en positiv «vending» i yrke vårt sett i et mer kortsiktig baklengsperspektiv. Det er særdeles uklart hva han mener denne vendingen består i. Han skriver at 80-årene var preget av «eklektisk postmodernisme og 90-årene av formbesatt nyfunkis». Har Jan Carlsen undersøkt dette? Når jeg blar i Byggekunst for 80-tallet finner jeg Veritas, Norges Bank, Royal garden, Soria Moria, Østfold Meieri, Solvarmehus, Leprahospitalet, Patologisk i Oslo, Det norske teater, Nordens hus, Sola Videregående, Giskehagen og Gullkroken, Casinetto. Smedvigs tankrederi i Stavanger, Hovedkontor for SAS, Kystmuseet i Florø, Hanabryggene. Jeg syns ikke disse er preget av eklektisk postmodernisme. Og for massen av arkitekturproduksjonen, det som aldri kommer i tidsskriftet, tror jeg heller det var mer preget av andre ideer, f.eks stedstilpassing, miljø, medvirkning og og brukervennlighet.
I byggekunst fra 90-tallet finner jeg Bremuseet, administrasjonsbygg på Svalbard, Fiskerimuseet på Karmøy, Ruinbygget på Hamar, Polarsenteret , Schibsteds trykkeri, Georg Sverdrups hus, Oljemuseet, Rikshospitalet, Aukrust-senteret og Ibsenkvartalet. Jeg finner lite av formbesatt funkis i disse prosjektene.
Det andre er at han hevder det er en fornyelse sammenliknet med en utvikling som har preget de siste tyve-tredve årene, nemlig kontorenes mester/svenn- struktur gjennom mer kollektive arbeidsprosesser. Jeg tror ikke Carlsen har undersøkt dette ogvet noe særlig om Helen og Hard er mer kollektivt enn f.eks Hoem, Kloster, Schelderup og Jacobsen var, eller at 3RW er mer kollektive enn f.eks Asplan Viak i Stavanger har vært og er. Jeg er i tvil om det.
Det skjer et yrkesmessig hamskifte, skriver Carlsen. Men han dokumenterer ikke hva det er. Derfor bør han få fortsette med å undersøker hva som skjer på kontorene, de unge og gamle utover hele landet, Halvorsen og Jonny, Stig og Elisabeth, Ludo og Ramp, og alle de andre. Men du må undersøke og ikke skrive tull. Du må dokumentere og ikke reprodusere myter. Du må presisere hva du mener med tendens, det toneangivende i tidsskrifter, det de fleste er opptatt av, det som reelt bygges eller ideologigrunnlaget. Utover i landet sitter det hundrevis av arkitekter som er nødt til å jobbe med fjellplaner og rekkverkdetaljer (som Fremmersvik i Suldal og 3RW), som jobber kollektivt fordi de er gode kolleger og ikke oppfatter noen som mester, som jobber tverrfaglig fordi det er ingeniører, arkitekter, planleggere og interiørarkitekter på samme lille kontor (som Kon-sul), og som er multikulturelle fordi de leser AR, Byggekunst, Wallpaper, arkitektnytt, Firdaposten eller Suldalsposten og Dag og Tid og har venner i Berlin og på asylmotaket. Så – fortsett å undersøk og så kan du dokumentere vendinger, tendenser og hamskifter, i Arkitektnytt.
I byggekunst fra 90-tallet finner jeg Bremuseet, administrasjonsbygg på Svalbard, Fiskerimuseet på Karmøy, Ruinbygget på Hamar, Polarsenteret , Schibsteds trykkeri, Georg Sverdrups hus, Oljemuseet, Rikshospitalet, Aukrust-senteret og Ibsenkvartalet. Jeg finner lite av formbesatt funkis i disse prosjektene.
Det andre er at han hevder det er en fornyelse sammenliknet med en utvikling som har preget de siste tyve-tredve årene, nemlig kontorenes mester/svenn- struktur gjennom mer kollektive arbeidsprosesser. Jeg tror ikke Carlsen har undersøkt dette ogvet noe særlig om Helen og Hard er mer kollektivt enn f.eks Hoem, Kloster, Schelderup og Jacobsen var, eller at 3RW er mer kollektive enn f.eks Asplan Viak i Stavanger har vært og er. Jeg er i tvil om det.
Det skjer et yrkesmessig hamskifte, skriver Carlsen. Men han dokumenterer ikke hva det er. Derfor bør han få fortsette med å undersøker hva som skjer på kontorene, de unge og gamle utover hele landet, Halvorsen og Jonny, Stig og Elisabeth, Ludo og Ramp, og alle de andre. Men du må undersøke og ikke skrive tull. Du må dokumentere og ikke reprodusere myter. Du må presisere hva du mener med tendens, det toneangivende i tidsskrifter, det de fleste er opptatt av, det som reelt bygges eller ideologigrunnlaget. Utover i landet sitter det hundrevis av arkitekter som er nødt til å jobbe med fjellplaner og rekkverkdetaljer (som Fremmersvik i Suldal og 3RW), som jobber kollektivt fordi de er gode kolleger og ikke oppfatter noen som mester, som jobber tverrfaglig fordi det er ingeniører, arkitekter, planleggere og interiørarkitekter på samme lille kontor (som Kon-sul), og som er multikulturelle fordi de leser AR, Byggekunst, Wallpaper, arkitektnytt, Firdaposten eller Suldalsposten og Dag og Tid og har venner i Berlin og på asylmotaket. Så – fortsett å undersøk og så kan du dokumentere vendinger, tendenser og hamskifter, i Arkitektnytt.