Arkitektnytt

Arbeidsledigheten blant arkitektene var i april på totalt 448 helt ledige arkitekter i Norge, mens det samtidig var hele 510 delvis permitterte. Dette viser tall fra Afag. «Det er naturligvis positivt at antall helt ledige går ned, men det bekymrer stort med den kraftige økningen i antall helt ledige», skriver A-fag i en oppdatering. 

Spesielt arkitekter basert i Oslo og Viken er rammet av permitteringene. Oslo Arkitektforening (OAF) og Norske landskapsarkitekters forening (NLA) i Oslo/Akershus, møtte derfor ledelsen i byrådsavdeling for byutvikling fredag 15. mai. Agenda for møte var konkrete forslag kommunen kan gjennomføre for å øke arkitekturproduksjonen i Oslo under koronakrisen.

Fylle tomme hus

Av tiltakene som ble foreslått fredag er OAF spesielt opptatt av å få i gang åpne idékonkurranser og mulighetsstudier for tomme og forlatte bygg. De sikter ikke bare til store institusjonsbygg, men alle bygg i nærmiljø og nabolag og som står tomme. 

– Korona har gitt omfattende utslag i arkitektbransjen i Oslo og Viken. Vi ønsker tiltak for økt oppdragsmengde og sysselsetting, og som samtidig kan stimulere en omstilling hvor grønnere og mer sosiale prosjekter prioriteres, sier Tone Selmer-Olsen, styreleder i OAF.

De mener også det er viktig å endre prekvalifiseringskravet for eventuelle konkurranser, og dermed åpne opp slik at flere kan delta.

Zumba i parken

For NLA Oslo / Akershus var det viktig å påpeke at koronasituasjonen har endret hvordan vi bruker nærområdene våre. Her kan kommunen, bydelene og arkitektbransjen i samarbeid med nabolag tenke nytt og smart rundt forbedring av byens fellesarealer. 

– Folk bruker byen på en ny måte. De er mindre i sentrum og bruker mer tid i nærområdet. I helgen så jeg rundt 25 mennesker trene zumba (dans- og treningsprogram fra Colombia basert på latinomusikk red. anm.) i parken rett ved meg. Forut for korona kunne vi aldri sett for oss at det skulle bli et normalt syn i Norge, sier Maxwell Gitenstein, leder av NLA Oslo, som også deltok på møtet.

– Hva kan kommunen konkret gjøre for å legge til rette for denne nye bruken av nærmiljøet? Handler det om bevilgninger eller noe annet? 

– Det handler litt om penger, men det var ikke det vi snakket om på møtet. Dette er ofte mer om å lansere ideer til småskalaprosjekter, som lekeplasser, mindre idrettsparker eller møteplasser, som enkelt kan sittes i gang, hvor det også må være svart lav terskel for at folk lokalt blir involvert. Vi har forståelse for at økonomien er usikker, vi tror likevel dette er en mulighet for å teste ut nye ting.

– Forstår situasjonen

Hanna Marcussen (MDG), byråd for byutvikling i Oslo, skriver i en e-post til Arkitektnytt at hun har stor forståelse for at mange, særlig små og nyetablerte arkitektkontor sliter ekstra under koronasituasjonen. 

«Byrådet tar situasjonen på det største alvor og ser på forskjellige tiltak innenfor kommunens handlingsrom. Forhåpentligvis vil situasjonen bedre seg noe nå fremover og de nasjonale tiltakspakkene ha effekt for de som er rammet», skriver hun.

Marcussen ser at Byrådet har en viktig rolle i offentlige innkjøpsprosesser og viser samtidig til at «Arkitekturpolitikk for Oslo» ble vedtatt av bystyret i Oslo tidligere i år. På spørsmål om de konkrete forslagene om åpne arkitektkonkurranser for tomme bygg svarer Marcussen at det er mange gode krefter der ute de ønsker et godt samarbeid med. 

Hun skriver: «Gjenbruk og å holde liv i tomme bygg er et tema som har vært viktig for dette byrådet og noe kommunen jobber kontinuerlig med å bli bedre på. Det er både miljøvennlig og bra for nabolag og økonomi. Jeg tar med meg alle innspillene fra Oslo Arkitektforening videre!»

Bilfri by og treplanting

Byråd Marcussen ønsker også innspillene fra Landskapsarkitektene velkommen.Hun viser til konkrete prosjketer som allerede er i gang: Bilfritt byliv, Den grønne ringen i Hovinbyen, treplantingsdugnad for 100 000 trær, reintrodusering av natur i byen og åpning av Oslo mot sjøen.

Hun er også enig med at koronakrisen understreker viktigheten av gode rekreasjonsområder i nærområdet. 

«Samtidig [må] vi bevare Oslos kvaliteter som en grønn by med parker, hundremeterskoger, marka og sjøen – og ikke minst at de kvalitetene er tilgjengelig for folk uavhengig av livssituasjon og lommebok», skriver hun.