Arkitektnytt

Det hele foregikk ved Vest Amager stasjon, i Ørestad Syd. Mestrene formulerte sine læresetninger, og i fellesskap formet de nye landskap eller installasjoner.

Dogme og mester
DL satset høyt. Dogmer og mestere, ambisiøse ord. Begrepet dogmer blir brukt i flere sammenhenger, for eksempel om autoritative eller absolutte sannheter i organisasjoner, eller grunnleggende prinsipper og læresetninger i religioner. Innenfor filosofi, vitenskap, politikk og i vår dagligtale bruker vi ofte dogmebegrepet om mennesker som vi oppfatter som ensrettete og ikke-tenkende. I dogmefilmene var målet å sette det filmtekniske mer i bakgrunnen og konsentrere seg om skuespillerferdigheter og manus for å lage bedre film. Grunnleggerne skrev derfor et manifest som regissørene måtte underskrive for å få lov til å lage en helaftens dogmefilm.

Mester er også et ladet begrep. Ved et klikk på synonymordboka kommer en rekke forslag til syne. Hvilke har DL lagt til grunn? I invitasjonen nevnes noe om back to basic.

Landskapsarkitektene, norske Rainer Stange, canadiske Claude Cormier og tyske Martin Rein-Cano var invitert og hadde rollene som mestre for den internasjonale mesterklassen. De er svært forskjellige og har ulik tilnærming til landskapsarkitektur og sine prosjekter.

Materialbruk
Rainer Stange kjenner vi. Inspirert av den norrøne labyrinten, træleborgen, hentet og plantet han hundrevis av små grantrær og laget en labyrint. Et annet av hans hjemlige prosjekter, Svinningbekken, er en del av samme tradisjon1). En enkel bekkedal er foredlet slik at den står fram som et lite stykke landskapskunst. I begge prosjektene viser han hvordan stedegne materialer kan gis ny mening.

Kort og presist oppsummerer Stange sine strenge og enkle læresetninger for mesterklassen:
• Når du designer, ta utgangspunkt i stedet og la det landskapsarkitektoniske verket vokse fram uten formelle grep.
• Bruk bare naturlige, helst sted-egne planter, skap verket med muskelkraft og hold pengene utenfor.
• Alt du finner på stedet, kan brukes i prosjektet.
• Anlegget skal være tilgjengelig for alle.
• Det skal oppleves hyggelig for mennesker.
• Og være vakkert for alle de fem sansene.
• Ta vare på og bruk det naturlige vannet som symbol på de globale utfordringene.

Gjerne kunstig
Claude Cormiers holdning til landskapsarkitektur skiller seg fra Stanges. Han har for eksempel ikke samme strenge krav til materialbruk. Cormiers verk går ut over det tradisjonelle. Om ham blir det sagt at han danner bro mellom bydesign, kunst i det offentlige rom og arkitektur, og dyrker gjerne det kunstige. Blant hans prosjekter finnes Leppestiftskogen, en installasjon av leppestiftrøde «trestammer», og en Reisende hage full av blå stokker.2)

Grundig og gjennomtenkt presenterte Cormier hele 34 læresetninger for den internasjonale gruppen med landskapsarkitekter. Her er noen av dem:3)
• Din intuisjon bør utfordres.
• Form følger fiksjon.
• Humor og ærlighet.
• Vær ydmyk. Ditt største prosjekt kan være det du forventer deg minst av. Det er helt avhengig av din involvering.
• Vær tydelig. Unngå retoriske grep. Alt må forstås av både deg og andre.
• Elsk eller hat. Reaksjoner er alltid bra. Stimuler følelsene.
• Ta et skritt tilbake – ikke mist det store bildet av syne.
• Nostalgi dreper.
• Vær modig, ta sjanser.
• Ikke vær redd for å stille spørsmål når du ikke forstår. Du vil bli overrasket over hvor mange andre som heller ikke forstår.
• Aksepter virkeligheten, ikke fornekt den, men se på den med nye øyne slik at den oppleves annerledes.
• Ideer skal være strategiske, fleksible, åpne og uforutsigbare.
• Landskapet er uavhengig, ikke en fortsettelse av arkitekturen.
• Økologi OG estetikk.
• Farger er ikke en dekorasjon.
• Unngå trender, de kan være farlige. Substans foran stil.
• Unngå formelle løsninger. Vær lokal og observer konteksten.

Tydelige løsninger
Martin Rein-Cano, den tredje mesteren, har spesialisert seg på offentlige, urbane plasser. I sine prosjekter fokuserer han på en kritisk forståelse av eksisterende forhold og leter etter tydelige og helhetlige løsninger. På www.topotek1.de presenteres noen av hans prosjekter.

Som så mange andre er Rein-Cano mot dogmer. Likevel har han skrevet flere artikler om sin landskapsarkitektur. En av disse har jeg oppsummert, og selv om de ikke er ment som, så minner de om, læresetninger.
• Mediators – materialene som brukes fører ideen og stedet sammen og gir stedet sin identitet.
• Presence – overflaten, det nye laget skal være tydelig og fortelle en historie. Virkelige, men uventede ting, overraskelser kan oppstå og komme fram i prosessen.
• Realities – designen skal besvare samtidens behov for variasjon, kommunikasjon og sensualitet. For å få til dette kreves forskjellige verktøy og tilnærminger. Se det for deg som i en film og la de ulike bildene inspirere og kommunisere.
• Play – hold litt avstand til stedet og la dets muligheter kunne utvikle seg videre. En lekende tilnærming til landskapet motiverer og gjør det mulig å håndtere komplekse prosjekter.
• Positions – materialvalget forankres i et konsept slik at det hjelper til med å markere posisjoner i landskapet, skaper semiotikk, kartografi i og av landskapet. Konseptet danner strukturer og rammer i rommet og gir grunnlag for stemninger og følelser. Materialvalget utfordrer og utvikler med egen dynamikk ofte utenfor det som er det vanlige.

Back to basic
Hva skjedde da de tre mestrene og landskapsarkitektene skulle lage dogmelandskap? For meg ser det ut som om de samlet seg om det gamle og grunnleggende for landskapsarkitekturen, skape rom i rommet. Back to basic som den danske landskapsarkitekturforeningen skrev i innbydelsen. På Amager handlet ikke dogmene om det absolutte og sanne, men om å finne tilbake til det opprinnelige og grunnleggende. Hvordan ville verkene blitt om arrangørene hadde hatt et strammere grep, noe mer som Lars von Triers krav til dogmefilmene?