Nyheter
Diplomer må bli mer tilgjengelige
Det har vært flere innlegg om valg av diplomoppgaver i Arkitektnytt i den siste tiden. Jeg kan være enig med Dag Ivar Brekke i at det kunne velges en større variasjon i diplomoppgaver ved de norske arkitektskoler, men at folk gjesper av diplomoppgavene kan jeg ikke forstå.
2. november 2004
Kan man gjespe av noe som man egentlig ikke kjenner til? Hovedproblemet ligger etter min oppfatning nemlig et annet sted enn i oppgavevalget – nemlig i tilgjengeligheten til resultatene.
Diplomene har per i dag ingen eller liten relevans for arkitektstanden og samfunnet for øvrig. Publisering av oppgaver er forbeholdt noen få som dukker opp i årbøker her og der. Ingenting (eller lite) i «våre» tidsskrifter, og ingenting som når ut til arkitekter, politikere og publikum for øvrig.
Derfor blir hovedoppgavene i dag en personlig sak, som hver student velger ut fra egen interesse, motivasjon og taktiske hensyn i forhold til sensuren. Kulturbygg velges etter min oppfatning ofte fordi de er interessante studieobjekter, gjerne omdiskutert i det offentlige rom, og fordi de appellerer i stor grad til sensorene. Kanskje er det også for mange arkitekter den siste og eneste muligheten til å jobbe selvbestemt med slike oppgaver, og det er vel motivasjon nok.
Arkitektstanden trenger relevante referanser og faglig utvikling. Hvis vi klarer å benytte den gode kvaliteten i diplomoppgavene til å etablere en del av de referansene vi trenger, har jeg tro på at studentene også kommer til å velge oppgaver som ligger mer opp til hverdagen. En utvidet publisering av diplomene vil motivere studentene til å velge oppgaver som er relevante for andre arkitekter og samfunnet. Det kan også komme innspill fra bransjen og media tilbake til skolene, som kan føre til en større spredning av oppgaver.
Jeg vil derfor oppfordre alle arkitektskoler i landet til å etablere en felles årlig samling av alle diplomoppgaver (og doktorgrader) som referanseplattform for arkitektstanden, samfunnet og som et utstillingsvindu til den internasjonale verden. Dette kan skje i bokform, men kanskje enda bedre som webbasert database.
Diplomene har per i dag ingen eller liten relevans for arkitektstanden og samfunnet for øvrig. Publisering av oppgaver er forbeholdt noen få som dukker opp i årbøker her og der. Ingenting (eller lite) i «våre» tidsskrifter, og ingenting som når ut til arkitekter, politikere og publikum for øvrig.
Derfor blir hovedoppgavene i dag en personlig sak, som hver student velger ut fra egen interesse, motivasjon og taktiske hensyn i forhold til sensuren. Kulturbygg velges etter min oppfatning ofte fordi de er interessante studieobjekter, gjerne omdiskutert i det offentlige rom, og fordi de appellerer i stor grad til sensorene. Kanskje er det også for mange arkitekter den siste og eneste muligheten til å jobbe selvbestemt med slike oppgaver, og det er vel motivasjon nok.
Arkitektstanden trenger relevante referanser og faglig utvikling. Hvis vi klarer å benytte den gode kvaliteten i diplomoppgavene til å etablere en del av de referansene vi trenger, har jeg tro på at studentene også kommer til å velge oppgaver som ligger mer opp til hverdagen. En utvidet publisering av diplomene vil motivere studentene til å velge oppgaver som er relevante for andre arkitekter og samfunnet. Det kan også komme innspill fra bransjen og media tilbake til skolene, som kan føre til en større spredning av oppgaver.
Jeg vil derfor oppfordre alle arkitektskoler i landet til å etablere en felles årlig samling av alle diplomoppgaver (og doktorgrader) som referanseplattform for arkitektstanden, samfunnet og som et utstillingsvindu til den internasjonale verden. Dette kan skje i bokform, men kanskje enda bedre som webbasert database.