Arkitektnytt

Første seminar ble brukt til å gjennomgå begreper og vise hva som ligger i 3D-prosjektering kontra 2D. Ved overgang til 3D vil det være muligheter for å lage tegningsmodeller som kan «bære» store mengder informasjon, såkalte BIM (Building Information Model). Men det er en lang vei å gå. Selv mellom arkitekter og rådgivere er det stor avstand, for informasjonen «følger» ikke med når en tegningsmodell overføres digitalt. Men mulighetene er der, hvis begge tegner i 3D og begge har programvare som støttes av overføringsstandarden IFC.

For det andre seminaret hadde vi annonsert temaet «reguleringsplaner og byggsøk», elektronisk innsending av byggesaker. Byggsøk Regulering har som mål at reguleringsplaner skal kunne sendes inn elektronisk på sikt, på lik linje med dagens praksis for Byggsøk for byggemelding. Men skal dette kunne fungere, vil det kreve felles overføringsformat, både av kartgrunnlag fra kommunene så vel som av det innsendte materiale.


Videreføring av informasjon
Kartgrunnlag fra kommunene kommer hovedsakelig i SOSI-format. De fleste CAD-programmer gjør om disse filene slik at de kan viderebearbeides i deres programvare, enten de jobber i 2D eller 3D. Men problemet er at i et DAK-program blir informasjonen liggende som «streker». De bærer ingen informasjon for videre bruk. Byggsøk Regulering ønsker på sikt at rådgiverne skal prosjektere i 3D-format og sende «kloke» tegninger, dvs. BIM-modeller, tilbake til kommunen. De vil da bære informasjon om for eksempel byggelinjer, nabogrenser atkomstforhold osv. som kan sjekkes automatisk i sjekkeprogram hos kommunene. Et slikt kartgrunnlag skal likeledes kunne legges direkte inn på kommunenes kartverk. Dette mener næringen vil spare tid både for de prosjekterende så vel som for myndighetene. Oppdragsgiverne vil også tjene på slike løsninger.


To hester
På seminaret hadde vi invitert Powel fra Bergen v/Kjetil Gjesdal og Bjørn Lura. Dette er en av flere norske programvareleverandører som har programmer beregnet for kart og landskap. ViaNova er en annen viktig aktør.

Skal et arkitektkontor arbeide rasjonelt med å hente ned kartgrunnlag, prosjektere reguleringsplaner, samt kanskje levere kartgrunnlag inneholdende GPS- og stikningsdata, så må man ri to hester:
• Et vanlig DAK-program i 3D vil være verktøyet for tegningsproduksjon og BIM (Building Information Model).
• Et kart/landskapsprogram vil være verktøyet for reguleringsplan, terrengbehandling, fundamenter og masseberegning.

Vi fikk demonstrert hvordan en SOSI-fil ble tatt rett inn i programmet, gjort om til 3D uten å miste noe informasjon. Veier, avkjøringer, fyllinger, bygningsplasseringer osv. ble lagt inn og vurdert. Alle koter, sokkelhøyder fikk automatisk koordinater opp mot GPS og et gitt origopunkt (nullpunkt for prosjektet). Prosjektet kunne overføres til et vanlig DAK-program for videre prosjektering hvis ønskelig. I Gemini ligger fortsatt alle opplysningene. Dette kan nesten ses på som en «kart-BIM». Kartgrunnlaget man bearbeider videre i DAK-programmet, har derimot mistet all denne informasjonen. Det er dagens virkelighet.

Målet er jo at det skal finnes felles overføringsformat mellom disse to verdener. Og det har man i IAI (International Alliance of Interoperability) forsøkt ut ved å simulere et tilsvarende overføringsformat som IFC (International Foundation Classes) kalt IFG. Dette har vært vellykket, men det er langt frem før man får dataleverandørene til å innarbeide nødvendig koding i sin programvare.

Må avklares
Men er det arkitektens jobb å ha GPS-koder i sitt prosjekteringsmateriale? Det er krav til at arkitekten skal angi sokkelhøyder, avstand til nabogrenser og byggets retning. Hvorfor skal ikke dette følge med prosjekteringsgrunnlaget, i stedet for at en rådgiver eller stikningsmann manuelt må legge det inn etterpå? Det er visse juridiske sider koblet til dette, også mot arkitektenes ansvarsforsikring. Det må avklares før arkitekter sender materiale fra seg som inneholder slik digital informasjon. Uansett, det må være en stor arbeidsbesparelse for prosjekteringsgruppen hvis reguleringsarbeidet kan foregå i 3D med støtte i Gemini eller NOVAPoint. Da kan fundamenter, masseberegninger osv. beregnes og detaljprosjekteres fra et felles prosjekteringsgrunnlag!

Unngå feil
Autodesk har et tegneprogram kalt Revit. Dette ble brukt av Harald Gunnerød fra Betech Data til å vise hvor fort man egentlig kan generere en BIM-modell i dag. Hovedvolum ble satt opp, etasjer lagt inn, vegger utformet, vinduer fylt inn osv. Vips, et fullt ferdig hus.

For en oppdragsgiver må det være fascinerende å se hvor fort man kan omforme tanker til en visuell modell. Ikke nok med det, ved å klikke på veggene kommer det opp forhåndslagret data om oppbygging av veggene osv., nettopp det man forventer av en BIM. Deretter ble det koblet inn et tilleggsprogram for beregning. Egenlast og snølast ble lagt på – og sjekket. Ingen tvil om at her kan mange prosjekteringsfeil unngås på et tidlig stadium.

Det er klart at slike dataprogram vil forenkle hverdagen til arkitekter og rådgivere. Man har nær sagt ubegrenset mulighet til å prøve ut ideer lenge før bygget egentlig er prosjektert. Ifølge leverandøren kan en bruke modellen som underlag for videre detaljering og arbeidstegninger uten å måtte gjøre noen form for dobbeltarbeid.

Revit er også IFC-sertifisert, noe som gjør det enkelt å utveksle data med andre DAK-systemer. Det betyr at modellen kan sendes til en med f.eks. Archicad, og den vil komme opp med de samme geometriske data og med det meste av de applikerte informasjonene. Dermed skal de øvrige rådgivere kunne fortsette å arbeide på den samme modellen og returnere dette til serveren eller arkitekten med ny informasjon, uten at arbeidet må gjøres på nytt.

Krav om 3D og IFC
Det hersker fortsatt stor forvirring både når det gjelder hva en IFC-modell egentlig gjør, hva en BIM er, og hva de forskjellige aktørene forventer å hente ut av denne. Det er riktig at de fleste dataleverandørene nå er IFC-sertifisert. Det betyr i prinsippet at det kan foretas digital overføring av en 3D-modell mellom flere brukere, også til en som arbeider med en annen programvare. Geometrien og elementene vil stort sett være på plass, og det ser likt ut på skjermen.

All tilleggsinformasjon følger imidlertid ikke alltid med. Det betyr likevel at har du en 3D-modell, så kan du ved å ta den over i IFC-format sende den til dine konsulenter. Og her kan vi arkitekter allerede starte. Vi må sette krav til våre konsulenter at de arbeider i 3D og at de har programvare som støtter IFC. Oppdragsgiverne forventer snart at vi benytter felles digitale overføringsprinsipper som sparer tid og arbeid for de prosjekterende og dermed penger spart for oppdragsgiverne.

Fremtidsmusikk?
I prinsippet kan vi lage BIM-er i dag. Det ligger fra dataleverandørenes side masse informasjon i deres objekt­biblioteker og lag. Velger du en veggtype i ditt program, kan du være sikker på at den også inneholder informasjon om oppbyggingen av veggen. Flere entreprenører ser fordelen av slik standardisering av antall veggtyper; Skanska, Byggholt og Selvaagbygg er blant de ledende. De ser gjerne at slike veggobjekter defineres etter deres behov. Derfor utarbeider mange arkitekter egne biblioteker for de forskjellige prosjektene og aktørene.

Problemet dukker opp først når informasjonen skal overføres fra en aktør til en annen. Det er ikke gitt at informasjonen følger med, og slett ikke hvis man har en annen programvare. Her er vi ved neste kjernepunkt. Det må utarbeides en felles IFD (International Framework Dictionary) der elementene har et spesifikt navn, deretter må disse ha en spesifikk ID som lar seg overføre. Da kan man teoretisk overføre informasjon som følger f.eks. et veggelelemt. Men det er et stort men. Først må noen lage denne oversikten av IFD'er, deretter må det lages ID'er som alle programvareleverandørene må implementere i sin neste utgave av programvaren. Snakker vi vi da om 2010 eller 2015?

Frem til dette skjer, vil en BIM være avhengig av hva programvaren har av informasjon. Holder du deg til en programvareleverandør og dennes tilleggsprogrammer, ja da kan du få til mye. Men ønsker du en fri digital informasjonsflyt, da stopper det fort.

Juridiske forhold
Det er to ting vi ikke har tatt opp på seminarene så langt. Det gjelder IDM og juridiske forhold. IDM (Information Delivery Manual) skal regulere de kontraktuelle forhold og hva aktørene skal levere og ha kontroll over. Dette er meget komplisert og ikke ferdig utviklet. Juridiske forhold knytter seg ikke bare til det arkitektene er mest opptatt av, designen, men også til tilgang og hva informasjonen i en BIM skal brukes til – av hvem.

Dette vil bli temaer på Næringskonferansen 24. mai, som Arkitektbedriftene og Akademiet arrangerer. Avsett tid til denne, dette er viktig for arkitektnæringen.