Arkitektnytt

 Boken handler om de siste hundre årenes aller verste diktatorer og hvordan de ga uttrykk for sin smak, eller kanskje rettere sagt mangel på smak, i sine private hus og palasser. Som ventet dukker alle «The Usual Suspects» opp: Adolf Hitler, Mussolini, Saddam Hussein, Milosevic, Ceaucescu, pluss i dag mindre kjente navn som Jean-Bedel Bokassa, den kongolesiske diktatoren som med jevne mellomrom slo i hjel skolebarn i chintzkledde rom i sitt palass.

York er ikke arkitekturkritiker, men stil- og trendanalytiker, og det er antakelig det som gjør at han kan løfte fram hver eneste absurde detalj i disse hjemmene og vurdere dem. Han tar blant annet en nærmere titt på Saddams palass med dets skamløse portaler omgitt av ørner i marmor. I sine «safe houses» lot Saddam utføre store muralmalerier, og i de banale dragene og jomfruene finner York ledetråder til diktatorens voldtektsfantasier. Ugandas fordums diktator Idi Amin gjorde seg skyldig i de mest reddsomme gjerninger, mens hans hjem, med sine veltrimmede gressplener og hekker, i grunnen vitner om en «sovebymentalitet», ifølge York. Og Imelda Marcos lyktes med kunststykket å innrede sitt soverom med ekte antikviteter, og likevel skape en look som fikk dem til å se ut som billige reproduksjoner.