Nyheter
Det vanskelige tilbygget
Det er 14 år siden jeg var aktivt prosjekterende arkitekt med byggeoppgaver i størrelsesorden opp til 5000 m2. Nå er jeg pensjonist med en viss virksomhet som uavhengig rådgiver. Men med sivilarkitekts kompetanse mente jeg det var forsvarlig å bistå en av familiens nevøer med å prosjektere et lite tilbygg til en tomannsbolig og utarbeide melding til plan- og bygningsmyndighetene om dette.
24. april 2007
Jeg har ikke sentral godkjenning i henhold til GOF og heller ikke lokal godkjenning i noen av kategoriene SØK, PRO, KPR, SAM, UTF eller KUT (og lider under forkortelsenes tyranni). Imidlertid vurderte jeg prosjektets størrelse til å være en kurant meldingssak, dvs. at det skulle ikke være behov for å søke om tillatelse eller godkjenning.
Tilbygget ble prosjektert og melding innlevert. Det er et ca. 12 m² karnapp til 1. etasje med veranda for 2. etasje på taket, det hele med eksisterende fremskutt del av betong underetasje/kjeller med flatt tak som fundament. Prosjektet medfører en økning i bebygget areal (BYA) på ca. 0,5 m², og ligger godt innenfor alle rammer som settes i reguleringsplanen. Etter 16 uker (mot lovens krav om maksimalt tre uker) ble meldingen avvist fordi det ikke var tilbygg, men et påbygg. «Dersom saken ønskes gjenopptatt, må tiltaket innsendes på nytt som full søknad om tillatelse til enkle tiltak etter alle regler for ansvar og kontroll i byggesaker». Sic!
Jeg finleser på ny plan- og bygningsloven i et forsøk på å forstå avslaget, først § 93: «Tiltak som krever søknad og tillatelse. Følgende tiltak (...): Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg (...). Tillatelse etter første ledd er ikke nødvendig for tiltak som utføres i medhold av §§ 81, 85, 86a eller 86b. (...)»
I § 86a finner jeg: «Mindre tiltak på bebygd eiendom (...). Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser.»
Jeg må finlese forskrifter og ender opp med Saksbehandlingsforskriften (SAK): «§ 9. Mindre tiltak på bebygd eiendom. Som mindre tiltak etter pbl § 86a regnes: a) Oppføring av ett enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 50 m2. Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller. b) Oppføring av én enkelt frittliggende bygning som ikke skal nyttes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 70 m².
Bygningen kan oppføres i inntil én etasje og kan i tillegg være underbygget med kjeller. (...)»
Det avgjørende ordet – eller mangel på ord – er påbygg. Det er ikke nevnt som mulig mindre tiltak i det hele tatt, og vårt tilbygg til 1. etasje defineres av bygningsmyndighetene som påbygg til underetasje – mens tilbygg og påbygg i folkelig språk i høy grad er synonymer.
Dersom vi hadde prosjektert utvidelse med ny kjeller et annet sted på huset, utenfor eksisterende bebygget grunnflate, ville det gått greit som meldingssak – helt opp til 50 m² bruksareal (BRA). Og helt opp 70 m2 frittliggende nybygg på samme tomt kan aksepteres som meldingssak. Begge disse tenkte tilfellene ville hatt vesentlig større konsekvenser enn vårt tilbygg på den eksisterende, fremskutte underetasjen. Det er vel ikke å ta munnen for full å hevde at tilbygg og påbygg ikke møter «likhet for loven».
Fordi saken allerede hadde tatt meget lang tid, ba jeg pr. e-post om plan- og bygningsetatens råd i valg mellom de mulige alternativene jeg så for å føre saken videre så effektivt som mulig:
1. Søke om byggetillatelse for enkelt tiltak (som allerede forlangt).
2. Søke om dispensasjon fra kravet om søknad.
3. Anmode om at etaten omgjør sitt vedtak.
Etter nye fire uker (riktignok inklusive julen) kom svaret: «Den problemstillingen du beskriver er en problemstilling vi ofte møter. Vi har blant annet drøftet den med representanter fra KRD. Vi har kommet frem til at vi ikke kan behandle disse tiltakene som melding, men som enkle tiltak. Du må derfor sende inn tiltaket som enkle tiltak etter PBL § 95b.» I stedet for meldingen på et to-siders skjema har jeg nå (etter en runde med jakt på de riktige skjemaene og veiledningene) skrevet søknad om tillatelse til enkelt tiltak med én side, opplysning om ytre rammer på tre sider, én side søknad om ansvarsrett for SØK og PRO i klasse 1, og to sider søknad om lokal godkjenning, til sammen syv sider skjema med opp til fire gangers repetisjon av likelydene opplysninger som et vesentlig innslag. I tillegg må syv naboer varsles påny og ny saksbehandlingsstid imøteses – uvisst hvor lang. Og det ser ut til at gebyrene godt og vel dobles.
Det som i utgangspunktet skulle være en hyggelig familiær hjelpsomhet basert på lang og forholdsvis solid faglig erfaring, er via lov, forskrifter og etat omdannet til noe nære en pest og plage. Og jeg skjønner hvor fristende det er å bygge ulovlig – og håpe på tilgivelse i stedet for tillatelse. I den grad ulovligheten blir oppdaget, da.
P.S.
Og så lurer jeg på hva det betyr for språket at man anmodes om å sende inn tiltaket. Jeg nøyer meg med å sende inn søknaden.
Tilbygget ble prosjektert og melding innlevert. Det er et ca. 12 m² karnapp til 1. etasje med veranda for 2. etasje på taket, det hele med eksisterende fremskutt del av betong underetasje/kjeller med flatt tak som fundament. Prosjektet medfører en økning i bebygget areal (BYA) på ca. 0,5 m², og ligger godt innenfor alle rammer som settes i reguleringsplanen. Etter 16 uker (mot lovens krav om maksimalt tre uker) ble meldingen avvist fordi det ikke var tilbygg, men et påbygg. «Dersom saken ønskes gjenopptatt, må tiltaket innsendes på nytt som full søknad om tillatelse til enkle tiltak etter alle regler for ansvar og kontroll i byggesaker». Sic!
Jeg finleser på ny plan- og bygningsloven i et forsøk på å forstå avslaget, først § 93: «Tiltak som krever søknad og tillatelse. Følgende tiltak (...): Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg (...). Tillatelse etter første ledd er ikke nødvendig for tiltak som utføres i medhold av §§ 81, 85, 86a eller 86b. (...)»
I § 86a finner jeg: «Mindre tiltak på bebygd eiendom (...). Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser.»
Jeg må finlese forskrifter og ender opp med Saksbehandlingsforskriften (SAK): «§ 9. Mindre tiltak på bebygd eiendom. Som mindre tiltak etter pbl § 86a regnes: a) Oppføring av ett enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 50 m2. Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller. b) Oppføring av én enkelt frittliggende bygning som ikke skal nyttes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 70 m².
Bygningen kan oppføres i inntil én etasje og kan i tillegg være underbygget med kjeller. (...)»
Det avgjørende ordet – eller mangel på ord – er påbygg. Det er ikke nevnt som mulig mindre tiltak i det hele tatt, og vårt tilbygg til 1. etasje defineres av bygningsmyndighetene som påbygg til underetasje – mens tilbygg og påbygg i folkelig språk i høy grad er synonymer.
Dersom vi hadde prosjektert utvidelse med ny kjeller et annet sted på huset, utenfor eksisterende bebygget grunnflate, ville det gått greit som meldingssak – helt opp til 50 m² bruksareal (BRA). Og helt opp 70 m2 frittliggende nybygg på samme tomt kan aksepteres som meldingssak. Begge disse tenkte tilfellene ville hatt vesentlig større konsekvenser enn vårt tilbygg på den eksisterende, fremskutte underetasjen. Det er vel ikke å ta munnen for full å hevde at tilbygg og påbygg ikke møter «likhet for loven».
Fordi saken allerede hadde tatt meget lang tid, ba jeg pr. e-post om plan- og bygningsetatens råd i valg mellom de mulige alternativene jeg så for å føre saken videre så effektivt som mulig:
1. Søke om byggetillatelse for enkelt tiltak (som allerede forlangt).
2. Søke om dispensasjon fra kravet om søknad.
3. Anmode om at etaten omgjør sitt vedtak.
Etter nye fire uker (riktignok inklusive julen) kom svaret: «Den problemstillingen du beskriver er en problemstilling vi ofte møter. Vi har blant annet drøftet den med representanter fra KRD. Vi har kommet frem til at vi ikke kan behandle disse tiltakene som melding, men som enkle tiltak. Du må derfor sende inn tiltaket som enkle tiltak etter PBL § 95b.» I stedet for meldingen på et to-siders skjema har jeg nå (etter en runde med jakt på de riktige skjemaene og veiledningene) skrevet søknad om tillatelse til enkelt tiltak med én side, opplysning om ytre rammer på tre sider, én side søknad om ansvarsrett for SØK og PRO i klasse 1, og to sider søknad om lokal godkjenning, til sammen syv sider skjema med opp til fire gangers repetisjon av likelydene opplysninger som et vesentlig innslag. I tillegg må syv naboer varsles påny og ny saksbehandlingsstid imøteses – uvisst hvor lang. Og det ser ut til at gebyrene godt og vel dobles.
Det som i utgangspunktet skulle være en hyggelig familiær hjelpsomhet basert på lang og forholdsvis solid faglig erfaring, er via lov, forskrifter og etat omdannet til noe nære en pest og plage. Og jeg skjønner hvor fristende det er å bygge ulovlig – og håpe på tilgivelse i stedet for tillatelse. I den grad ulovligheten blir oppdaget, da.
P.S.
Og så lurer jeg på hva det betyr for språket at man anmodes om å sende inn tiltaket. Jeg nøyer meg med å sende inn søknaden.
Ill.: Hans Jacob Hansteen