Nyheter
Det nye London
I Londons finansdistrikt, The City of London, har det i de seneste årene pågått en forvandlingsprosess. Innimellom de gamle finansieringsinstitusjonenes hovedkontorer i nyklassisistisk og nygotisk stil har det skutt opp den ene nye og ekstravagante bygning etter den andre. Mest spektakulær er unektelig Foster and Partners «The Gerkhin» («sylteagurken»), som raskt har blitt et symbol for området.
2. juni 2004
The City of Londons nye ansikt er nå tema for en stor utstilling som vises på Broadgate. I utstillingen inngår både store og små prosjekt som er gjennomført de siste årene, men kanskje spesielt interessant er det at utstillingen også rommer en forhåndsvisning av prosjekter som snart skal realiseres, som Richard Rogers Partnerships ennå udøpte bygning på 122 Leadenhall Street og Nicholas Grimshaws «The Minerva Building».
Sett i et lengre perspektiv er det overraskende hvor fort denne utviklingen har gått og hvordan holdninger til ny arkitektur har endret seg. For 20 år siden, da The Lloyds Building og Broadgate-komplekset ble oppført, utløste det en proteststorm. De aktuelle arkitektene ble uthengt i mediene som tilnærmete terrorister og landsforrædere som var ute etter å ødelegge landets kulturarv, og den debatten skjøt ytterligere fart da Prins Charles blandet seg inn i ordskiftet og stilte seg på tradisjonalistenes side.
Men rundt ‘96-’97 begynte holdningene å dreie til fordel for den nye arkitekturen. En del pekte på Frank Gehry-Guggenheim-Bilbao-effekten, andre på den da nye Blair-regjeringen, som med sin PR-giv «Cool Britannia» omfavnet alt som den oppfattet som nytt, ungt og trendy. Uansett løsnet proppen i systemet. Det betyr ikke at det gamle City of London er i ferd med å utraderes. Mange av de gamle bygningene i området er listeført av English Heritage, og utstillingen viser også hvordan de nye prosjektene tilpasser seg de eksisterende omgivelsene, f.eks. gjennom på elegant vis å kommentere linjene i smug som har eksistert her siden middelalderen.
Utstillingen vises t.o.m. 2. juli i Finsbury Avenue Square, Broadgate, London. Utstillingen har også en fyldig hjemmeside: www.newcityarchitecture.com
Sett i et lengre perspektiv er det overraskende hvor fort denne utviklingen har gått og hvordan holdninger til ny arkitektur har endret seg. For 20 år siden, da The Lloyds Building og Broadgate-komplekset ble oppført, utløste det en proteststorm. De aktuelle arkitektene ble uthengt i mediene som tilnærmete terrorister og landsforrædere som var ute etter å ødelegge landets kulturarv, og den debatten skjøt ytterligere fart da Prins Charles blandet seg inn i ordskiftet og stilte seg på tradisjonalistenes side.
Men rundt ‘96-’97 begynte holdningene å dreie til fordel for den nye arkitekturen. En del pekte på Frank Gehry-Guggenheim-Bilbao-effekten, andre på den da nye Blair-regjeringen, som med sin PR-giv «Cool Britannia» omfavnet alt som den oppfattet som nytt, ungt og trendy. Uansett løsnet proppen i systemet. Det betyr ikke at det gamle City of London er i ferd med å utraderes. Mange av de gamle bygningene i området er listeført av English Heritage, og utstillingen viser også hvordan de nye prosjektene tilpasser seg de eksisterende omgivelsene, f.eks. gjennom på elegant vis å kommentere linjene i smug som har eksistert her siden middelalderen.
Utstillingen vises t.o.m. 2. juli i Finsbury Avenue Square, Broadgate, London. Utstillingen har også en fyldig hjemmeside: www.newcityarchitecture.com
To nykommere i Europas finansielle sentrum: t.v. 122 Leadenhall Street (prosjektert), arkitekt Richard Rogers Partnership, t.h. Foster and Partners «The Gerkhin».