Arkitektnytt

I disse koronatider utviser musikere verden over sin kreativitet, med strømmekonserter fra stuer, kjøkken og soverom. Her hjemme er Facebook-initiativet Brakkesyke 2020 blitt et fenomen som har overgått alles forventninger, og som viser at musikkens mulighetsrom ikke nødvendigvis begrenses av de fysiske omgivelsene. Slik ble også musikkspalten fra Arkitektnytt 3/20 litt ekstra aktuell:

Det velbrukte uttrykket «this is where the magic happens» tilskrives ett av medlemmene i guttegruppen New Kids on the Block, Joey McIntyre. Foran tv-kameraene, med et aldri så lite sleskt glis, sprang han opp dørene til det luksuriøse soverommet, betalt av hylende tenåringsfans. Frasen, som fort ble et slagord for tv-programmet MTV Cribs, der musikkkjendisene åpnet sine dører på begynnelsen av 2000-tallet, er i dag blitt en plump salgssetning, gjerne ytret av en artig eiendomsmekler foran nervøse førstegangskjøpere. Med litt flaks skal du få plass til 80 centimeter Ikea-springfjærmadrass der inne. Muligens et vannglass. 

Soverom har en kort historie blant mennesker med vanlig boligstandard i Norge, heter det i forskningen. Først etter annen verdenskrig ble det vanlig med treromsleiligheter, og barnerom til hvert av avkommet ble gjengs først på 1980-tallet. Husbanken regulerte, og en standardleilighet skulle være på «tre rom, 80 kvm og innskuddet skulle ikke være høyere enn 20 prosent av en industriarbeiders årslønn», står det i en rapport om bo- og boligkvalitet utarbeidet av NAL og Arkitektbedriftene i 2017. Nedslående nok slo rapporten videre fast at «i dag er denne målsettingen for mange bare en fjern drøm». Samtidig viser tall fra byggevarebransjen at soverommet er nordmenns første prioritet når det pusses opp. Aller helst i hotell-farger. 

Under Venezia-biennalen i 2018 ville Beatriz Colomina, arkitekturteoretiker og professor ved Princeton, vise hvordan sengen og soverommet er blitt en ny og annerledes arena. Bak en oransje skapdør i den nederlandske paviljongen åpnet utstillingen «Bed-In» seg, en tidsreise til mars 1969, nærmere bestemt en gjengivelse av hotellrom 902 ved Amsterdam Hilton Hotel, slik John Lennon og Yoko Ono forlot det etter sitt PR-event i fredens navn, «Bed-In for Peace». Øyeblikket som, ved å invitere verden opp i sin seng, markerte «slutten på privatlivet», ifølge Colomina. Sengen som et stykke unik horisontal arkitektur i de sosiale mediers tidsalder, et sted, ikke bare for søvn og reproduksjon, men også for ... jobb. 

De beste eksemplene finner man (som alltid) i musikken. Og ikke bare John & Yokos innspilling av singelen «Give Peace a Chance» i suiten på La Hotel Reine Elizabeth i Montreal under et tilsvarende stunt for fred. Fra siste halvdel av 2010-tallet har en helt ny generasjon soverommusikere vokst frem mellom springfjærene. «Med én laptop, to Instagram-kontoer og hjertet i hånda,» som en kollega formulerte det. En ung gjeng som hverken skiller privatliv fra artistisk uttrykk i særlig grad, arbeid fra fritid, eller som tar seg tiden til å vente på at boligdrømmen skal gå i oppfyllelse. Soveroms-popen, eller bedroom pop, er muligens en litt ullen sjanger, et begrep artistene selv ikke alltid vil ha klistret på seg, men som likevel har et fellestrekk: Den stammer fra soverommet. 

Flere elementer spiller inn. I strømmingens tidsalder tjener ikke lenger artistene penger på innspilt musikk, budsjettene til kostbare studioer og medhjelpere er skrumpet inn. Samtidig tillater stadig billigere teknologi alle som vil å lage og produsere musikk, i enkelte tilfeller på din egen, lille telefon. Til eksempel ble Lady Gagas monster-hit «Poker Face» i hovedsak mikset på den svenske produsenten RedOnes laptop-høyttalere. Veien fra hoder og hjerter til ferdig produkt hos lytterne går svimlende fort, og det gjør noe med musikkens uttrykk. Soveromspop er upolert, selvlagd og uhøytidelig. Usminket, men fargesterk. 

Og muligens er det våre slepphendte soveromstandarder som gjør oss til best i klassen? Norske soveromartister som Okay Kaya, Jakob Ogawa, Boy Pablo og Girl in red er i ferd med å erobre verden. Sistnevnte er allerede booket til den prestisjetunge Coachellafestivalen i USA, alle opplever metervis med skryt i norsk og internasjonal presse. Musikk som snurrer rundt med markedsmekanismene og gjør et begrenset (arkitektonisk) spillerom til en styrke, ikke til en hemsko. Ren magi. 

«Windows open, I can feel the breeze / But we're safe here, under the sheets,» synger 21 år gamle Girl in red fra soverommet hjemme i Horten. Så før du i malingsbutikken vurderer lively red, humble yellow eller trendfargen blått, tenk heller på hvor du skal få plassert mikrofonene.