– Det lønner seg
Hun ivaretar kulturarven, og med det bygninger av historisk verdi. Nå har riksantikvar Hanna Geiran skaffet seg tall på at bevaring også gir best klimaresultat.
Fakta
Riksantikvarens rapport «Grønt er ikke bare en farge – Bærekraftige bygninger eksisterer allerede» er utarbeidet av Sintef, under prosjektet «Kartlegging av gjennomførte klimaberegninger på eksisterende bygg», som ble igangsatt av Riksantikvaren i oktober 2019.
Sintef-rapporten inneholder en systematisk litteraturgjennomgang av publikasjoner om livssyklusanalyser for eksisterende bygninger, fra Norge og internasjonalt.
Rapporten inneholder også en kvantitativ analyse av tolv norske og elleve internasjonale casestudier.
Nylig la Riksantikvaren fram rapporten «Grønt er ikke bare en farge – Bærekraftige bygninger eksisterer allerede», produsert av Sintef. De har kartlagt hvordan rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger påvirker miljøet.
Svaret er at potensielle miljømessige gevinster ved rehabilitering og oppgradering er store når man gjenbruker bygninger, sammenliknet med å rive og bygge nytt.
– Det manglet kunnskap
Riksantikvar Hanna Geiran mener rapporten ikke bare er viktig for de som jobber innen bevaringsfeltet, men interessant for alle sektorer, fordi alle har et ansvar for å bidra til å redusere klimagass-utslippene.
– Flere har pekt på at det manglet kunnskap, særlig om eksisterende bygninger og hvordan bevaring kan bidra i et klimaperspektiv, sier hun.
Fakta om lønnsomhet
Riksantikvaren er for tiden i ferd med å lage en klimastrategi hvor Sintef-rapporten inngår som en viktig del. Konklusjonene fra rapporten er også viktige opp mot FNs bærekraftmål, fordi flere av FN-målene er relevante når det gjelder potensialet i eksisterende bygg, ifølge Geiran.
– Vi tror både rapporten og den overordnede klimastrategien er interessant for arkitektbransjen, som for øvrig har vært tidlig ute og opptatt av det grønne skiftet lenge.
Sintef-rapporten er viktig fordi den gir klarere fakta på hva som lønner seg, ifølge Geiran. Men først når den helhetlige klimastrategien er på plass, vil hun si mer om hva andre kan gjøre helt konkret.
– Vi får se hvordan det følges opp. Men vi tror at byggeindustrien og beslutningstakere kommer til å være interessert.
Geiran mener NAL er særlig viktige opp mot arkitektbransjen.
– Det at de er interessert i det grønne skiftet, er viktig for oss. Vi samarbeider gjerne med dem om hvordan rapporten kan tas videre.
Energisparing versus bundne utslipp
– Hva slags nybygg har dere vurdert opp mot bevaring? Hva med plusshus for eksempel, lønner det seg å bevare gamle bygninger sammenliknet med det?
– Det er ikke helt sort og hvitt, det kommer an på tiltakene. Den positive effekten av plusshus ligger langt fram i tid, fordi det tar lang tid å utligne utslippene fra byggeprosessen, sier Geiran.
Hun forklarer med et enkelt eksempel hvordan effekten av rehabilitering er raskere.
– Å skifte vindu er typisk noe som kan gi god energisparing. Men det vi kaller de bundne utslippene kan være høyere når man skifter til nytt, enn om man beholder og setter i stand det gamle vinduet.
Rapporten viser at rehabilitering som oftest er bedre i et 30-årsperspektiv, mot 2050, siden det kan ta alt fra ti til 80 år før et nybygg utlikner klimagassutslippet fra byggeprosessen, forklarer Geiran. Den positive effekten av rehabilitering versus nybygging avhenger av alt fra type tiltak til materialvalg.
– Man må ha med alle poster for å få gode nok og helhetlige regnestykker.
Men hovedkonklusjonen er at det lønner seg å rehabilitere, ifølge riksantikvaren. For å oppnå FNs klimamål, peker hun derfor på bevaring av bygninger som en viktig del av løsningen.
– Samtidig får vi en ekstra gevinst ved at vi beholder byer og tettsteders identitet og særpreg. Bevaring av bygninger er dermed bærekraft i ordets rette forstand, sier hun.
