Arkitektnytt

En av workshop'ene var Green Fairytales. I samarbeid med British Council og landskapsarkitekt Eelco Hooftman gressla vi Ankerbrua som strekker seg over Akerselva. Vi har også gjennomført to større prosjekter. Høsten 2005 konsentrerte vi oss om Oslo og utvikling av en fjordtrikk i bylandskapet, og i vår gravde vi oss dypt inn i det postmoderne USA.

Kompleks oppgave
Med Post-Fordist Public Works: Landscape Urbanism and Detroit´s Disabitato introduserte gjesteprofessor Charles Waldheim oss for det USA der utflytting av industri og vedvarende effekter av en global økonomisk transformasjon lyser igjennom. En by som sliter med nettopp dette er Detroit. Motown og masseproduksjonens fødested ble vår tomt. Her er «shrinking city»-fenomenet svært tydelig, og byen er blitt en skygge av sine beste dager. Høy arbeidsledighet, fattigdom og mye kriminalitet har manifestert seg i flere tiår, og skapt et utrolig dårlig rykte der media fremstiller Detroit som det verste Nord-Amerika har å by på. Men det skjer også mye positivt, som «bottom up»-strategier, der lokalbefolkningen selv skaper nye muligheter og aktiviteter.

Detroit byr på et fantastisk, men komplekst utgangspunkt for oppgaven, som bestod i å bygge opp en ny strategi for Detroit med både økonomiske og økologiske dimensjoner. Konseptet består i å bruke landskapet som en modell for urban utvikling, der studentenes prosjekter skal være finansielt selvforsynt, regne med en minskende befolkningstetthet og kapital, gjøre seg kjent med områdets forurensing, og til sist å forskyve oppfatningen av tomten fra tap og forfall, og aktivere den til en form for produktiv offentlig bruk. Vi begynte med å utrede informasjon om Detroit, Michigan State, Nord-Amerika og andre referanser innen økonomi og kultur, økologi og miljø, og mye av dette har ligget som basis for våre individuelle prosjekt.

Landskap som katalysator
Det er en stor utfordring, ikke bare i USA, men også her i Europa, hva vi skal gjøre med de store tomrommene som oppstår når det blir mer attraktivt å flytte ut av byen enn inn. Å bruke disse voidsene til å skape en selvstendig økonomi ved hjelp av landskap og økologi må være en av de store oppgavene landskapsarkitekter står foran. Å bli introdusert til dette temaet under studietiden var en fantastisk mulighet, der vi som studenter løste oppgavene ulikt. Noen jobbet med den tildelte tomten og skapte våtmark som samtidig fungerte som et offentlig renseanlegg, eller søppeldynge som også var et offentlig landskap, mens andre brukte de mindre områdene mellom boliger og skapte et nytt landskap. Felles for alle var at vi jobbet med landskapet som et medium for å katalysere økonomisk vekst og sterkere offentlige rom.