Det er mye mellom stol og bruker
I sin bok Design mellom stoler har Svein Gusrud samlet kunnskap og erfaringer fra sitt pedagogiske og profesjonelle liv som designer og satt dette inn i et tverrfaglig, samfunnsmessig og historisk perspektiv.
FAKTA SVEIN GUSRUD
Han er født i 1944 og er professor ved Kunsthøgskolen i Oslo, KHiO, hvor han har undervist i møbeldesign siden 1979. Han har sin utdanning fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, SHKS, som interiørarkitekt med møbelstipend som etterutdanning
Han har kombinert lærergjerningen med virke som møbeldesigner. Som en av designerne i Balans-gruppen er han tildelt Jacobprisen og SAS Eksportpionerpris. Han har fått Merket for god design fem ganger; for Balans Activ, Rectangle, Sevilla, Savo Ikon og kontorserien Hexagon. Han vant UDs konkurranse om stol til den norske paviljongen på Expo-92 i Sevilla og fikk delt førstepremie i Hov/Dokkas jubileumskonkurranse
Han er initiativtager til workshops og møbelutstillinger i inn- og utland, og startet nylig det designrelaterte ferdigvarefirmaet FurnArt i Sykkylven sammen med kollega Svein Asbjørnsen
Den abstrakte tittelen sier noe om det imaginære feltet mellom produkt og bruker. Design er et abstrakt begrep som blir mye misbrukt; det er for eksempel misvisende å bruke «designmøbler» om tidstypiske møbler som om det skulle dreie seg om en ny stilretning. Det er for øvrig minst 500 ulike seriøse designprofesjoner i verden i vår tid, noe som ytterligere vanskeliggjør analyser.
God design
Forfatteren har likevel i internasjonale fora minnet om at god design skal fungere og virke etter hensikten og at den skal tilfredsstille brukernes fysiske, intellektuelle og følelsesmessige behov samt speile regional opprinnelse. Han hevder også at markedsføringen av god design skal reflektere sosiale, økonomiske og økologisk bærekraftige kvaliteter i en internasjonalt forpliktende sammenheng.
For å definere hva som er god design, må vi ta stilling til både hva som er god funksjon og god form. I designmessig sammenheng er det uansvarlig å vektlegge kun en av delene, all den stund det er kombinasjonen som utgjør et overordnet hele, som ivaretar både fysiske og emosjonelle behov. Designere bør være både objektive og subjektive – og design er subjektiv som kunst og objektiv som vitenskap, understreker forfatteren og viser sågar egen og andres kunst i form av skisser og akvareller i boken. For møbeldesignere består oppgaven blant annet i å konseptualisere og beskrive produkter som er ment å brukes i en overordnet romlig sammenheng. Møbler er små i størrelse, men har stor betydning for folks dagligliv.
Mange hensyn
Bruksområdene er knyttet opp mot rom for interiørarkitekter og arkitekter, mot ergonomi for fysioterapeuter og ergonomer og mot masseproduksjon for produsenter. Med fokus på rommet, på behandling av volumene, er det derfor naturlig for mange interiørarkitekter å utvikle spesialtilpasset, skreddersydd design i spesielt krevende prosjekter. Sterke ønsker om en velfungerende helhet som man ikke klarer å løse med markedets produkter, er gjerne motivasjon både hos den prosjekterende og oppdragsgiveren.
Svein Gusrud har satt seg selv, sine egne produkter og de miljøer som har inspirert ham som designer i bakgrunnen, og tatt et bredt grep som fagbokforfatter. Det dreier seg da også om et FOU-prosjekt ved KHiO, med støtte fra bl.a. Lærebokutvalget for høyere utdanning og NIL. Det sier seg selv at utdanning dermed er blitt et av hovedtemaene i boken. Det gis en oversikt og gjennomgang av designutdanningene i Norge, med hovedvekt på møbel- og andre former for industridesign.
Kunsthøgskolene gir landets høyeste utdanninger innenfor sine fagområder, fra 2003 organisert som treårig bachelorstudium og toårig masterstudium. For opptak i NIL kreves mastergrad eller tilsvarende dokumenterte kvalifikasjoner.
«Både yrkesutøvere, og især studenter, trenger større tverrfaglig orientering, bedre og bredere designmessig samtidsorientering samt trening i konseptuell tankegang.»
Det startet med kunst
I Bergen ble den første tegneskolen, Harmoniens tegneskole, startet allerede i 1772. Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, SHKS, ble opprettet i 1818 som landets første institusjon for kunstutdanning. I 1996 ble de to norske kunsthøgskolene etablert. Kunsthøgskolen i Bergen, KHiB, er en sammenslåing av Statens høgskole for kunsthåndverk og design og Vestlandske kunstakademi. Skolen gir designutdanning ved Seksjon for interiørarkitektur og møbeldesign og ved Seksjon for visuell kommunikasjon. Årlig kan 12 studenter tas opp ved hver seksjon.
Kunsthøgskolen i Oslo, KHiO, er en sammenslåing av SHKS, Statens kunstakademi, Statens balletthøgskole, Statens operahøgskole og Statens teaterhøgskole. KHiOs bibliotek utgjør for øvrig landets største og eldste samling innenfor fagområdene kunsthåndverk og design. Skolen gir designutdanning ved Fakultet for design, som er delt i studieretningene visuell kommunikasjon, kles- og kostymedesign, interiørarkitektur og industrirettet møbeldesign. Til sistnevnte studier tas det årlig opp 12 studenter som tilbys valg mellom interiørarkitektur og møbeldesign fra tredje bachelorår og videre i mastergradsstudiet.
En sammenligning av antall søkere i forhold til antall disponible studieplasser viser at designfagene er noen av de mest populære utdanningstilbudene for tiden. Det er behov for flere profesjonsutøvere med den lengste utdanningen, og antallet norske designstudenter i utlandet stiger. Det etableres stadig nye designrelaterte studievalg ved tekniske høgskoler i Norge. Gjennom mange år har designutdanninger på universitets- og høgskolenivå søkt departementet om utvidelse uten å få gjennomslag.
Ikke bare er det hittil få bøker som samlet tar for seg norsk designhistorie, og da særlig møbelhistorie. Det er også lite norsk litteratur som behandler innredning og møbeldesign som vekselvirkning mellom fagmiljøer og den etablerte samtid. Design mellom stoler er et viktig bidrag til dokumentasjon og tydeliggjøring av et norsk ståsted ut fra et særegent historisk verdigrunnlag – med fokus på denne vekselvirkningen.
Med oppmerksomhet som fortjent, bør boken også kunne fremme økt satsing på masterstudiene. Behovet er stort.
«Det er praktiserende designere som bør lage teorier i samtiden for fremtiden, og ikke teoretikere som skal lansere nytolkninger av fortiden.»
