Arkitektnytt

Morten Klokkersveen fra arrangementskomiteen geleidet publikum gjennom dagen – akkompagnert av såpebobler. Først ut av foredragsholderne var Jan Arvid Kristengård fra Larvik kommune. Han ga et innblikk i forvandlingen byen har gjennomgått de siste ti årene. Den har først og fremst dreid seg om kulturutvikling, hvor endring av befolkningens holdninger til egen by har vært en viktig del av prosessen.
At det har gitt resultater, kunne Larviks ordfører, Øyvind Riise Jensen, bekrefte. Han fortalte engasjert om den temporære byparkens tilblivelse i indre havn, der ferjeleiet for kort tid tilbake hadde ligget. Etter grundig planlegging ble parken bygget på dugnad i løpet av 48 timer.

– Det er viktig med eierskap, mente Riise Jensen.

Maren Hersleth Holsen fra NAL Ecobox reflekterte over bærekraftighet i landskapsarkitekturen, og hvilke aspekter det berører filosofisk og på plan- og detaljnivå. Holsen røpet også at Ecobox nå arbeider for å få til en «startpakke» i kretsløpsplanlegging for landskapsarkitekter.

Pressen bevisstgjør

Konstituert ansvarlig redaktør Terje Svendsen og journalist Kjersti Bache fra Østlandsposten fortalte om hvordan media kan påvirke utvikling av byer og tettsteder.

– Som arena for meninger har avisene en viktig rolle som aktør i byutvikling, hevdet Svendsen.
Bache viste en rekke eksempler på hvordan pressen kan bidra til bevisstgjøring hos politikere, utbyggere og folk flest. Journalistens klare oppfordring til landskapsarkitekter er å tipse media om interessante prosjekter, og da gjerne mens de fremdeles er underveis i prosessen.

Kristine Jensen fortalte om hvordan rekonstruksjon av bylandskap bør bidra til å forstå byens opprinnelige funksjon og strukturer. Hun presenterte prosjekter fra egen tegnestue i Århus, deriblant Prags Boulevard. Her er løse stoler satt ut slik at folk selv kan bestemme hvor og hvordan de skal sitte. Jensen er ikke redd for det flyktige i landskapsprosjekter. – Muligheten for at noe kan forsvinne, gir også muligheten til å passe på noe.

– Det vi gjør handler om å forbedre livskvalitet, fortalte Lin Christina Skaufel fra Gehl Architects med base i København. Hun forklarte hvordan kontoret betrakter arbeidet de gjør som software og hardware, henholdsvis arbeid med det kulturelle og det bygde.

Skaufel mente at det er viktig å teste ut ideer gjennom pilotprosjekter, og viste til asfaltmaling som temporært virkemiddel i et prosjekt på Broadway i New York. Historien om et prosjekt i Mexico by ga publikum innblikk i de store utfordringene det er å planlegge sykkelveier et sted hvor trafikksituasjonen er ekstrem og myke trafikkanter vises svært liten respekt. Skaufel påpekte her problematikken ved å ikke ha kontroll over egen tid i hverdagen.

Rikt påfyll

Det faglige programmets siste post var en vandring i Hammerdalen: Aina Aske fra Larvik museum og markedssjef i Treschow Fritzøe, Lisbeth Svanes, tok oss med til et tidligere lukket industriområde, som i dag omfatter museum, kontorer, kulturskole og lokaler for variert kunstnerisk virksomhet. Industriområdet har vært i kontinuerlig utvikling; bygningsmassen har blitt revet og bygget på opp gjennom historien. Med transformasjonen stoppes imidlertid denne prosessen.

– Hvor museale skal man være? spurte Aske.

Konferansens samlende budskap kan forstås som at det å gjøre noe enkelt, ikke betyr å ha lave ambisjoner. Og at noe som er bra, ikke nødvendigvis er påkostet. Men at det også kan være det, vitnet konferansens lukrative omgivelser om, lokalisert på et omstridt spahotell i strandkanten i Larvik sentrum. Mulighetene for å benytte fasilitetene samt å delta på festmiddag i delikate omgivelser, gjorde imidlertid at de fleste landskapsarkitektene glemte denne problematikken en stund, og til det fulle nøt arrangementet, som både ga rikt faglig og sanselig påfyll.

Påfølgende dag ble det holdt kontaktutvalgsmøte samme sted. Konferansens foredragsmateriell er å finne på landskapsarkitetur.no