Arkitektnytt

Uttalelse vedrørende "Designmanual for Oslo indre by"
Norske Landskapsarkitekters forening (NLA) takker for oversendelse av høringsutkastet til Designmanual for Oslo indre by. Vedlagt foreningens høringsuttalelse.

Innhold
Våre kommentarer er delt på to nivåer: De generelle kommentarene går på hele dokumentet. I de konkrete kommentarene henvises det direkte til de ulike kapitlene og delene. Til slutt er vår konklusjon med forslag til bearbeiding av den endelige manualen.

GENERELLE KOMMENTARER
Bakgrunn
"Designmanual for Oslo indre by" kommer etter 60 år med underskudd av estetikk i det offentlige byrom. For bortsett fra parkene i byen, havner dessverre Oslo på en av de siste plassene i Norden når det gjelder "identitet, kvalitet, helhet, mangfold, estetikk, drift og vedlikehold i våre fellesrom" som er de viktigste målsettingene for manualen.

Et felles ansvar også om vannet
70 % av alle bekker og elver ligger i rør innenfor Oslos byggesone. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune og Oslo Elveforum har arbeidet målbevisst med de historiske elvetraséene. OVA arbeider med bekkeåpningsprosjekter på flere steder i byen. Denne etaten bør også være inkludert i dette prosjektsamarbeidet.

Det trengs gode referanser for moderne og bærekraftig overvannshåndtering i indre by à la kanalen på Bjølsen studentby. Hovinbekkens åpning fra Økern til Gamlebyen er et stort infrastrukturprosjekt. Planen " Historiske elvetrasé" må inn i rapporten!

Tverrfaglig etat
Mange av etatene har vært med i dette arbeidet, men vi tror det trengs en omorganisering av etatene for å sikre denne helheten. Vi ønsker en polyteknisk etat for å ivareta det offentlige byrom, gjennom for eksempel en forlengelse og en formalisering av Hovedstadaksjonen, vedrørende skippertaket til 100-årsjubileet i 2005. Dette vil hindre at prosjektene blir "musespist" av de ulike etatene, at etatene motarbeider hverandre, samtidig som de private gårdeierne kunne samarbeide gjennom et sterkere offentlig/privat samarbeid (OPS).

Bykultur
I dag opplever vi at det er ingen som bryr seg og få engasjerer seg med hva som skjer i det offentlige byrom. Det må skapes et samfunn av "nabokjerringer", slik som vår tidligere statsminister formulerte det. Det er ikke mulig for én vanlig etat eller en superetat å holde byrommene i orden aleine. Det dreier seg om å pleie og utvikle en bykultur, der mange flere bryr seg. Da vil man holde våre offentlige byrom i orden og skape en sivilisasjon, der alle må bidra! Det må skapes en holdning for denne tankegangen gjennom fellesskapsløsninger, og der gårdeiere og butikkdrivere bidrar økonomisk. Dette organiseres best som et såkalt (BID) Business Improvement Districts, der næringslivet er representert, f.eks. modeller i Malmø, Washington eller New York.

Lay-out
Rapporten består av over 80 sider med tekst, referansefoto og kart. Det blir mye papir å bla i, for mange av sidene inneholder mange halvtomme sider med lite informasjon. Designmanualen burde framstilles som en mer kompakt, innbundet bok, slik at den blir lettvint å bruke.

Språk
Generelt glir språket i rapporten ganske lett og utvungent, men de ulike kapitlene er blitt ujamne og har fått ulik grundighet av behandling, siden avsnittene er skrevet av ulike forfattere. Temaet er både lærerikt og interessant, men vi ønsker oss en strammere redigering av noen av kapitlene.

Illustrasjoner
Kartene er som regel bra, men det hadde vært fint å kunne lese gatenavnene på for eksempel de radiære gatene.
Indre by skal også omfatte området mellom Gjøvikbanen og Grenseveien, slik at Gladenga, Ensjø og Helsfyr må inkluderes i alle kartene!

Foto
Rapporten trenger bedre og nyere foto fra Oslo 2006 og aktuelle referanser. Vi savner foto fra ulike typer gater og byrom. Hvor er de nye brusteinsgatene fra Hovedstadsaksjonen blitt av? Vi savner vegetasjonsbilder av bytrær, hekker og klatreplanter. Det bør være undertekst på fotografiene med sted, tid, eventuelt motiv og fotograf.

KONKRETE KOMMENTARER TIL INNHOLDET
Innholdsoversikt
Navn på overskifter i innholdsoversiktene stemmer ikke alltid med overskriften i kapitlene.

Kapittel A
"Hovedstruktur og identitet" er en analyse av indre bys byrom. Ut fra disse analysene fører prinsipper og premisser for opparbeiding av byrommene. Valg av bymøbler skal bygge opp om byens hovedidentitet.

A1. "Grøntstruktur og identitet" er et av de mest interessante kapitlene. Her får vi i realiteten en presis stedsanalyse av Oslos indre by med delvis ny informasjon om grønt- og kvartalstruktur.
A2 redegjør for de radiære hovedgatene, som er Oslos strøksgater. Vi foreslår at enda flere radiærer tas med i et mer finmasket nett. I tillegg til de radiære gatene, byens avenyer, kommer de sammenbindende ringgatene, eller boulevardene. Disse ringgatene bør også omtales. Vi savner en konklusjon: De ulike gatestrukturene framheves eller markeres innenfor utforming, designvalg og/eller grøntstruktur.

A3 presenterer et informativt kart over trikke- og busstraséer. Vi ser tydelig at bussrutene med letthet burde ha vært erstattet med trikkelinjer, som tilhører identiteten i indre by. Vi støtter forfatterne i at disse radiærer forsterkes som beplantede avenyer.

I A4 redegjøres det for hvorfor '80-tallets ambisiøse plan med PPG-møbler ble forlatt, og for hvordan utskiftinga kan skje i tre trinn, med eksemplene Olaf Ryes plass, Knud Knudsens plass og Ensjø som kasus. Vi er spesielt kritiske til vår nære historie. Er det helt sikkert at ingenting fra PPG-perioden skal bevares? Olaf Ryes plass og Knud Knudsens plass: nummerering i tekstforklaring og på kart stemmer ikke overens.

På s. 18 er et dårlig kart av Ensjø presentert. Det er utarbeidet et mye bedre kart for grønt- og blåstrukturen i regi av PBE. De tre eksemplene kan med fordel komprimeres i rapporten.

Kapittel B
redegjør for "Generelle kravspesifikasjoner for bygolv, vegetasjon og bymøbler". Her blir Oslos byromsidentitet forankret i 3 faktorer:
- byens grønne profil
- gjennomgående standard på bygolvet
- møbleringselementer med en særlig egenart.

B1 Målsettinger
Under B1.1 Identitet: Er målet å lage en Oslo-palett (en utvida PPG-palett)? Eller kan det utvikles egne paletter for de ulike delene av Oslo? For eksempel en Grünerløkka-palett, en Bjølsenpalett osv.

Under B1.4 Miljøkvalitet: Orden (vedlikehold) og vegetasjonsrikdom bør være opplista som viktige punkt for miljøkvalitet.

Under B1.5 Bærekraft: overvannet, byens elver og bekker bør omtales!

B2 Virkemidler
Vi savner den klassiske Ringerikesandsteinen som element i byparken, samt en omtale av Oslos tradisjon med bruk av grus på plasser og i parker. Vi venter i spenning på at Operaplassen skal få lys marmor, og bli noe helt annet enn vi har sett før.

Vi synes det er flott at det er utarbeidet en farge- og materialpalett for møbleringselementer. Imidlertid lurer vi på om ikke oppgaven med fargesetting av byrommene i en hel hovedstad er for stor og omfattende til å bli presentert på ett A4-ark?

Under 2.3 Farger: Hva er bakgrunnen for valget av fargene oker, rust og dyp rød? Vi savner en begrunnelse.

Kapittel C: Spesielle kravspesifikasjoner for bygolv, vegetasjon og bymøbler
Her blir bymøblene meget godt og grundig behandlet ned i den aller minste detalj, uten at bygolvets detaljering har fått oppmerksomhet. Innholdsmessig omtales bygolvet på 11 sider, vegetasjonen på 7 sider, mens bymøblene omtales på over 14 sider! Det er en ubalanse i vektlegging av bymøbler og bygolv. Her må det komme mer på byforming og bygolvdetaljer.

Brusteinsgatene
Byen må repareres og restaureres og ikke bare nyskapes, etter så mange års estetisk forfall. Etterkrigstida er definitivt over. Det offentlige byrom bør reflektere rikdommen i dagens samfunn og samtidig ta vare på det beste av historien.

Vi synes det er altfor tamt at bare "enkelte gater med gammelt dekke i buesatt smågatestein forutsettes dessuten rehabilitert antikvarisk". I Bergen er det bystyrevedtak på at alle gater i indre by skal ha natursteinsdekke. Dette burde også bli et mål for Oslo, særlig i den historiske bykjernen. Hvorfor er nesten alle brusteinsgatene i Oslo og i Østlandets byer ødelagt eller asfaltert over? De horisontale flatene må bli minst like viktig som de vertikale. Vi savner at Byantikvaren og alle etatene skal engasjere seg sterkere i bevaring, restaurering og tilbakeføring av Oslos gaterom, brusteinsgater og bytrær. Brusteinsgatene er en del av vår kulturarv.

Under kapittel C 1.1. må det også vises eksempel fra Hovedstadaksjonens brusteinsgater, og ikke bare ta med eksempler fra asfaltgater. Natursteinsdekkene introduserer skjønnhet, kvalitet og identitet i det offentlig byrom, akkurat som målsetningene i designmanualen etterlyser. Brusteinsgatene, etter noe tids slitasje, framstår som "steinparketter". De humaniserer det offentlig byrom og representerer europeisk kultur.

Gatehierarki
I kapittel C deles gatene i kjøregate (hovedgate og generell gate) og gågate, mens det i kapittel A omhandles radiære gater (avenyer) og de ringgående gater (boluevarder). For å gjøre innholdet lettere tilgjengelig, må det ryddes opp i begrepene, slik at kapitlene henger sammen.

Fortau
Vi synes det meget flott at fortauene skal ha granittplater og at natursteinfortauene blir en Oslo-identitet. Vi mener imidlertid at alle nye fortauer i indre by skal ha natursteinsdekker. Rester av Christianiafortauene med lisenner av Grorudgranitt, skal bevares og settes i stand.

C 1.2 Kanter
Byens kvartalslinjer beskrives av Oslokantsteinen, slik at fortauene danner sokler for kvartalene. Byen "består av rette linjer og konstante radier."

Gangfeltnedsenk bør omtales mer, og ta med krav/ønsker fra HC-forbundet. Nedsenk omfattes av både rennesteinen og fortauet i tillegg til selve nedsenkelementet. Nedramping eller nedsenk bør ha fall 1/14 etter ønske fra HC-forbundet.

Med en vis på 13 cm blir dette, med fratrekk av 2 cm i avrunding, ca 150 cm lengde.
Gatekryss med radius under 4 m innebærer at store kjøretøy må benytte kjøremåte B (dvs bruke motgående felt i krysset). Dette bør omtales.

C 1.3 Murer og konstruksjoner
Det er fint observert at bygårdenes trapper og trammer skal ha spesiell omsorg. Kanskje burde den røde grorud-granitten få en spesiell status for bevaring?

Under C1.3.2 Fortau: Hva menes her? Teksten bør være like konkret og direkte som under C3.

C2 Vegetasjon
Vi er glad for at strøksgatene og Kirkeveiringen er beplantede gater. Men vi ønsker mer! Ring 1 med Frederiks gate, Henrik Ibsens gate og Munkedamsveien må være med, som en indre, grønn ring. Videre bør fjordpromenaden ha en fjordallé helt rundt fra Frognerstranda til Bekkelaget. Vi er ikke enig i at "Oslo preges av grønne gater". Oslo preges av slitne asfaltgater uten gatetrær!

Vegetasjonen bør også omtale klatreplantene, buskene, hekkene, rosene, staudene og gressplenene. Oslo er også syrinenes og villvinens by!

Trærne (parktrær og gatetrær)
Bytrærne er kanskje en bys sterkeste identitet, siden folk blir glad i trærne. Intet annet element reflekterer årstidene og årenes gang som trærne. Det er litt for lett å hevde at gatene i Oslo generelt er for smale til bytrær, når det er viljen og kunnskapen om emnet som mangler. Bytrærne må regnes som en del av vår kulturarv.

En grundigere gjennomgang av bytrærnes viktighet som Oslo-identitet mangler. Blomstringen til hestekastanjene er åpenbar. Ingen europeisk by har så vakre kastanjetrær som Oslo! Og hva med de store almene som ruver en etasje over alle de andre trærne i parkene? Hvorfor er det ikke et eneste bilde av spisslønnens høstfarger i oktober? Hvor er bildene av de velvokste, hvite og svarte bjørkene en vinterdag på Birkelunden? Hva med piletrærne og svartorene langs Akerselva og Frognerstranda? Eller de lubne kvitpil-bukettene på Rådhusplassen? Oslo har flere flotte lindealléer, som for eksempel har fått nytt liv langs Karl Johans gate mot Studenterlunden. Vi trenger en beskrivelse av de velvokste svenskeasalene plantet i gullalderen av norsk byplanlegging. Aldri har de vært så vakre og majestetiske som nå.

Søyleeikene er blitt et varemerke og en tradisjon langs trikkelinjene, som også bildet fra Kirkeveien på side 62 viser, men ikke kommentert. Hva menes egentlig med "en samlet gatetrestrategi"? Dette burde være et sentralt tema i denne manualen!

Buskene
Vi savner en redegjørelse for at Oslo er syrinenes by, som en pendant til rhododendronen i Bergen. Friluftsetaten lanserte dette i forbindelse med Tøyen kulturpark.

Hekkene
De klipte hekkene av alperips er typiske i forhagene på Frogner og i nyklassisismens forhager på Ila, Torshov og Sagene. Dette er et viktig byformmessig element som bør omtales og illustreres.

Klatreplantene
Klatrevillvinen kler murer, knatter og bygårder skarlagenrøde i flere uker på høsten. Alle disse lignosene er typiske for byen!

Stauder og roser
Den nordiske sommeren reflekteres av de velvokste staudebeplantningene, og det er ingen ordentlig sommer uten roser. Vi savner kapitler om stauder og roser.

Plantekar
Det er designet og produsert nye oransjerikasser til Hovedstadsaksjonen. Den er satt i produksjon og er allerede blitt brukt flere steder i sentrum. Det er norsk design av Snøhetta AS og norsk produksjon. Ta heller bilder av den nye Oslokassa enn et katalogbilde fra Schiphol.
Hva menes med "en nøytral utforming"? Dette bør utdypes nærmere.

Teksten bør også ta for seg (eksotiske) utplantingstrær og -busker som kan være aktuelt i plantekasser, ikke bare sommerblomster.

Forhager
Det må være bilder av en forhage i Oslo og helst ikke en rhododendronpark i Bergen.

C3 Bymøbler
C3 har en komplett beskrivelse og er meget godt illustrert. Dette bør være standardene på de foregående C-kapitlene.

C 3.3 Masteprogram: teksten bør illustreres med bilde fra Kirkeveiringen med de nye kontaktledningsmastene. Her bør også andre master/stolper tas med: lyssignal og trafikkskilt. Eksempler på vellykket innfesting og koordinering av de ulike lys/signaler/skilt til færrest mulig stolper/master, slik målsettingen er. Finnes det gode eksempler?

C 3.4 Benker og sitteplasser: vi er enig i at de anbefalte benkene for Oslo sentrum ikke skal anbefales for Indre Oslo. Men hva anbefales egentlig benyttet?

KONKLUSJON
Temaene gate- og plassgolv, vegetasjon og møbler bør omtales med lik tyngde. Den ferdige boken bør være en beskrivende del der man tar for seg bakgrunn, innhold, analyser med mer (dette vil være den største delen), og deretter designmanualen. Designmanualen bør ha konkrete forslag til prinsippsnitt/detaljer, gjerne supplert med en farge-, material- og utstyrspalett. Denne delen bør være så kortfattet og konkret som mulig, slik at den er lett å anvende i konkrete byformingsprosjekter innenfor Oslo indre by.

Med hilsen