Arkitektnytt

Den nederlandske arkitekten og forfatteren Aat Vos kjenner Norge godt. Som innleid, kreativ guide har han blant annet vært med å skape det populære biblioteket på Tøyen og det mye omtalte prosjektet Ulstein Arena. På onsdag vender han tilbake til Ulsteinvik og BYLIVkonferansen 2018, som avholdes i regi av Bylivsenteret til NAL i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune og Ulstein kommune.

Gode lokalsamfunn?   

Gjennom to tettpakkede dager med program har man ønske om å finne ut hvordan byliv, næringsliv og hverdagsliv kan kombineres for å skape attraktive sentrumsområder. Og om hvordan vi skal skape gode lokalsamfunn gjennom målbevisst næringsutvikling.

Foredragsholder Vos er ekspert på det offentlige rom, og hvordan vi fyller dette med gode prosjekter. «Det tredje rom» er et stikkord i hans tanker om levende og sunne bymiljøer. Vi traff Vos på telefonen, kjørende gjennom Nederland.

Det tredje rom

På onsdag snakker du til norske arkitekter og byplanleggere. Hva vil være ditt hovedbudskap?

– Hovedbeskjeden er at offentlig planarbeid, som for eksempel teatre, ungdomsklubber og biblioteker, er veldig åpenbare, viktige og kraftfulle medisiner for å skape vitale og inkluderende byer. Og at vi kan gjøre en hel del mer med offentlig planarbeid enn vi har gjort fram til nå. Nøkkelen er å gi den avgjørende rollen til sluttbrukerne. I offentlig planarbeid må vi bli mer observante på skattebetalerne og deres behov, det synes å bli litt glemt oppe i alle de komplekse prosessene vi driver med. Det er et stort potensial i det å lage “tredje rom”.

– Tredje rom, ja. Du snakker mye om dette. Hvorfor er slike rom så viktige nå, i vår egen tid?

– Denne typen rom har vært viktige så lenge vi kan huske, bare tenk på romertiden, forskjellen er at de nå blir kalt “tredje rom”. Mennesket som art har alltid trengt steder som beskytter oss, og i det moderne samfunnet får vi ikke dekket dette behovet utelukkende hjemme eller på jobb. I dag er de romerske badene blitt til Starbucks-sjapper, en del av vår erfaringsverden der man møtes og sosialiserer, men hva med dem som ikke kan betale femti bucks for en cappuccino? De trenger også et sted å henge, men hvor går de? Offentlig planarbeid er fullt kapable til å fylle det tomrommet, men vi må være villige til å forandre oss.

Biblioteker som kollektiv tjener

– Fortell oss litt om din dype interesse for biblioteker. Hvordan har bibliotekenes funksjon endret seg gjennom årene?

– Hvorfor har vi biblioteker? Etter min mening handler det ikke om bøker, men å lage inkluderende steder der alle får utdelt samme sjanse, der man kan bli den beste utgaven av seg selv. Bøker er selvsagt et verktøy for å oppnå dette, men internettet har forandret mye med tanke på tilgangen til informasjon. Hvis bibliotek fremdeles vil tjene sin rolle må det skapes like muligheter, god tilgang på informasjon, imøtekommende steder der brukerne blir tatt for dem de er, og der man blir oppmuntret til å dele og spørre om kunnskap. Du kan si at bibliotekenes rolle er den samme, men at verktøyene for å komme dit har endret seg.

– Hvorfor er så biblioteker så sentrale i et godt bymiljø?

– De danske arkitektene bak, etter mitt syn, verdens beste bibliotek, Dokk1 i Århus, sa det treffende. De så for seg at der bibliotekene pleide å være et sted for medier, er de nå blitt et medium i seg selv. Steder som hjelper samfunnet å bevege seg framover. Og hvis vi ikke gjør det med offentlige penger, hvem vil da gjøre det? Eiendomsutviklerne tenker bare på én ting: sine egne lommepenger. Bibliotek er en del av vår mentale hygiene.

Heia Norge!

– Du har jobbet med en rekke prosjekter i Norge, blant annet det nye biblioteket på Tøyen, Deichmanske i Bjørvika og nettopp Ulstein Arena. Hvordan er gehøret for dine ideer her til lands?

– Nordmenn driver ikke bare med talk the talk,dere går som dere snakker også! Jeg tror ikke det går an å bli bedre enn Norge sett med globale øyene. Norge er en slags mye bedre versjon av det Nederland jeg selv vokste opp i. Dere har det i DNA-et å ta vare på hverandre, som en naturlig del av samfunnet. Ikke bare gjennom skattesystemet, men også hvordan dere tilnærmer dere problemer. Det virker helt naturlig for dere å skape slike plasser, og dere er villige til å eksperimentere for å komme dit. Det å kunne kutte noen hjørner, som ofte er et problem med offentlig planarbeid, virker enklere.

– Hva er så det viktigste å huske på i et slikt arbeide?

– En helt essensiell del av suksessen med disse prosjektene er erkjennelsen av at arkitektur kun er et verktøy og ikke fundamentalt for dem. Etter 25 år i arkitekturens verden har jeg i hvert fall lært at vi må være ydmyke når det kommer til offentlige tjenester, arkitektenes egoer er ofte et større problem i slike prosesser.