Den tegnende arkitekten
– Jeg oppmuntrer alle til å gripe fatt penn og papir og kaste seg ut i skissingens univers. Det er ikke farlig. Det er herlig! lyder det fra Birgit Cold.
FAKTA:
Professor emeritus Birgit Cold ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning lanserte sin nye bok Skissen som samtale mandag 25. august, og holdt i den anledning en gjesteforelesning over samme tema.
Birgit Cold (f. 1936 i Danmark) er utdannet ved Kunstakademiets arkitektskole i København i 1961. Hun har sammen med Tore Brantenberg og Edvard Hiorthøy vært ansvarlig for flere større boligprosjekter og vunnet en rekke arkitektkonkurranser.
Tapir Akademisk Forlag skriver om boken: «En skisse kan være utforskende og lekende i sin utprøving. Målet med denne boken er å veilede og inspirere andre til å bruke skissen som verktøy når de opplever omgivelser, arkitektur, mennesker og situasjoner. Boken retter seg mot studenter innen arkitektur, plan, design og kunst, men også andre som har nytte og glede av å skisse.»
Cold har spesielt undervist og forsket innen utforming av skoleanlegg, omgivelsesestetikk og frihåndstegning. Hun har drevet utstrakt foredragsvirksomhet og utgitt en rekke bøker.
Den nye boka Skissen som samtale viser tegninger og akvareller av Birgit Cold, professor emeritus ved NTNU. Den ledsagende teksten redegjør for skissekunstens betydning og mange av dens spennende utfordringer.
Skissens styrke
Birgit Cold utdannet seg til arkitekt ved Kunstakademiets arkitektskole i København. Der lærte hun å lage skisser og akvareller for å øve iakttakelses- og tegneevnen. Hun målte opp vakre bygninger og bebyggelser og ble bevisst sammenhenger mellom form, rom og konstruksjoner på et sted.
Stadig inngår skissering av menneskekropper og gjenstander, steder og omgivelser i arkitektutdanningen. Nye tekniske hjelpemidler, som foto- og videoapparater, gjør det imidlertid så enkelt å fange inn og gjengi motiver at mange legger skisseringen raskt til side. De klarer ikke å gjengi motivet så nøye som de ønsker, og gir opp. En skisse har imidlertid et budskap som går ut over det å likne. Den er et personlig billednotat, ifølge Cold. Man kan konsentrere seg om det vesentlige – særlig utvalgte trekk – og utelate annet.
– En skisse kan virke idylliserende og forskjønnende. Man kan forsterke, forenkle, fordreie og karikere virkeligheten. Skissen kan være eksperimenterende, utforskende og lekende i sin utprøving av nettopp det vesentlige, eller det uvesentlige, fastslår hun.
Maleriske Manarola
Skissen som samtale introduserer temaer som landskap og bebyggelse, byrom og bygninger, interiør og detaljer, folk og fe.
Cinque Terre, «vårt lille paradis i Italia», har likevel en særlig framredende plass. I dette landskapet av vinterrasser, som løfter seg rytmisk i fjellskråningen opp fra havet, ligger landsbyen Manarola, som Cold aldri blir ferdig med å feste til papiret. Hovedgata følger et gammelt elvefar og svinger seg i en S-formet kurve mellom tette husrekker, fra havna og opp til den øverste bebyggelsen. Strukturen er lesbar. Motivet er både enkelt og komplekst samtidig.
Birgit Cold har alltid skisseblokka med på reiser, slik at hun når som helst kan ta et billednotat. Hun er særlig fascinert av tette og tydelig avgrensede steder, som middelalderbyer og eldre bebyggelser i jordbrukslandskap. Hva med det hjemlige Norge?
– Det norske landskapet er dypt fascinerende for en danske. Det utfordrer det meg å tegne fjell med sprekker og snø, omgitt av grønne vidder eller sjø, skriver hun.
