Nyheter
HABITAT-dagen 2005:
- Den norske byskrekken må utfordres
Mandag 3. oktober markeres FNs bosettingsdag globalt, og det er målet om forbedring av slumbebyggelsen i milleniumserklæringen som står i fokus. Norsk utenrikspolitikk og bistandssamarbeid har til nå bare i liten grad beskjeftiget seg med byvekst – på tross av omfanget og alvoret.
29. september 2005
Vi vet mye om problemene og utfordringene i byene i Sør. De er store og de øker dramatisk. Det er i byene en lettest kan studere de stadig større forskjellene mellom rike og fattige – både i Nord og Sør. Ved tusenårsskiftet bodde om lag halvparten av oss i byer, og befolkningsøkningen her – og nesten bare i Sør – vil fortsette. FNs bosettingssenter i Nairobi regner med at i Afrika sør for Sahara vil bybefolkningen ha økt fra 300 nå til 800 millioner i 2020. Videre at 94 prosent av verdens slumbefolkning holder til i byer i Sør, og andelen vil fortsette å vokse.
Nesten ingen forslag
I fjor la Bondeviks regjering fram Bistandsmeldinga (St.m. 35 (2003–04)). Her omtales riktignok utfordringene – og spesielt fattigdommen – i forbindelse med byveksten, men meldingen er nesten helt fri for forslag til tiltak. For tre år siden ble det i NORAD produsert et «posisjonsnotat» om byvekst og fattigdom spesielt i Afrika (Fattigdom og urbanisering, Oslo 2002). Ellers har lite skjedd.
To ferske eksempler i forbindelse med norsk bistandsinnsats illustrerer at byer og bosetting trygt kan omtales som et utenrikspolitisk ikke-område:
Urbant jordbruk
I september ble det arrangert et stort seminar om miljøspørsmål i NORAD. Ettersom miljø hos oss er ensbetydende med natur, landsbygdsutvikling osv. ble bymiljø og urbanisering ikke ofret oppmerksomhet. Men her kan det være grunn til å hente fram det gamle politiske slagordet om «by og land – hand i hand». Spesielt i internasjonale forskerkretser er det nettopp de kulturelle og økonomiske forbindelsene mellom byen og landsbygda (rural urban links) mange er opptatt av. For eksempel viser ikke bare lokal import av matvarer fra landsbygda, men også den relativt store matproduksjonen (urban agriculture) som faktisk foregår midt i afrikanske storbyer, at avhengigheten er tett. I enkelte uformelle bosettinger i Øst-Afrika – vanligvis omtalt som «slum» – dyrkes så mye som 40 prosent av det som spises lokalt. Det foregår på tradisjonelt vis, men i områder hvor byvedtektene – som en kolonial arv – ofte legger ned forbud mot matproduksjon.
Slike fenomener har overhodet ingen plass i forskning, utredning og evaluering – på tross av at det har pågått siden frigjøringen og byveksten for alvor startet.
Større fokus på byer i utviklingssamarbeidet behøver ikke å bety en reduksjon av støtten til landsbygda, men norsk bistand må ta et endelig farvel med myten om at slik støtte vil redusere byveksten.
Privatisering
Omtrent samtidig gjennomførte UD et seminar om formaliseringsagendaen. Dette er det meget omdiskuterte privatiseringsinitiativet i regi av Verdensbanken og UNDP, inspirert av den ny-liberale økonomen de Soto og med Bondevik-regjeringa som viktigste pådriver. Gjennomføres dette initiativet, er det store muligheter for at den fattigste bybefolkningen i storbyene i Sør ikke vil få fordeler av det. Det vil trolig være middelklassen og spekulanter, politikere og byråkrater som vil tjene mest på en slik privatisering av eiendommer og næringsvirksomhet. De fattige – til nå den viktigste målgruppa i norsk bistand – vil både forbli fattige og bli trengt ut av boligen og over i nye uformelle byområder. Økt spekulasjonsbyggeri vil føre til en tiltagende fortetting og en vertikalisering av slummen.
Til nå er norsk bistand så godt som uten urbane erfaringer, og initiativet og den store pengebruken fra norsk side i forbindelse med privatiseringsinnsatsen må være basert på tro mer enn på kunnskap. I alle fall er det uproblematisk å finne internasjonal ekspertise på byutvikling og uformelle bo-områder som meget kraftig advarer mot å innføre de Sotos relativt lite utprøvde teorier i byene i Sør.
Disse problemstillingene ble ikke berørt på UD-seminaret, her var det tradisjonelle «norske» vinklinger mot landsbygd, urbefolkning og kvinner som dominerte ensidig.
Norsk markering
FN regner med at minst 1 milliard mennesker har uverdige boforhold. Innen 2020 skal, som en del av milleniumsinnsatsen, 100 millioner i byenes slumområder få forbedret sine bo- og levekår vesentlig. Av ulike grunner vil en trolig ha problemer med å gjennomføre dette målet. Men alvorligere er det at i løpet av disse 15 åra vil slumbefolkningen i de samme byene øke med mange ganger målet dersom ingenting blir gjort.
Første mandag i oktober er altså FNs bosettingsdag. Hensikten i år er å sette søkelyset på forholdet i byene i Sør, og her til lands er det foreningen Habitat Norge som tar seg av markeringen. Om markeringen vil påvirke bistandssamarbeidet, er usikkert, men det ville være å håpe at den nye regjeringa kan møte disse utfordringene på en noe mer realistisk måte enn tidligere regimer. Og i det minste kvitte seg med litt av den byskrekken som har preget innsatsen i et halvt hundreår.
Constructing a Legend
Museum of Finnish Architecture presenterer fra 14. september til 20. november en utstilling som viser hvordan finsk arkitektur er formidlet til utlandet gjennom museets bruk av svart-hvitt-fotografier, og hvor arkitekturen tolkes på spesielle måter, noe som blir tydelig når bildene jamføres med nyere fargebilder. «Constructing a Legend: The International Exhibitions of Finnish Architecture 1957–1967» holder åpent tirsdag–søndag kl. 10–16 og onsdag kl. 10–20. E-post på mfa@mfa.fi og informasjon på www.mfa.fi.
«Indbygget kvalitet»
Statens Byggeforskningsinstitut i Danmark holder debattdag om kvalitet i byggeriet, tirsdag 29. november 2005 kl. 9.30–18 på Hørsholm. Innlegg fra forskere og praktikere og felles debatt. Tittelen «Indbygget kvalitet» viser til at arkitektonisk kvalitet ikke bare dreier seg om en luksusverdi som plusses på til sist, men dreier seg om byggeriet og det bygde miljøet som helheter. Ytterligere informasjon hos Inge Mette Kirkeby, IMK@sbi.dk eller tlf. 45 86 55 33. Pressemelding på www.dbi.dk/presse.
Steds- og byutvikling med kvalitet
Det avholdes seminar om stedsutvikling i Oppland og Hedmark med vekt på estetikk, miljø og stedets historie, på Gjøvik, Quality Hotel Grand, 10.–11. oktober 2005, et resultat av samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner, Gjøvik kommune, Husbanken, Riksantikvaren og Norsk Form. Målgruppa er politikere og kommunalt ansatte og andre med interesse for by- og tettstedsutvikling. Blant foredragsholderne står sivilarkitekter MNAL Karl Otto Ellefsen og Marianne Borud Natvig, interiørarkitekt MNIL Jon Låte og landskapsarkitekt MNLA Kaisa Persson. Konferansen er gratis, men festmiddagen og eventuelle overnattinger må betales. Spørsmål til Tore Hjerkinn og Kristin Loe Kjelstad, tlf. 61 28 90 00. Påmelding til morten.alfredsen@oppland.org innen 19. september, så vær mer enn snar.
Nesten ingen forslag
I fjor la Bondeviks regjering fram Bistandsmeldinga (St.m. 35 (2003–04)). Her omtales riktignok utfordringene – og spesielt fattigdommen – i forbindelse med byveksten, men meldingen er nesten helt fri for forslag til tiltak. For tre år siden ble det i NORAD produsert et «posisjonsnotat» om byvekst og fattigdom spesielt i Afrika (Fattigdom og urbanisering, Oslo 2002). Ellers har lite skjedd.
To ferske eksempler i forbindelse med norsk bistandsinnsats illustrerer at byer og bosetting trygt kan omtales som et utenrikspolitisk ikke-område:
Urbant jordbruk
I september ble det arrangert et stort seminar om miljøspørsmål i NORAD. Ettersom miljø hos oss er ensbetydende med natur, landsbygdsutvikling osv. ble bymiljø og urbanisering ikke ofret oppmerksomhet. Men her kan det være grunn til å hente fram det gamle politiske slagordet om «by og land – hand i hand». Spesielt i internasjonale forskerkretser er det nettopp de kulturelle og økonomiske forbindelsene mellom byen og landsbygda (rural urban links) mange er opptatt av. For eksempel viser ikke bare lokal import av matvarer fra landsbygda, men også den relativt store matproduksjonen (urban agriculture) som faktisk foregår midt i afrikanske storbyer, at avhengigheten er tett. I enkelte uformelle bosettinger i Øst-Afrika – vanligvis omtalt som «slum» – dyrkes så mye som 40 prosent av det som spises lokalt. Det foregår på tradisjonelt vis, men i områder hvor byvedtektene – som en kolonial arv – ofte legger ned forbud mot matproduksjon.
Slike fenomener har overhodet ingen plass i forskning, utredning og evaluering – på tross av at det har pågått siden frigjøringen og byveksten for alvor startet.
Større fokus på byer i utviklingssamarbeidet behøver ikke å bety en reduksjon av støtten til landsbygda, men norsk bistand må ta et endelig farvel med myten om at slik støtte vil redusere byveksten.
Privatisering
Omtrent samtidig gjennomførte UD et seminar om formaliseringsagendaen. Dette er det meget omdiskuterte privatiseringsinitiativet i regi av Verdensbanken og UNDP, inspirert av den ny-liberale økonomen de Soto og med Bondevik-regjeringa som viktigste pådriver. Gjennomføres dette initiativet, er det store muligheter for at den fattigste bybefolkningen i storbyene i Sør ikke vil få fordeler av det. Det vil trolig være middelklassen og spekulanter, politikere og byråkrater som vil tjene mest på en slik privatisering av eiendommer og næringsvirksomhet. De fattige – til nå den viktigste målgruppa i norsk bistand – vil både forbli fattige og bli trengt ut av boligen og over i nye uformelle byområder. Økt spekulasjonsbyggeri vil føre til en tiltagende fortetting og en vertikalisering av slummen.
Til nå er norsk bistand så godt som uten urbane erfaringer, og initiativet og den store pengebruken fra norsk side i forbindelse med privatiseringsinnsatsen må være basert på tro mer enn på kunnskap. I alle fall er det uproblematisk å finne internasjonal ekspertise på byutvikling og uformelle bo-områder som meget kraftig advarer mot å innføre de Sotos relativt lite utprøvde teorier i byene i Sør.
Disse problemstillingene ble ikke berørt på UD-seminaret, her var det tradisjonelle «norske» vinklinger mot landsbygd, urbefolkning og kvinner som dominerte ensidig.
Norsk markering
FN regner med at minst 1 milliard mennesker har uverdige boforhold. Innen 2020 skal, som en del av milleniumsinnsatsen, 100 millioner i byenes slumområder få forbedret sine bo- og levekår vesentlig. Av ulike grunner vil en trolig ha problemer med å gjennomføre dette målet. Men alvorligere er det at i løpet av disse 15 åra vil slumbefolkningen i de samme byene øke med mange ganger målet dersom ingenting blir gjort.
Første mandag i oktober er altså FNs bosettingsdag. Hensikten i år er å sette søkelyset på forholdet i byene i Sør, og her til lands er det foreningen Habitat Norge som tar seg av markeringen. Om markeringen vil påvirke bistandssamarbeidet, er usikkert, men det ville være å håpe at den nye regjeringa kan møte disse utfordringene på en noe mer realistisk måte enn tidligere regimer. Og i det minste kvitte seg med litt av den byskrekken som har preget innsatsen i et halvt hundreår.
Constructing a Legend
Museum of Finnish Architecture presenterer fra 14. september til 20. november en utstilling som viser hvordan finsk arkitektur er formidlet til utlandet gjennom museets bruk av svart-hvitt-fotografier, og hvor arkitekturen tolkes på spesielle måter, noe som blir tydelig når bildene jamføres med nyere fargebilder. «Constructing a Legend: The International Exhibitions of Finnish Architecture 1957–1967» holder åpent tirsdag–søndag kl. 10–16 og onsdag kl. 10–20. E-post på mfa@mfa.fi og informasjon på www.mfa.fi.
«Indbygget kvalitet»
Statens Byggeforskningsinstitut i Danmark holder debattdag om kvalitet i byggeriet, tirsdag 29. november 2005 kl. 9.30–18 på Hørsholm. Innlegg fra forskere og praktikere og felles debatt. Tittelen «Indbygget kvalitet» viser til at arkitektonisk kvalitet ikke bare dreier seg om en luksusverdi som plusses på til sist, men dreier seg om byggeriet og det bygde miljøet som helheter. Ytterligere informasjon hos Inge Mette Kirkeby, IMK@sbi.dk eller tlf. 45 86 55 33. Pressemelding på www.dbi.dk/presse.
Steds- og byutvikling med kvalitet
Det avholdes seminar om stedsutvikling i Oppland og Hedmark med vekt på estetikk, miljø og stedets historie, på Gjøvik, Quality Hotel Grand, 10.–11. oktober 2005, et resultat av samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner, Gjøvik kommune, Husbanken, Riksantikvaren og Norsk Form. Målgruppa er politikere og kommunalt ansatte og andre med interesse for by- og tettstedsutvikling. Blant foredragsholderne står sivilarkitekter MNAL Karl Otto Ellefsen og Marianne Borud Natvig, interiørarkitekt MNIL Jon Låte og landskapsarkitekt MNLA Kaisa Persson. Konferansen er gratis, men festmiddagen og eventuelle overnattinger må betales. Spørsmål til Tore Hjerkinn og Kristin Loe Kjelstad, tlf. 61 28 90 00. Påmelding til morten.alfredsen@oppland.org innen 19. september, så vær mer enn snar.