Arkitektnytt

En felles nordisk etterutdanningsmaster skal sikre nødvendig lederkompetanse og bygge opp et faglig nettverk. Utdannelsen starter 1. september 2007 og henvender seg til arkitekter og andre med minimum fem års praksis innenfor fagfeltet enten i det offentlige eller det private.

Utdannelsen er et samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Arkitektskolen i Århus, Kunstakademiets Arkitektskole i København, Tekniska Høgskolan i Helsingfors og Gøteborgs Universitet. Sekretariatet for utdannelsen er ved Arkitektskolen i Århus.

– Enten det handler om bevarings- eller fornyelsesoppgaver i den eksisterende bygningsmassen, så kreves noe annet og mer enn bare en god bygningsarkitekt. Slike oppgaver krever også innsikt i den arkitektoniske kulturarv, i de verdier som ligger i den eksisterende bygningsmassen. Dette er en forutsetning for at vi skal kunne ta vare på kulturarven og sikre den for framtiden, understreker professor Gert Beck-Nielsen ved Arkitektskolen i Århus.

Sammen med Gregers Algreen-Ussing ved Kunstakademiets Arkitektskole i København, Kolbjørn Nesje Nybø ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Ola Wetterberg ved Gøteborgs Universitet og Aino Niskanen ved Tekniska Høgskolan i Helsingfors, er han initiativtager til en felles nordisk masterutdannelse, nordisk master i arkitektonisk kulturarv, forkortet NORDMAK.

Deltidsutdannelsen skal definere felles nordiske verdier og fastsette rammer for fremtidige kulturarvsprosjekter i Norden.

Fra elitært til allment
– Når det gjelder bevaring og fornyelse av bygninger, så har vi en felles nordisk tradisjon. Selv om der er forskjeller i klima og materialbruk landene imellom, så ser vi på mange måter likt på oppgavene. Jeg tror det blant annet henger sammen med den skandinaviske samfunnsmodellen, som er preget av en særlig sosial dimensjon, sier Algreen-Ussing, og fortsetter:
– Vi håper masterutdannelsen vil kunne bidra til å definere eller presisere felles nordiske verdier. Men samtidig er det også viktig å diskutere forskjellene, at vi forholder oss kritisk til kulturarven og formidler den usentimentalt inn i en moderne kontekst, slik at løsningene ikke blir «støvete» og banale.

– Når bygninger blir gjort til turisme og opplevelsesøkonomi, er det dessverre en tendens til at kulturarven blir betraktet som etterlatte relikvier uten noen form for kritisk refleksjon over de verdier som ligger bak. Men likevel, hvis kulturarven kun fremstilles som den gode harmoniske historie, så kan den bli platt og likegyldig, sier Gregers Algreen-Ussing.

Han legger til at viktige oppgaver de kommende årene ikke vil handle om spektakulære arkitekturverk som paleer og herregårder, men å ta vare på den allmenne bygningskultur.
– Det dreier seg om hverdagens bygninger og kulturmiljøer. Åtti prosent av dagens byggeoppgaver består av inngrep i den eksisterende bygningsmassen. Derfor trenger vi fagfolk som har et bevisst og kritisk forhold til vår bygningskulturelle arv, sier han.

Spredning av kunnskap
Tidligere har bevarings- og fornyingsoppgaver gjerne blitt løst av arkitektkontorer med spesialkompetanse på området. Men med kravet om at større oppgaver skal ut på anbud i EU, er oppgavene blitt spredt ut på mange flere arkitektfirmaer, både norske og utenlandske. Mange av de større firmaene som har tradisjon for å legge inn anbud på prosjekter i EU, mangler gjerne egen kompetanse på dette området.

– Dette betyr at det er behov for å få bygget ut og spredt kompetanse på dette området. Det er bruk for flere ledende medarbeidere både i offentlig og privat regi, som har den nødvendige innsikt i å håndtere den slags saker. Derfor lager vi denne nye masterutdannelsen, sier Gert Beck-Nielsen.

Kombinerer utdannelse og jobb
Masterutdannelsen retter seg i hovedsak mot ferdigutdannede kandidater – så vel arkitekter som andre fagutøvere – som har minst fem års relevant yrkeserfaring med bevarings- og fornyingsoppgaver. Utdannelsen er tilrettelagt som en deltidsutdannelse over to (tre) år, slik at det skal være mulig å være i full jobb ved siden av. Programmet deles opp i fire semestre og et antall moduler med intensiv undervisning (en uke av gangen), nasjonale workshops, gruppearbeid, E-læring og selvstudier. De intensive undervisningsukene vil foregå på skift i Danmark, Norge, Sverige og Finland.

Ifølge initiativtakerne til Nordmak vil gruppene bli satt sammen på ulike måter, men et viktig kriterium vil være at hver gruppe har minimum én representant fra hvert land. Slik blir det mulig å reflektere over forskjeller og likheter landene imellom med studentenes egne konkrete erfaringer som utgangspunkt.

Konsentrat av intervju med de nordiske professorer bak utdannelsen
v/udviklingskonsulent, arkitekt MAA Leif Leer Sørensen,
Arkitektskolen Aarhus

Forkortelse v/amanuensis, siv.ark. MNAL Kolbjørn Nesje Nybø, AHO