Den naturinspirerte arkitekten
Da Groschselskapet overrakte sin gjeve medalje i Arkitekturmuseets nye lokaler på Bankplassen i Oslo 8. mars, to dager etter museumsåpningen, var valget av arkitekt like treffsikkert som ved de tre tidligere anledningene; Helge Hjertholm (født 1932) er en verdig mottaker av Groschmedaljen. Det var også Sverre Fehn i 2001, Jan Olav Jensen og Børre Skodvin i 2003 og Kjell Lund og Håkon Christie i 2005.
Groschselskapet, som ble opprettet på 200-årsdagen for Christian Heinrich Grosch (1801-1865) sin fødsel, vil skape økt forståelse for Grosch' arbeider. Selskapet ønsker gjennom prisen å stimulere til samme kvalitet på dagens arkitektur.
Hjertholms faglige virke siden han ble uteksaminert ved NTH i Trondheim i 1957, for deretter å videreutdanne seg i byplanlegging og landskapsarkitektur ved Kunstakademiet i København, og arbeide i fem år på Jørn Utzons kontor, blant annet med Sydney-operaen, ble karakterisert av Ulf Grønvold i lederen «Dagens geometri» i Byggekunst 7/84, som presenterte en kavalkade over Hjertholms arkitekturproduksjon: «Hans idéverden er ikke særlig i vinden for tiden. I dag vender mange seg til historien for å finne inspirasjon. Hjertholm går til naturen og leter etter geometriske lovmessigheter. Han tilhører den naturinspirerte fløyen av strukturalismen som har Jørn Utzon som dominerende kraft.»
Og i artikkelen «De universelle analogier» i samme utgave av Byggekunst skrev Grønvold om Helge Hjertholms «dragning mot det avklarede, en drøm om ro og harmoni», hans sterke «vilje til å formgi» gjennom bruk av «enkle geometriske prinsipper», og konkluderte med at «han fortsatt er et av de viktigste talentene i norsk arkitektur».
Helt siden Hjertholm vant den store internasjonale kirkeidékonkurransen i Danmark med 208 deltakere, 29 år gammel, et betagende skulpturelt forslag som dessverre ble lagt på is, har han gjort seg bemerket med en rekke konkurranseprosjekter – mange premierte – og realiserte byggverk som bl.a. Søreide kirke og Fyllingsdalen kirke i Bergen på 1970-tallet, Hydros gjestehus på Sture og Bergen Politikammer, samt hytter og barnehager og flere boliger. Og Hjertholm ble beæret med Treprisen i 1986.
For den som vil stifte et nærmere bekjentskap med Helge Hjertholms arkitektursyn, kan hans inderlige bekjennelse «Mitt idégrunnlag» i Arkitekturmuseets årbok 2005 anbefales. Her forklarer han følgende: «Min største inspirasjonskilde finner jeg i naturen: planter, vekster og trær, og kroppens oppbygging hos mennesker og dyr.» Denne holdning utdypes med kommentarer til egne arbeider, og belyses gjennom temaer som Elementbyggeriets muligheter, Landskapets premisser og Geometrien som ordnende prinsipp. Vi får også vite hvilken rolle studiereisene har spilt, og videre trekker Hjertholm fram forbilder som Alvar Aalto, Gunnar Asplund, Frank Lloyd Wright, Le Corbusier og «ikke minst Jørn Utzon, som har det hele».
Helge Hjertholm avslutter sitt credo slik: «Jeg har som ønske og overordnet målsetting at det jeg har skissert som mitt idégrunnlag kan være til hjelp i mine bestrebelser på å skape gode rammer for menneskets liv og utfoldelse.» Utvilsomt en ambisjon i pioneren Grosch' tidløse ånd.
