Den kreative basen
– Vi tror at kombinasjonen av unge nytenkende og mer erfarne fagpersoner er ideell. Arkitekturverkstedet ønsker seg hele spekteret, sier daglig leder Bård Helland.
I toppetasjen over verkstedhallen på AHO ligger Asplan Viaks Oslo-kontor, under avdelingsnavnet Arkitekturverkstedet. Naturlig, når man strengt tatt befinner seg nesten konkret i et verksted. Men ikke kun derav. Navnet understreker også kontorets spesielle rolle i Asplan Viak, forteller daglig leder Bård Helland. Asplan Viak hadde et ønske om å styrke arkitekturkompetansen i firmaet. I tillegg hadde man en ambisjon om å etablere et kontor i Oslo. Inn i dette ble opprettelsen av Arkitekturverkstedet – i 2006 – et viktig grep.
Ved avdelingen arbeider leder av Rådet for byarkitektur i Oslo kommune, en tidligere programleder for et oppussingsprogram på tv og spaltist i Dagbladet, en diplomsensor ved KTH i Stockholm, og opptil flere som underviser eller har undervist ved ulike utdanningsinstitusjoner både i Norge og i utlandet.
Tverrfaglighet står sentralt og det jobbes med arkitektur, planlegging, landskap og interiør, i tillegg til at det samarbeides tett både med enkeltpersoner og grupper innen Asplan Viak. I konkurransesammenheng fungerer Arkitekturverkstedet ofte som en kreativ base for moderskipet.
– Landskap, planlegging, arkitektur og interiør – alle er med i begynnelsen av et prosjekt og oppgavene underveis overlapper hverandre. Dette sterke, tverrfaglige er nok det spesielle hos oss, både innad på kontoret og i forhold til Asplan Viak forøvrig. Vi kan tidlig få input fra noen med spesialkompetanse, ved å for eksempel ringe én av våre branneksperter allerede på konseptnivå, sier Helland.
Det samarbeides også med eksterne arkitektkontorer og fagpersoner. Profilerte ansatte inviteres gjerne ut, til å jobbe i team med andre. Blant annet har avdelingen landskapsarkitekter «utplassert» på Grønland.
– Dette gir både styrke og utvikling, påpeker Helland.
Fortsatt «unge»
I dag teller Oslo-kontoret 16 ansatte pluss en kontormedarbeider. Helland anser dette for å være en oversiktlig størrelse som gir rom for løpende dialog mellom alle på kontoret. I tillegg til å finne frem til en ideell størrelse på kontoret, er sammensetningen av personer med ulik fartstid i bransjen viktig.
Fremdeles anser de seg som et nystartet kontor. De har lenge arbeidet med konsept- og prosjekteringsfaser, men har nå beveget seg inn i byggefasen i flere prosjekter. Det største prosjektet på kontoret er for tiden Stavanger kulturskole og Stavanger katedralskole avdeling Bjerkstad, eller Pling Plong, som de liker å kalle det.
– Prosjektet inneholder mye lydproblema- tikk, og mye program som skal inn på en egentlig for liten tomt. I tillegg er de klimatiske forholdene krevende ved at det ligger helt i sjøkanten og blir utsatt for høy fuktighet og sjøluft. Men vi er stolte av å gjennomføre et så komplekst prosjekt på et tidlig stadium for et relativt ungt kontor, sier Helland.
Han beretter også om et samarbeid med spanske SQ Arquitectos, som tidligere i år vant konkurransen om å tegne Sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa.
– Spanske kontorer er ikke så godt kjent med våre lover og regler, og i dette prosjektet, der Statsbygg er oppdragsgiver, er kravene til universell utforming, miljø og byggteknisk utførelse ekstra strenge.
– I forhold til spanske prosjekter er klimaaspektet mer styrende her i Norge, supplerer Odd Øverdahl og legger til at samarbeidsprosjektet er unnfanget under brennende sol i Valencia.
«Det at kontoret har dynamikken mellom å tenke stort på plannivå og mer konkret i fysiske enkeltprosjekter er stimulerende»
Hverdagsoppgavene trenger kvalitet
Fra idémyldring i Valencia er man raskt tilbake til Norge. Et prosjekt Arkitekturverkstedet jobber med for tiden er tre barnehager i Tromsø. Bygningene skal ha passivhusstandard, og her samarbeider Arkitekturverkstedet tett med Asplan Viak i Bergen, som har spesialkompetanse innen feltet. Tegninger og simuleringer sendes frem og tilbake mellom kontorene, og mens Helland kategoriserer Sørsamisk museum som et eksempel på ikonbyggeri, stiller barnehagene i en annen kategori:
– Dette er en hverdagsoppgave med stramme budsjetter og høye funksjonskrav, men samtidig med sårbare brukere som trenger kvalitet. Det er vanskelig å få inn kvalitetssatsning på materialer i slike hverdagsprosjekter, men dette er realiteten og hverdagskampen for de fleste arkitekter.
Kontoret har for tiden ca 35 prosjekter som spenner bredt; utforming av nye turistskilt i Oslo, veiledning for universell utforming som setter standard for alle nye fotgjengeroverganger, strategisk planutvikling på Nuk, Grønland (i samarbeid med Dahl & Uhre Arkitekter AS), nullutslippsvisjon for Sunndalsøra (i samarbeid med FuthArk Arkitekter AS) og sosialboliger på Stord er bare noen av dem.
– Det at kontoret har dynamikken mellom å tenke stort på plannivå og mer konkret i fysiske enkeltprosjekter er stimulerende, og gir ofte noe begge veier langs skalaen. Nullutslippsvisjonen for Sunndalsøra kan for eksempel gi grunnlag for å tegne infillprosjekter, eller sykkelskur, på sikt, forteller Helland. – Vi arbeider alltid med å finne løsninger som fanger en mangfoldighetsproblematikk. Vi lager ikke én løsning for hvert problem, men søker løsninger som fanger hele problematikken ved oppgaven.
Dannelse og utdanning
Bård Helland har selv vært ansatt ved Arkitekturverkstedet siden november 2009. Etter mange år med undervisning ved AHO har han opparbeidet seg et faglig nettverk og en akademisk tilknytning som kommer kontoret til gode.
– Har du noen synspunkter på dagens arkitekturutdanning i Norge?
– Utdanningen er en forskningstid og en dannelsesperiode, og vil aldri bli en komplett yrkesutdanning. Det er helt riktig å legge vekt på grunnlag, holdning og metoder på skolen, og gjøre studentene kjent med en internasjonal diskurs. Det å begynne å jobbe blir som en utdanning nummer to. I arkitektyrket må man hele tiden oppdatere seg gjennom praktiske arbeidsprosesser og ved kontinuerlig kursing.
Livslang læring. Og på Arkitekturverkstedet skal de nyansatte integreres aktivt – det gjelder både for den som kommer rett fra skolen, og for personer med lengre erfaring.
– Det er viktig at en ny ansatt blir kjent med faget gjennom arbeidsfellesskapet. I begynnelsen er det nærliggende at nyutdannede får jobbe med prosjekter som ligner på utdanningssituasjonen, ved at de jobber med for eksempel konkurranser – men så loser vi dem videre – inn i prosjekteringsverdenen, sier Helland.
Tverrfaglighet står sentralt og det jobbes med arkitektur, planlegging, landskap og interiør, i tillegg til at det samarbeides tett både med enkeltpersoner og grupper innen Asplan Viak. I konkurransesammenheng fungerer Arkitekturverkstedet ofte som en kreativ base for moderskipet.
– Landskap, planlegging, arkitektur og interiør – alle er med i begynnelsen av et prosjekt og oppgavene underveis overlapper hverandre. Dette sterke, tverrfaglige er nok det spesielle hos oss, både innad på kontoret og i forhold til Asplan Viak forøvrig. Vi kan tidlig få input fra noen med spesialkompetanse, ved å for eksempel ringe én av våre branneksperter allerede på konseptnivå, sier Helland.
Det samarbeides også med eksterne arkitektkontorer og fagpersoner. Profilerte ansatte inviteres gjerne ut, til å jobbe i team med andre. Blant annet har avdelingen landskapsarkitekter «utplassert» på Grønland.
– Dette gir både styrke og utvikling, påpeker Helland.
Fortsatt «unge»
I dag teller Oslo-kontoret 16 ansatte pluss en kontormedarbeider. Helland anser dette for å være en oversiktlig størrelse som gir rom for løpende dialog mellom alle på kontoret. I tillegg til å finne frem til en ideell størrelse på kontoret, er sammensetningen av personer med ulik fartstid i bransjen viktig.
Fremdeles anser de seg som et nystartet kontor. De har lenge arbeidet med konsept- og prosjekteringsfaser, men har nå beveget seg inn i byggefasen i flere prosjekter. Det største prosjektet på kontoret er for tiden Stavanger kulturskole og Stavanger katedralskole avdeling Bjerkstad, eller Pling Plong, som de liker å kalle det.
– Prosjektet inneholder mye lydproblema- tikk, og mye program som skal inn på en egentlig for liten tomt. I tillegg er de klimatiske forholdene krevende ved at det ligger helt i sjøkanten og blir utsatt for høy fuktighet og sjøluft. Men vi er stolte av å gjennomføre et så komplekst prosjekt på et tidlig stadium for et relativt ungt kontor, sier Helland.
Han beretter også om et samarbeid med spanske SQ Arquitectos, som tidligere i år vant konkurransen om å tegne Sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa.
– Spanske kontorer er ikke så godt kjent med våre lover og regler, og i dette prosjektet, der Statsbygg er oppdragsgiver, er kravene til universell utforming, miljø og byggteknisk utførelse ekstra strenge.
– I forhold til spanske prosjekter er klimaaspektet mer styrende her i Norge, supplerer Odd Øverdahl og legger til at samarbeidsprosjektet er unnfanget under brennende sol i Valencia.
«Det at kontoret har dynamikken mellom å tenke stort på plannivå og mer konkret i fysiske enkeltprosjekter er stimulerende»
Hverdagsoppgavene trenger kvalitet
Fra idémyldring i Valencia er man raskt tilbake til Norge. Et prosjekt Arkitekturverkstedet jobber med for tiden er tre barnehager i Tromsø. Bygningene skal ha passivhusstandard, og her samarbeider Arkitekturverkstedet tett med Asplan Viak i Bergen, som har spesialkompetanse innen feltet. Tegninger og simuleringer sendes frem og tilbake mellom kontorene, og mens Helland kategoriserer Sørsamisk museum som et eksempel på ikonbyggeri, stiller barnehagene i en annen kategori:
– Dette er en hverdagsoppgave med stramme budsjetter og høye funksjonskrav, men samtidig med sårbare brukere som trenger kvalitet. Det er vanskelig å få inn kvalitetssatsning på materialer i slike hverdagsprosjekter, men dette er realiteten og hverdagskampen for de fleste arkitekter.
Kontoret har for tiden ca 35 prosjekter som spenner bredt; utforming av nye turistskilt i Oslo, veiledning for universell utforming som setter standard for alle nye fotgjengeroverganger, strategisk planutvikling på Nuk, Grønland (i samarbeid med Dahl & Uhre Arkitekter AS), nullutslippsvisjon for Sunndalsøra (i samarbeid med FuthArk Arkitekter AS) og sosialboliger på Stord er bare noen av dem.
– Det at kontoret har dynamikken mellom å tenke stort på plannivå og mer konkret i fysiske enkeltprosjekter er stimulerende, og gir ofte noe begge veier langs skalaen. Nullutslippsvisjonen for Sunndalsøra kan for eksempel gi grunnlag for å tegne infillprosjekter, eller sykkelskur, på sikt, forteller Helland. – Vi arbeider alltid med å finne løsninger som fanger en mangfoldighetsproblematikk. Vi lager ikke én løsning for hvert problem, men søker løsninger som fanger hele problematikken ved oppgaven.
Dannelse og utdanning
Bård Helland har selv vært ansatt ved Arkitekturverkstedet siden november 2009. Etter mange år med undervisning ved AHO har han opparbeidet seg et faglig nettverk og en akademisk tilknytning som kommer kontoret til gode.
– Har du noen synspunkter på dagens arkitekturutdanning i Norge?
– Utdanningen er en forskningstid og en dannelsesperiode, og vil aldri bli en komplett yrkesutdanning. Det er helt riktig å legge vekt på grunnlag, holdning og metoder på skolen, og gjøre studentene kjent med en internasjonal diskurs. Det å begynne å jobbe blir som en utdanning nummer to. I arkitektyrket må man hele tiden oppdatere seg gjennom praktiske arbeidsprosesser og ved kontinuerlig kursing.
Livslang læring. Og på Arkitekturverkstedet skal de nyansatte integreres aktivt – det gjelder både for den som kommer rett fra skolen, og for personer med lengre erfaring.
– Det er viktig at en ny ansatt blir kjent med faget gjennom arbeidsfellesskapet. I begynnelsen er det nærliggende at nyutdannede får jobbe med prosjekter som ligner på utdanningssituasjonen, ved at de jobber med for eksempel konkurranser – men så loser vi dem videre – inn i prosjekteringsverdenen, sier Helland.
Hverdagsoppgavene trenger kvalitet
Fra idémyldring i Valencia er man raskt tilbake til Norge. Et prosjekt Arkitekturverkstedet jobber med for tiden er tre barnehager i Tromsø. Bygningene skal ha passivhusstandard, og her samarbeider Arkitekturverkstedet tett med Asplan Viak i Bergen, som har spesialkompetanse innen feltet. Tegninger og simuleringer sendes frem og tilbake mellom kontorene, og mens Helland kategoriserer Sørsamisk museum som et eksempel på ikonbyggeri, stiller barnehagene i en annen kategori:
– Dette er en hverdagsoppgave med stramme budsjetter og høye funksjonskrav, men samtidig med sårbare brukere som trenger kvalitet. Det er vanskelig å få inn kvalitetssatsning på materialer i slike hverdagsprosjekter, men dette er realiteten og hverdagskampen for de fleste arkitekter.
Kontoret har for tiden ca 35 prosjekter som spenner bredt; utforming av nye turistskilt i Oslo, veiledning for universell utforming som setter standard for alle nye fotgjengeroverganger, strategisk planutvikling på Nuk, Grønland (i samarbeid med Dahl & Uhre Arkitekter AS), nullutslippsvisjon for Sunndalsøra (i samarbeid med FuthArk Arkitekter AS) og sosialboliger på Stord er bare noen av dem.
– Det at kontoret har dynamikken mellom å tenke stort på plannivå og mer konkret i fysiske enkeltprosjekter er stimulerende, og gir ofte noe begge veier langs skalaen. Nullutslippsvisjonen for Sunndalsøra kan for eksempel gi grunnlag for å tegne infillprosjekter, eller sykkelskur, på sikt, forteller Helland. – Vi arbeider alltid med å finne løsninger som fanger en mangfoldighetsproblematikk. Vi lager ikke én løsning for hvert problem, men søker løsninger som fanger hele problematikken ved oppgaven.
Dannelse og utdanning
Bård Helland har selv vært ansatt ved Arkitekturverkstedet siden november 2009. Etter mange år med undervisning ved AHO har han opparbeidet seg et faglig nettverk og en akademisk tilknytning som kommer kontoret til gode.
– Har du noen synspunkter på dagens arkitekturutdanning i Norge?
– Utdanningen er en forskningstid og en dannelsesperiode, og vil aldri bli en komplett yrkesutdanning. Det er helt riktig å legge vekt på grunnlag, holdning og metoder på skolen, og gjøre studentene kjent med en internasjonal diskurs. Det å begynne å jobbe blir som en utdanning nummer to. I arkitektyrket må man hele tiden oppdatere seg gjennom praktiske arbeidsprosesser og ved kontinuerlig kursing.
Livslang læring. Og på Arkitekturverkstedet skal de nyansatte integreres aktivt – det gjelder både for den som kommer rett fra skolen, og for personer med lengre erfaring.
– Det er viktig at en ny ansatt blir kjent med faget gjennom arbeidsfellesskapet. I begynnelsen er det nærliggende at nyutdannede får jobbe med prosjekter som ligner på utdanningssituasjonen, ved at de jobber med for eksempel konkurranser – men så loser vi dem videre – inn i prosjekteringsverdenen, sier Helland.
