Nyheter
Den grønne utøver
– Vi arbeider mot hele byggebransjen for å endre dens praksis i miljøvennlig retning. Vi gir innhold til NALs bærekraftstrategi, sier Birgit Rusten, leder av NALs miljøseksjon i Arkitektenes Hus, Ecobox.
31. mai 2007
– Det skapes interesse når noe reelt skal skje.
Ecobox-leder Rusten trekker fram Norwegian Wood-prosjektet i Rogaland, deres desidert største prosjekt til nå, som en modell, som veien å gå. Norwegian Wood, som styrer fram mot 2008 med Stavanger i rollen som europeisk kulturhovedstad, fungerer som en motor med spin off-effekter til alle Ecobox' utviklingsprosjekter. Rusten ramser opp hvordan de i den tidlige fase av prosjekteringsprosessen har kunnet gi råd for oppfølging av Norwegian Woods kvalitetskriterier for miljø, og nå følger prosjektene fram mot realisering, mens formidlings- og opplæringsaktiviteter knyttes til. Utbyggerne bruker ofte produktbasen ECOproduct for å finne fram til miljøvennlige materialer, og Ecobox vil nå presentere Norwegian Wood-prosjektene i Ecobox' prosjektbase. Målet er å være en katalysator for miljømessige forbedringer innenfor hele BA-bransjen.
Hundre prosents inntjeningskrav
At Ecobox arbeider med prosjektutvikling, har også sin begrunnelse i finansieringssituasjonen, forklarer Rusten, og opplyser at Ecobox er pålagt et inntjeningskrav på hundre prosent av moderorganisasjonen NAL. All virksomheten skal finansieres gjennom de løpende prosjektene. Ecobox er derfor avhengig av å finne fram til både velvillige og velholdne partnere, som Husbanken, Innovasjon Norge og Enova.
– I hvilken grad er Ecobox representativ for NAL?
– Alt vi gjør i Ecobox, gir innhold til NALs bærekraftstrategi. Vi er i høyeste grad representative for NAL, svarer Rusten og forsikrer at alle prosjektene er rettet mot arkitekter og byggebransje, men at Ecobox arbeider bredt, og ikke utelukkende mot arkitekter. Valgene av prosjekter viser hva som er kjernen i virksomheten.
– Innholdet i NALs bærekraftstrategi bestemmes av hvilke prosjekter dere klarer å få støtte til?
– Ja faktisk, og vi har greidd å få fram prosjekter som vi synes er meningsfylte og viktige å arbeide med.
– Ecobox utformer NALs fagpolitikk i miljøspørsmål?
– Jeg mener vi gir bidrag til den. Vi kommuniserer jo med landsstyre og konkurransekomité, svarer Ecobox-lederen.
Langsiktig satsingsområde
Hun tydeliggjør her en viktig rollefordeling: Ecobox kan i bare liten utstrekning drive generelt informasjonsarbeid om miljøspørsmål, engasjere seg i debatter og skrive avisinnlegg, arbeide grundig med høringer og
drive politisk lobbyvirksomhet. Ingen partner betaler nemlig for denne typen arbeid, som ikke er knyttet til prosjekter. De fagpolitiske markeringer er en oppgave for NALs landstyre.
– Landsstyret er den fremste representanten for organisasjonen i den offentlige debatt, og representantskapet vedtok høsten 2005 at bærekraftig utvikling skal være et langsiktig satsingsområde for NAL. Det er derfor viktig at det sitter folk med kompetanse og interesse for bærekraft i de sentrale styringsorganer, sier hun.
– Det forrige landsstyret målbar de miljøpolitiske standpunkter med stor styrke. Er det annerledes å jobbe under det nåværende styre?
– Bærekraft var en tydeligere satsing i forrige periode. Stokke snakket om bærekraft i hvert eneste innlegg han holdt. Nå er budskapet å drive fram en nasjonal arkitekturpolitikk og å bedre rammebetingelsene for arkitektur i Norge, og der er bærekraft med som ett av flere elementer. Det nåværende styret stiller opp til våre markeringer og gir drahjelp til prosjekter.
Betrodd organ
Norske Arkitekter for en Bærekraftig Utvikling (NABU) ble opprettet av NAL i 1994. Utvalget vokste langsomt og framstod på 2000-tallet som en hel liten miljøavdeling. 23. mai 2006 endret NABU navn til Ecobox. Hovedaktiviteten var da gått fra å markere arkitekturpolitiske standpunkter til å utvikle verktøy og tilrettelegge prosesser med mange permanente tilbud for byggebransjen.
Ecobox har i dag et stort kontaktnettverk med mange samarbeidspartnere, og driver selvfinansiert i en relativt selvstendig rolle innenfor arkitektforbundet.
– Jeg tror de prosjektene vi har valgt å jobbe med, representerer NAL på en god måte, framholder Ecobox-leder Rusten, men føyer til at landsstyret er opptatt av at ikke bare Ecobox skal arbeide med miljø. Hun viser til Akademiets kurs og tidsskriftenes viktige rolle.
– Byggekunst gjør en svært viktig jobb med å etterspørre miljøopplysninger ved prosjektpresentasjoner, understreker hun.
– Så Ecobox er ikke NALs grønne alibi?
– Nei, det tror jeg ikke at vi er. Jeg opplever at NAL er opptatt av å gjøre noe på dette området og å framstå med troverdighet.
Ecobox-leder Rusten trekker fram Norwegian Wood-prosjektet i Rogaland, deres desidert største prosjekt til nå, som en modell, som veien å gå. Norwegian Wood, som styrer fram mot 2008 med Stavanger i rollen som europeisk kulturhovedstad, fungerer som en motor med spin off-effekter til alle Ecobox' utviklingsprosjekter. Rusten ramser opp hvordan de i den tidlige fase av prosjekteringsprosessen har kunnet gi råd for oppfølging av Norwegian Woods kvalitetskriterier for miljø, og nå følger prosjektene fram mot realisering, mens formidlings- og opplæringsaktiviteter knyttes til. Utbyggerne bruker ofte produktbasen ECOproduct for å finne fram til miljøvennlige materialer, og Ecobox vil nå presentere Norwegian Wood-prosjektene i Ecobox' prosjektbase. Målet er å være en katalysator for miljømessige forbedringer innenfor hele BA-bransjen.
Hundre prosents inntjeningskrav
At Ecobox arbeider med prosjektutvikling, har også sin begrunnelse i finansieringssituasjonen, forklarer Rusten, og opplyser at Ecobox er pålagt et inntjeningskrav på hundre prosent av moderorganisasjonen NAL. All virksomheten skal finansieres gjennom de løpende prosjektene. Ecobox er derfor avhengig av å finne fram til både velvillige og velholdne partnere, som Husbanken, Innovasjon Norge og Enova.
– I hvilken grad er Ecobox representativ for NAL?
– Alt vi gjør i Ecobox, gir innhold til NALs bærekraftstrategi. Vi er i høyeste grad representative for NAL, svarer Rusten og forsikrer at alle prosjektene er rettet mot arkitekter og byggebransje, men at Ecobox arbeider bredt, og ikke utelukkende mot arkitekter. Valgene av prosjekter viser hva som er kjernen i virksomheten.
– Innholdet i NALs bærekraftstrategi bestemmes av hvilke prosjekter dere klarer å få støtte til?
– Ja faktisk, og vi har greidd å få fram prosjekter som vi synes er meningsfylte og viktige å arbeide med.
– Ecobox utformer NALs fagpolitikk i miljøspørsmål?
– Jeg mener vi gir bidrag til den. Vi kommuniserer jo med landsstyre og konkurransekomité, svarer Ecobox-lederen.
Langsiktig satsingsområde
Hun tydeliggjør her en viktig rollefordeling: Ecobox kan i bare liten utstrekning drive generelt informasjonsarbeid om miljøspørsmål, engasjere seg i debatter og skrive avisinnlegg, arbeide grundig med høringer og
drive politisk lobbyvirksomhet. Ingen partner betaler nemlig for denne typen arbeid, som ikke er knyttet til prosjekter. De fagpolitiske markeringer er en oppgave for NALs landstyre.
– Landsstyret er den fremste representanten for organisasjonen i den offentlige debatt, og representantskapet vedtok høsten 2005 at bærekraftig utvikling skal være et langsiktig satsingsområde for NAL. Det er derfor viktig at det sitter folk med kompetanse og interesse for bærekraft i de sentrale styringsorganer, sier hun.
– Det forrige landsstyret målbar de miljøpolitiske standpunkter med stor styrke. Er det annerledes å jobbe under det nåværende styre?
– Bærekraft var en tydeligere satsing i forrige periode. Stokke snakket om bærekraft i hvert eneste innlegg han holdt. Nå er budskapet å drive fram en nasjonal arkitekturpolitikk og å bedre rammebetingelsene for arkitektur i Norge, og der er bærekraft med som ett av flere elementer. Det nåværende styret stiller opp til våre markeringer og gir drahjelp til prosjekter.
Betrodd organ
Norske Arkitekter for en Bærekraftig Utvikling (NABU) ble opprettet av NAL i 1994. Utvalget vokste langsomt og framstod på 2000-tallet som en hel liten miljøavdeling. 23. mai 2006 endret NABU navn til Ecobox. Hovedaktiviteten var da gått fra å markere arkitekturpolitiske standpunkter til å utvikle verktøy og tilrettelegge prosesser med mange permanente tilbud for byggebransjen.
Ecobox har i dag et stort kontaktnettverk med mange samarbeidspartnere, og driver selvfinansiert i en relativt selvstendig rolle innenfor arkitektforbundet.
– Jeg tror de prosjektene vi har valgt å jobbe med, representerer NAL på en god måte, framholder Ecobox-leder Rusten, men føyer til at landsstyret er opptatt av at ikke bare Ecobox skal arbeide med miljø. Hun viser til Akademiets kurs og tidsskriftenes viktige rolle.
– Byggekunst gjør en svært viktig jobb med å etterspørre miljøopplysninger ved prosjektpresentasjoner, understreker hun.
– Så Ecobox er ikke NALs grønne alibi?
– Nei, det tror jeg ikke at vi er. Jeg opplever at NAL er opptatt av å gjøre noe på dette området og å framstå med troverdighet.
Ecobox, ledet av Birgit Rusten, skal være er en miljøkatalysator. Foto: Bente Sand