Arkitektnytt

I begynnelsen av det 20. århundre bodde knapt 20 prosent av den norske befolkningen i byer, mens det nå er nesten 80 prosent som bor i byer og tettsteder. Det siste året var økningen 22 000, derav halvdelen alene til de fire største byene. Samtidig fokuseres det sterkt på bærekraft i alt som foregår sosialt, kulturelt, økonomisk og økologisk. Bevisstheten om, nødvendigheten av og behovet for vakre, grønne rom for rekreasjon, estetisk nytelse og annen nytte øker, parallelt med at arealet for disse aktiviteter minsker. Det som foregår i Danmark er derfor like aktuelt i Norge.
Temadagen startet da naturlig nok med å informere om de verdiene som ligger i det grønne. Den horisontale grønnstrukturen1 er viktig og må ikke nedprioriteres, men også fasader, takterraser, takflater og byens private eller halvprivate rom med inne/uteklima kan bidra.

Å bedre byens økologi
«Byens frirom – et felles anliggende», ble forelest av Karen Atwell, seniorforsker ved By og Bygg, som ga oss en innføring i temaet byens grønne rom, byens grønne innhold og begrepet biofaktor, basert på prosjektet «Friarealer i Kvarterløft».

Kvarterløftkonseptet2 er en helhetsorientert byfornyelsesinnsats som bygger på aktiv deltakelse av beboere og andre lokale aktører og gir mulighet for å fokusere på utemiljø og rekreasjonstiltak. De mange prosjektforslagene som kom inn i forbindelse med prosjektet, viste en svært stor interesse for byens grønne innhold.

Analysen av den grønne byen dreier seg om vegetasjonen i byenes frie rom, og ble gjennomført på tre nivåer: på bynivået som kartlegging, på kvartalsnivået som måling av effekt og på prosjektnivået som en miljømåling. Den grønne innsatsen, endringen i området, må kunne gi en kvalifiserbar forbedring, økonomisk, økologisk og bruksmessig, ellers har den ingen verdi.

Undersøkelser fra 1990-tallet viser at folk flest vil ha en by som en by der mye skjer og med noe grønt, men ikke for mye. Byene kan se grønne ut på byplanen, men det grønne består av plen, busker og trær mm. Lager man en byplan der kun områder med trær er inntegnet, blir inntrykket et annet, og det er trærne som er viktigst. Både løvtrær og bartrær bidrar i høy grad til å bedre byens økologi. Trær er en forutsetning for at byen skal være behagelig å bo i. Trær i byen forbedrer mikroklimaet ved å filtrere store mengder med støv, binde bakterier, forbruke CO2, nedbryte SO2 og minske vindhastigheten, samtidig som trær gir skygge, naturopplevelse, skjønnhet og livsbetingelser for et mangfoldig dyreliv.

For å kunne vurdere kvalitetene i det grønne byrommet innføres begrepet Biofaktor3, en viderebearbeiding av det tyske begrepet Biotopdeckenfaktor (økologisk flatefaktor), der man utmåler basisarealer som fasadevegetasjon, takvegetasjon, regnvannsbasseng, kompostarealer, gress, belegg etc. som gis en verdivurdering. Biofaktor utregnes for alle utearaler, med tillegg for fasadebeplantning og takbeplantning.

Kvartalet Hedebygade i København, et moderne byfornyelsesprosjekt, ble verdivurdert med Biofaktor. Prosjektet viste nesten ingen kvalitetsforbedring ved biofaktorutregning, før man tok med tillegget for grønne fasader.

Planlegging fra starten
Byens vegger og plantevekst, – om hvordan lokalklima, biodiversitet og planter henger sammen med miljøriktig prosjektering og bærekraft, et inspirerende innlegg ved landskapsarkitekt Torben Dam, lektor ved Center for Skov, Landskap og Planlægning.

Planlegging av beplantning kan ses fra tre nivåer eller tre verdener: bærekraftig og miljøriktig prosjektering, konstruktiv analyse av byen, husene og de grønne områdene, og ut ifra planters biologi og vekst.

Ved et prosjekt fra Århus Arkitektskole om «arkitektur og miljø» er konklusjonen at de viktigste miljømessige disposisjoner skjer på det overordnede formnivå. En planlegger som er med fra starten av planleggingen av et nybygg, har gode muligheter for også å kunne redusere energiforbruk og bidra til et forbedret mikroklima med filtrering og rensing av CO2, NO2 og andre avfallsstoffer. Biofaktor kan brukes til å vurdere resultatet.

Men hverdagens planlegging dreier seg ofte om eldre bygninger og ønsker om forbedringer i nærmiljøet. Det er ofte gamle bygg med drensproblemer og mange forskjellige tekniske løsninger. Fasadeplanter kan hjelpe til og gi til dels store forbedringer. Drensproblematikken kan avhjelpes med riktig beplantning, der grunnmuren tettes, og nye planter trekker til seg fuktigheten i jorden.

Gamle bygg har ofte vinduer i varierte høyder og plasseringer, noe som vanskeliggjør en enhetlig design for fasadebeplantning. Et espalier eller en skjerm for beplantning foran bygget kan være løsningen ved vanskelige fasadeforhold. Fasadebeplantningen kan i tillegg gi en miljøgevinst, fordi beplantningen gir en bedre beskyttelse av ytterveggen (energi og holdbarhet), bryter vinden og isolerer bygget, samtidig som den kan være solavskjerming i sommerhalvåret.

Planter har forskjellige måter å komme til værs på. Noen må bindes opp eller ha et klatrestativ for understøttelse, mens andre klarer seg uten. Fasadebeplantning skader ikke murverket, men en dårlig vedlikeholdt mur bør settes i stand før den beplantes.

Andre designmuligheter med planter er å bruke hekk som vegger, lydskjermer, skrå plantevegger (eksempel på gressbekledd 45o vegger i nybygg i Paris). Konklusjonen er til sist at mange miljømål kan oppnås i byene ved å bruke byens vegger mer bevisst.

Klimaforbedring
Den 5. fasade – byens tak, et innlegg ved biolog Ulrik Reeh.
Fordelen ved også å bekle den femte fasaden, er at grønne tak bidrar til byenes grønne struktur og kan gi byfortetting en ny kvalitet. Avledning av regnvann er et stigende problem i mange byer, dels på grunn av byenes store flater med asfalt og store tak, hvorfra vannet ledes til samme resipient. Det er i Tyskland og nå også i Sverige gjort en del på dette feltet ved å bruke grønne tak, som holder vannet tilbake, fukter luften og skaper nye rom for planter, dyr og mennesker. Ser man på etablering og drift, koster det å lage et grønt tak, men det er nesten vedlikeholdsfritt og har i tillegg en del andre fordeler:

Et beplantet tak forbedrer de klimatiske forholdene i lokalmiljøet og har en nedkjølende effekt når fukten i taket fordamper, noe som kan merkes i tilgrensende bolig- og kontorrom. Et beplantet, grønt tak holder effektivt tilbake 50–90 prosent av nedbøren, avhengig av utførelse (50 prosent på årsbasis). Størstedelen av vannet fordamper, mens en liten del løper av etter hvert.

Dimensjonering av avløpsnettet kan derfor reduseres betydelig. Det grønne taket kan bygges opp med forskjellige urter/gressarter som øverste sjikt, der plantene, som andre grønne vekster, har evnen til å rense CO2 og nitrater, mens andre avfallsstoffer fra luften eller regnet bindes og omdannes etter hvert. Et beplantet tak gir byen nye grønne arealer, eller gir det grønne som har blitt fjernet ved nybygging, tilbake til byen. Takflaten kan brukes som oppholdsareal og utvider boligen/kontoret i sommerhalvåret.

Teknisk sett er det et bra tak med lang levetid. Det øverste grønne sjiktet beskytter de underliggende materialer fra ytre påkjenninger og utsetter ikke membranen for spenninger, verken for hete, kulde eller UV-stråling, og taket vurderes til å holde i 70 år. I tillegg er det både støy- og varmeisolerende. Lydisoleringen forbedres med opp til 8 dB, og lydrefleksjonen med opp til 3 dB, dvs. at taket egner seg for bruk på steder med mye støy, for eksempel i innflygingskorridorer. I tillegg er det branngodkjent, til tross for at et tak med stenurter og mose bare bygger tre cm med jord av riktig jordkvalitet.

Nye byrom
Bymessige oppholds- og møtesteder, om kunstig skapte bakker i bydelen Hasle i Århus, ved landskapsarkitekt Ole Skou Rasmussen.

Folk trenger møtesteder der de bor. Gjenåpningen av Århus Å har skapt et levende og hyggelig område med kafémiljø og utendørsliv ved Vadestedet, samme sted der også folk i middelalderen møttes for å handle. Men folk flest bor ikke i sentrum av byen. De fleste bor utenfor den sentrale delen, og her er det ikke tradisjon for å skape møtesteder. Men i bydelen Hasle prøver man nå å skape nye former for byrom.

Området Hasle Bakker i den vestlige delen av Århus var et område for overskuddsmasse. Jordmassene var opprinnelig lagt hit i forbindelse med en planlagt motorvei. Nå skal 1 million kubikkmeter med overskuddsjord skapes om til et attraktivt og identitetsskapende byrom. Bakkene fremsto i 2003 som rå jordhauger, litt tilfeldig plassert, og intensjonen var å beplante dem med skog.

På borgermøter i området kom det imidlertid så mange forslag og ideer til bruken av området, at det ble nødvendig med en overordnet strategi for den fremtidige bruken av bakkelandskapet. Resultatet har blitt tre spesielle «fjellknause», Spiralen, Bjergkammen og Platået, synlige i hele kommunen med hver sine spesielle kjennetegn og hver sine muligheter for opplevelse og aktiviteter. Spiralen er en ubeplantet topp, 105 m.o.h., med spiralformet sti til toppen.

Bjergkammen er en langstrakt kam med slak helning mot vest og steilere helning mot øst, tilrettelagt for sportsaktiviteter (skisport m.m.), men også med stier for rullestolbrukere. Platået er utsiktspunktet, det eneste stedet som er tilgjengelig med bil. Prosjektet er bærekraftig, nytenkende og interessant, særlig med henblikk på bruken av overskuddsmasser. Det er både økonomisk, økologisk og sosialt vurdert til å være et vellykket prosjekt.

Dagen ble vellykket avrundet i den hengende hage i Guldsmedegade, der en liten bakgård med parkeringsplass til 7–8 biler var blitt forvandlet til en hengende oase, uten at parkeringsplassene hadde gått tapt. Rundt et stort fredet lindetre i bakgården, på søyler over bil- og sykkelparkering, åpen ned til innkjørsel og nabobakgårder på to sider, henger et lite stykke av Edens hage. Hagen på knappe

100 m2, anlagt for Frit Oplysningsforbunds (FO) personale, kursdeltakere og besøkende, er tilgjengelig via en gangbro fra trapperommet i 2.etasje. FOs hjemmeside www.fo-aarhus.dk/haven gir mer informasjon. Til sist ble temadagen avsluttet med et glass vin i byens nyeste bokhandel, spesialisert på grønne rom – i byen, ved boligen, i kolonihagen, på byens tak eller hvor man enn kan tenke seg en grønn oase. Se www.plantarum.dk