Demokratisk design av byrom
Verden er mer politisk polarisert enn før, ifølge danske Gehl og TantLab. For å bøte på trenden har de laget et diversitetskart som skal avsløre hvordan utformingen av byrom kan bidra til at meninger brytes.
Gehl, som er kjent for byromsutvikling med særlig oppmerksomhet på «livet mellom husene», samarbeider med TantLab (The Techo-antropology lab) ved Aalborg universitet i Danmark om et digitalt kart som grunnlag for en mer demokratisk design av byrom.
Kartgrunnlag før mangfoldsdesign
På Gehl og TantLabs felles nettsider skriver de at en medisin mot økt polarisering er å tilrettelegge byrommene våre for flere tilfeldig møter mellom folk med ulikt politisk ståsted.
Men for å kunne designe demokratiske situasjoner, som de kaller det, trengs det nye verktøy. De har derfor startet arbeidet med å kartlegge hvor det politiske mangfoldet, eller mangelen på sådan, oppstår.
«Vi benytter ofte statistikk om beboeres demografiske sammensetning for å diskutere diversitet i byen. Dette karet gir et helt annet perspektiv fundert i en annen type data,» skriver de.
Avdekker potensial for politiske møter
Gehl og TantLab kartlegger Københavns potensial for politiske møter ved å kombinere digitale spor fra Facebook og kvalitative observasjoner.
«Vi benytter folks interaksjon med bylandskapet som et startpunkt for å synliggjøre splittelser som ikke kan begrunnes i kjønn, alder og postadresse.»
Resultatet omtaler de som et interaktivt datalandskap, som avdekker et grovkornet bilde av folks politiske engasjement basert på informasjon om politiske arrangementer annonsert på sosiale medier.
Side om side
To områder fra København-kartet er analysert nærmere gjennom et komparativt studie. Ved Folkets park på Nørrebro, nord for København sentrum, er det mindre politisk diversitet enn ved Sundbyøsters plads på Amager, finner de.
Bilde for bilde analyseres det hvordan ulikheter i bygningstypologier samt etnisk og sosial demografi kan påvirke graden av politisk mangfold i de to områdene.
Sammenligningsstudien avslører at møter mellom folk med ulike politiske holdninger ikke er spredt jevnt utover byen. Gehl og TantLabs diversitetsindeks, laget med utgangspunkt i kartgrunnlaget, viser for eksempel at Folkets park (Nørrebro) kun har seks prosent diversitet i politiske arrangementer, mens Sundbyøster plads (Amager) har stort mangfold med 84 prosent.
Mer lek, mer mangfold?
Kartmakerne stiller retoriske spørsmål knyttet til om homogene eller heterogene bygningsmiljøer tiltrekker større eller mindre grad av grad av politisk diversitet. De har også kartlagt hovedveier, sekundær og tertiærveier gjennom områdene for å vurdere hvordan veitypene kan påvirke i hvilken grad folk møtes i de lokale byrommene.
De vurderer også om graden av tilgjengelige nabolagsfasiliteter i Sundbyøster plads, mer blandet programmering og offenglig institusjoner i området har bidratt til større blanding av ulike befolkningsgrupper i nabolaget.
Gehl og TantLab mener generelt at aktive fasader gir flere tilfeldige møter og lengre opphold i byrommene. Når de da i tillegg observerer flere barn og mer lek ved Sundbyøster plads, gir det også større kapasitet for politisk diversitet, spør de retorisk.
Datakart avslører menneskemønstre
Det digitale datalandskapet blir et redskap som Gehl og TantLab bruker til å synliggjøre mønstre i menneskers relasjoner og møter.
«I dette spesifikke prosjektet forsøker vi å skape en tilbakeforings-mekanisme mellom digitale spor og menneskers faktiske opplevelser av byen.» skriver de.