Arkitektnytt

Høsten 2021 innledes et nytt åremål for dekanen ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU. Intervjurunder er allerede unnagjort, og kandidatene ble offentliggjort tidligere i høst. Hvem det blir, avgjøres i disse dager. Det knyttes ekstra interesse til valget fordi sittende dekan Fredrik Shetelig utfordres av den interne kandidaten Lise Linge. 

Linge er i dag instituttleder ved Institutt for arkitektur og planlegging, et av fire institutter ved fakultetet. Shetelig har sittet som dekan siden 2013 og er dermed på slutten av sin andre åremålsperiode. Han er professor i arkitektur og utdannet ingeniør i husbygging ved Oslo tekniske fagskole og sivilarkitekt ved NTH. 

Tverrfaglig visjon

Shetelig er også en av grunnleggerne av arkitektkontoret Pir II. I sitt mulige tredje åremål kommer tverrfaglighet til å bli viktig, forklarer han.

– Tverrfaglighet i utdanning og forskning har et svært potensiale. Arkitektutdanningen må dra enda mer nytte av alt NTNU kan by på, med sivilingeniører, geografer, filosofer, kunstnere og antropologer. Ingeniørene skal ikke bli arkitekter, eller omvendt, men ulike disipliner må trene seg opp i å jobbe tett med hverandre allerede i studietiden, sier Shetelig. 

De har allerede satt i gang felles utdanningsmoduler for ingeniører og arkitekter, og kommer til å utvikle flere piloter, blant annet innen planlegging og design. For Shetelig er tverrfaglighet alvor. Han viser til Unescos rapport om fremtidenes kompetansebehov for å innfri verdens bærekraftmål. 

– NTNU har satt i gang en stor endringsprosess for fremtidens teknologistudenter som bygger på blant annet denne rapporten. De fremtidige ingeniørene utdannet ved NTNU skal være skapende, kreative og kritiske! De skal kunne designe helhetlige løsninger på komplekse problemstillinger. Lyder det kjent? Det er jo «våre» signaturkompetanser. Vi må kjenne vår besøkelsestid og delta i samarbeid med andre fagområder. Hvis ikke risikerer vi å bli utdaterte og sitte igjen i en foreldet fagforståelse. 

En annen dimensjon av dette handler om å få arkitektene inn som planleggere. Shetelig viser til at Stortinget har anmodet regjeringen om å øke utdanningskapasiteten innen offentlig planlegging. Vi har nå fått tildelt 20 nye studieplasser i arkitektstudiet nettopp for å kunne utdanne flere arkitekter med plankompetanse.

– Store deler av Norge planlegges av økonomer og jurister. Her er det behov for flere tverrfaglige profiler, men særlig arkitektenes formgivende og konseptualiserende kompetanse. Dette er av nasjonal betydning, sier Shetelig. 

Selv om denne opptattheten av tverrfaglighet kan virke tilforlatelig, har den møtt motstand. Det skal vi komme tilbake til, men først til motkandidaten.

Ikke arkitekt

Lise Linge har en doktorgrad i filosofi fra Cambridge, snakker flytende fransk og har magistergrad i arkeologi fra Universitet i Oslo. Hun har også undervist ved Universitet i Stavanger. Linge forteller at hennes viktigste visjon for en eventuell jobb er grønn.

– Det viktigste er å kunne samle kollegaene om et felles mål. Ikke alle trenger å gå i takt, men jeg håper alle kan enes om at den viktigste utfordringen vi står overfor handler om det grønne paradigmeskiftet vi må gjennom i fagene arkitektur, design, estetikk og planlegging. 

– Hvorfor har du valgt å søke dekanjobben? 

– Fakultetet er et utrolig spennende fagmiljø med veldig dyktige folk. Dersom jeg er så heldig at jeg får stillingen, har jeg lyst til å legge til rette for at disse kan utnytte potensiale sitt til å levere interessante løsninger verden trenger for å oppnå klimamålene frem mot 2050. 

– Du er ikke selv arkitekt - hva betyr det for denne jobben?

– Min gamle grad i arkeologi kommer godt med. I arkeologien bygger man ikke, men det handler også om å være sensitiv for det bygde rom og forstå ulike prosesser knyttet til urbanisering og byutvikling. Jeg tror også det kan være en styrke å ikke bare være objektfokusert, men tenke mer helhetlig. Samtidig handler dekanstillingen, slik jeg ser det, også om å ha respekt for de ulike disiplinene.

Uro ved utdanningen 

Arkitektnytt har snakket med flere kilder innenfor og utenfor NTNU som bekrefter en uro ved fakultetet. Det er imidlertid få som vil uttale seg offentlig om misnøyen og det verserer ulike versjoner om bakgrunnen for uroen. 

For noen handler det om faglig uenighet om hvorvidt arkitektutdanningen skal utdanne generalister eller spesialister. For andre handler uroen om et fakultet og et universitet som drives etter markedsprinsipper, noe som preger hele universitets- og høyskolesektoren. 

En beslektet tredje grunn til uro skal, etter det Arkitektnytt kjenner til, være at enkelte ansatte opplever ikke å bli lyttet til når viktige beslutninger tas. I forbindelse med lanseringen av en ny profilering av de to siste årene på masterstudiet, i fire nye fordypninger, (urbanisme/byplanlegging, bærekraftig arkitektur, transformasjon/bygningsvern og en teoretisk tilnærming kalt x-radikal) skal også en del ansatte ha uttrykt misnøye. 

I bunn ligger også en skepsis og bekymring for at den tverrfaglige satsningen skal stjele tid og krefter fra det klassiske byggende arkitektfaget.

Prosess og pandemi

Shetelig bekrefter at det har vært urolige tider ved fakultetet, Han visert til at fakultetet har vært gjennom mange store og tunge prosesser. Da NTNU gjennomførte sin storfusjonen i 2016, risikerte Fakultet for arkitektur og design å miste status som selvstendig fakultet. Arkitektur- og planleggermiljøene skulle bli organisert inn i ingeniørfakultetet og Kunstakademiet inn i det Humanistiske fakultetet. 

– Det klarte vi heldigvis å avverge. Som dekan har jeg også sørget for å flytte budsjett og myndighet nedover i organisasjonen, slik at instituttene nå holder på å venne seg til å ha større myndighet og ansvar enn tidligere. 

I tillegg har det blitt gjennomført utviklingsprosesser i alle utdanningsprogrammene ved fakultetet. 

– Det er klart at disse prosessene tar mye fokus og krefter. Når vi nå i tillegg står oppe i en pandemi, er det naturlig at folk blir slitne, det er arbeidskrevende å håndtere alt dette, sier Shetelig.  

– Mer enn fine hus

Men han er også åpen på at det har vært, og er, en faglig diskusjon om veien videre. Den tar han gjerne. 

– Dette handler jo egentlig om hva man vil med arkitektfaget. I min verden kan ikke arkitektene bare sikte mot å tegne pene ting for to prosent av boligmarkedet. De skal være med å påvirke beslutningsunderlaget til det som skjer i stor skala i samfunnet vårt. Det er kjempeviktig for meg. 

– Men er det ikke en viss risiko for at den klassiske arkitektutdanningen forsvinner i mylderet av tverrfaglighet? 

– Jeg mener ikke det. Vi har et bachelorløp som gir god grunnleggende kompetanse i arkitektfaget. De nye masterretningene som har skapt debatt skal, som før, fremdeles bygge på prosjekteringstrening. Forskjellen er at studentene skal kunne få en tematisk fordypning i de to siste årene av arkitektutdanningen. 

– Men, igjen, kan ikke dette gå utover dem som helst bare vil bli en byggende arkitekt? 

– Generalistutdanningen innen arkitektur er viktig og skal ikke hives på båten, men jeg ønsker samtidig at vi gjør arkitektutdanningen mer relevant for helt åpenbare behov i samfunnet, noe som også er på agendaen for NAL, Arkitektbedriftene, og Doga. 

– Kunne disse prosessene vært utført mer inkluderende?  

– Prosessene er inkluderende. Vi har tross alt holdt på med dette i flere år nå, med ulikt tempo og mange arbeidsgrupper. Når ting stoppet litt opp i vår, endret vi på prosessen og utvidet til fire arbeidsgrupper for å få belyst de fire studieretningene. Her er det mange ulike oppfatninger. Noen er begeistret og noen er meget kritiske. Det er ok. Og det er faktisk en plikt å medvirke og bidra. 

Shetelig minner samtidig på at de nå står midt i arbeidet med å utvikle et diskusjonsunderlag i fagmiljøene. 

– Ingenting besluttes før vi har diskutert oss gjennom dette. Vi har tatt en time-out i denne prosessen nå, slik at folk kan samle krefter, og vi starter opp igjen når påtroppende dekan kan kjøre dette videre.

Utfordrer markedstenkning 

Dekankandidat Linge ønsker ikke å kommentere uroen direkte, men bekrefter at også hun har registrert misnøyen. 

– Jeg tror nok akademia har og skal ha en viss uro i seg. Det som har vært viktig for meg, som instituttleder, er å ligge til rette for økonomisk forutsigbarhet. Det er et ledergrep som må være på plass ved enhver institusjon. 

Hun ser både strukturelle og faglige grunner til uroen, men tror den rådende markedstenkningen i akademia har mest å si for misnøyen. Hun mener imidlertid at det som leder er mulig å utfordre en markedstenkning. 

– Den samme utfordringen ser vi i akademia over hele den vestlige verden. Som ansatt ved universiteter og høgskoler blir man på leveransesiden, noe som igjen går utover tiden til faglighet og akademisk diskusjon. Dersom jeg blir ny dekan vil jeg vektlegge viktigheten av å diskutere fag, diskutere arkitekturen og gi ansatte tid og rom til dette. Til en viss grad er vi alle leverandører i et marked, men jeg er av den oppfatning at det er mulig også å holde på den akademiske kulturen. 

– Hvordan skal du klare det? 

– Her blir jeg inspirert fra tiden i Cambridge. Der er det også sterk markedsstyring, men de klarer likevel å holde på idealene om den frie akademiske samtale og bevare universitetet som en dannelsesinstitusjon. Et universitet skal gi både ansatte og studenter tid og rom for dissens, til tross for at markedskreftene banker på med sine krav, sier Linge.

Studentaktivisme

Linge vil ikke snakke spesifikt om forholdene ved Fakultet for arkitektur og design, men mener en slik misnøye finnes ved mange utdanningsinstitusjoner. 

– Mange opplever et tap av faglighet og da blir også diskusjonen om faget tannløs. Den rette veien å gå er å gi de vitenskapelig ansatte eierskap til den veien faget skal utvikle seg – det må ikke bare være en bestilling ovenfra. Når den prosessen ikke gjøres på en god måte, blir det kilde til mye uro. 

Til sist handler dette om studentene og kvaliteten på utdanningen, forklarer Linge. 

– Vårt viktigste samfunnsoppdrag er å utdanne fremtidens arkitekter som skal løse fremtidens utfordringer. Klarer vi ikke å skape rom for faglig diskusjon og uenighet, vil til sist kvaliteten på utdannelsen svekkes, og da vil ikke studentene søke seg inn her. De drar der de finner den beste utdannelsen, til Oslo eller Milano, uansett om det er kunst eller arkitektur de vil studere. 

Fra Cambridge minnes Linge også en studentmasse som var mye mer sammenkoblet med dem som underviste. 

– Der jeg kommer fra, både ved Cambridge og Universitetet i Stavanger, er studentene mye mer inkludert i den faglige debatten. Jeg forstår at gammeldags fagkritikk er vanskelig i en universitetssektor hvor retorikken handler om «leveranser» og «bestillinger» fra en ledelse. Men jeg mener samtidig det er av samfunnskritisk betydning å oppfordre studentene til å være kritisk til sin egen disiplin. Da må de også inkluderes i det som skjer utenfor klasserommet.

Jazz og 3D-tvilling

Dersom Shetelig får jobben, er det ett oppdrag som han særlig gleder seg til: Samlokaliseringen av fakultetet i et sentrumsnært nybygg i Høyskolebakken, noe som han har jobbet med helt siden 2006. Prosjektet er en del av det store campusprosjektet ved NTNU som samlokaliserer humanistene og samfunnsviterne fra Dragvoll med teknologene på Gløshaugen. Campussamlingen har vært planlagt lenge og har nå fått oppstartsmidler i statsbudsjettet. Planen er at det innen 2030 vil bli en samling av arkitektur, design, kunst, medievitenskap, musikk, dans, film og teater. 

– Det blir et helt rått anlegg med estetikkfag som fellesnevner. Alt dette med god nærhet til NTNUs øvrige fagområder som helse og teknologi. Da kan arkitektstudenten vise frem prosjektet sitt ved hjelp av en 3D-tvilling i en blackbox fra teaterutdanningen. Etterpå kan de gå på jazzklubben til jazzstudentene i kjelleren. Det blir bra! Og overordnet for samlokaliseringen ligger igjen tanken om tverrfaglighet.  

Shetelig er glad for at det har vært flere søkere til dekanjobben, og syns det er bra at det er reell konkurranse om jobben. At det er en intern søker som Lise Linge som søker, er «bare flott», sier han. 

– Avslutningsvis ønsker jeg å peke på at vi egentlig ikke har tatt i bruk mulighetene på NTNU ordentlig ennå. Vi må dyrke egenarten i arkitektfaget og samtidig være broen mellom det estetiske, det teknologisk-naturvitenskapelige og det samfunnsfaglige.  En siste punchline fra meg må være å hente ut kraft fra å være en del av NTNU. Det ønsker jeg virkelig å dyrke videre.