Arkitektnytt

– Når man jobber tverrfaglig kan det være vanskelig å trekke alle konsulentene i samme retning utover standardløsninger. Sånn sett er energikravet en pådriver for å finne nye bedre og løsninger.

 

Det sier Einar Hagem, partner i Lund Hagem arkitekter. Sammen med Atelier Oslo tegner de et av Bjørvikas nye flaggskip.

 

President i Norske arkitelters landsforbund, Kim Skaara, er enig med Hagem:

 

– Dersom det også bidrar til å bedre et tverrfaglig miljø, er dette bare positivt, sier han

 

Forsker på dagslys

Kravet om passivhusstandard har tvunget arkitektene til å jobbe å tvers av faget for å finne løsninger som tilfredsstiller miljøkravene. I samarbeid med med Sintef og Asplan Viak har de forsket på dagslys.

 

Også det statlig eide selskapet Enova har bidratt med 17,9 millioner kroner i støtte til utviklingen av  energi og klimateknologi.

 

– Her introduseres nye materialer med gode energiegenskaper, sier avdelingsdirektør for energibruk i selskapet, Audhild Kvam. Hun ønsker seg flere prosjekter med fokus på ny teknologi og bygningsintegrerte løsninger.

 

Diffuse avbrekk

Den arkitektoniske intensjonen har vært en viktig pådriver for å finne innovative løsninger. Hagem beskriver ønsket om en sammenhengende dagslysfasade uten tettfeltavbrekk. Dette har de løst ved å utvikle spesiallagede elementer i et komposittmateriale.

 

– Tettfeltene består av glassfiber som leder dagslyset inn på en god måte. Det inngår minimalt med metall i overgangen mellom glass og tettfelt ,  og dermed liten kuldebroeffekt.  Feltene formstøpes omtrent som en kano og fylles med isolasjon, forklarer Hagem.

 

Både Skaara og Kvam er spente på den diffuse fasaden med translucent isolasjon.

 

– Dersom det viser seg at de har kunnet ivareta konseptet og allikevel score høyt på miljødeler, er dette veldig positivt for fagmiljøet, hevder Skaara.

 

Må kjøles ned

Ny teknologi har også blitt tatt i bruk for å optimalisere inneklimaet. Bygget kjøles ned ved hjelp av innstøpte vannrør i de frilagte betongdekkene. Den termiske effekten utnyttes på begge sider av dekkene.

 

– I et kulturbygg der mange mennesker, datamaskiner og elektrisk lys genererer varme, kreves det faktisk mer energi til avkjøling enn oppvarming, forklarer Hagem.

 

Kritisk til måltall

Skaara påpeker at Deichmanske bibliotek er et signalbygg hvor oppdragsgiveren, Oslo kommune, vil stå frem som et forbilde for å bygge miljøvennlig. Han bekrefter at det ikke er like lett å drive forskning i mindre prosjekter, men understreker det er fullt mulig å legge seg på en innovativ linje.

 

Hagem stiller seg imidlertid kritisk til måten bærekraft reguleres i dag:

 

– Vi erfarer at det fokuseres på absolutte måltall, som ikke nødvendigvis er det beste for energiregnskapet som helhet.

 

Han er klar på at byggets geometri med sine åpne og lukkede rom må være forutsetningen for beregningene, i motsetning til dagens situason hvor bestemmelsene ofte har store begrensinger i reell bygningsutforming.

 

Helheten viktigst

Hagem mener at helheten er viktigst i energibetraktningen. Han håper forskningsarbeidet som er lagt ned kan være et viktig bidrag til utviklingen av passivhusstandarden i fremtiden, hvor miljøkravene for bygg vil fortsette å øke.

 

– Bruken av komposittmateriale gir oss muligheten til å jobbe tredimensjonalt på en helt ny måte. Spesielt viktig  er poenget med bruk av dagslys kontra redusert forbruk av kunstlys, sier han.

 

Både Skaara og Kvam tror prosjektet vil generere løsninger som kan brukes av andre.

 

– Hvis det nå forskes på materialer som ivaretar dagslysbehov, er dette svært positivt for hele bransjen, sier Kvam.