Arkitektnytt

På tirsdag i forrige uke fikk vi presentert resultatene av en evaluering av planprosessene i Bergensregionen. Evalueringen var bestilt av Bergen Næringsråd. Konklusjonene, som fikk umiddelbar omtale i pressen, var at planprosessene i Bergen kommune vurderes som dårligst, og at Os kommune gjør det bra.
 

Men hva er det egentlig Bergen og Os er dårlige og gode på? Hva er det denne undersøkelsen faktisk undersøker?

 

«Det må da være grenser for ringvirkningene av vår sutring.»
 

 

Man har spurt aktører i byggebransjen hvordan byggebransjen synes kommunens planprosess er, for byggebransjen. Og så har man i tillegg spurt kommunene hvordan de mener de har forholdt seg til byggebransjen.

 

Eller enklere; man har prøvd å finne ut hvor «sutlaust» det er å få behandlet private planforslag i kommunene.

 

Man kan lure på hvorfor Næringsrådet har bestilt denne undersøkelsen. En første tanke kan være at Næringsrådet mener entreprenører, utbyggere, planleggere og eiendomsutviklere har altfor tøffe vilkår i sitt virke og at dette skyldes kommunenes seindrektige, uforutsigbare og muligens også unødvendig pirkete behandling av planforslag.

 

Sliter byggebransjen på grunn av kommunenes planprosesser? I de femten år jeg har jobbet som arkitekt har jeg ikke fått inntrykk av at bransjen sliter. Jeg har snarere fått inntrykk av at det går så det suser. Kanskje det til og med har gått for bra.

 

Jeg har vanskelig for å tro at det kan være byutviklingen Næringsrådet og byggebransjen er bekymret for. Jeg har sett gjennom prosjektlistene jeg har opparbeidet som arkitekt i Bergens- og Stavangerregionen i løpet av årene.

 

Av et hundretalls bygge- og planprosjekter jeg har vært borti kan jeg telle på en hånd oppdragsgiverne som har hatt en reell byutviklingsvisjon i sine prosjekter. Tre av disse var offentlige oppdragsgivere. Private aktører bygger ikke for byen. De bygger primært for seg selv.

 

Eventuelle positive byutviklingseffekter er bare hyggelige bivirkninger. Det er en ærlig sak det så lenge det ikke fremstilles som noe annet.

 

Det kan tenkes at Næringsrådet mener byutvikling er summen av de private aktørers prosjekter. Og hvis man ønsker rask byutvikling er det viktig med et godt samspill mellom den private byggebransjen og kommunene.

 

Jeg ser ikke bort fra at den faktiske byutviklingen de siste årene er summen av enkeltprosjektene. Spørsmålet er om dette er den ønskede byutviklingen.

 

Er undersøkelsen ment å være et mål på hvor gode kommunene er i planbehandlingen? Og måles dette i hvor godt de samarbeider med de private aktørene? Gyldigheten av et slikt premiss avhenger av at kommunene og de private aktørene har samme målsetting i arbeidet.

 

Poenget med en kommune fremkommer egentlig i det at vi kaller den «kommune». Det er fellesskapet som er kommunenes hovedanliggende. Kommunenes politikere og administrativt ansatte skal se langt, høyt, bredt og dypt. Og de skal se oss alle. Kommunenes oppgave kan ikke være å gjøre hverdagen enklere for forslagsstillere av private planer.

 

Kjære Hr. Søviknes, en lykkelig byggebransje er ikke et mål på god planbehandling, gode reguleringsplaner eller god byutvikling. Men Os kan sikkert ha god byutvikling og lykkelig byggebransje uavhengig av hverandre.

 

Vi er i et valgår og må vel da forvente at politikerne snart begynner å falby hverandre med lovnader om en mer serviceinnstilt og effektiv plan- og bygningsetat.

 

Byråd for byutvikling, klima og miljø, Henning Warloe, har etter presentasjonen av undersøkelsen lovet større forutsigbarhet, færre detaljer og forenklede prosesser, og sier at dialogen er ikke god nok «og det må vi ta inn over oss».

 

Jeg kan godt si meg enig i at det som privat aktør i byggebransjen kan være frustrerende, irriterende og til tider uforståelig når plan- og bygningsetaten eller byråd og komiteer kommer med sine svar og vedtak i bygge- og plansaker.

 

Men mine og mine kollegers frustrasjoner i arbeidshverdagen er da ikke så viktige at Kommuneplanen skal «ta inn over seg funnene i rapporten», som Hr. Warloe sier. Det må da være grenser for ringvirkningene av vår sutring.

 

Kjære Hr. Warloe: Bruk din tid på god byutvikling, bedre klima og best miljø - ikke på å blidgjøre byggebransjen. Kanskje din kollega Hr. Stormoen kan trøste meg og Bergen Næringsråd når vi blir frustrerte i vårt daglige samarbeid med kommunen. Han kan tilby kultur, idrett eller kirke når næringen sliter som mest.

 

(Debattinnlegget har også stått på trykk i Bergens Tidende 29. mars. Avisen har siden februar hatt en fyldig debatt gående om Bergen som «tilfeldighetenes by».)