Nyheter
De unges forbund
På det politiske området er partienes ungdomsorganisasjoner ofte en nytenkende og korrigerende drivkraft. Trenger Norske Arkitekters Landsforbund en slik innovativ arena innenfor egne rekker? Og vil dette NAL(U) styrke laugets virksomhet og dermed utvikle det faglige arbeidet?
16. september 2005
NALs landsstyre har bedringen av de unge arkitektenes situasjon som en av sine fanesaker. En god del er gjort i så måte, og mye gjenstår; vi kan regne med at det neste landsstyret vil videreføre tiltaket.
Men forleden slo det meg, mens jeg fulgte en valgdebatt på TV, at ordningen med en arkitektenes ungdomsorganisasjon burde kunne tjene NALs formål. Gjennomsnittsalderen i forbundet sentralt og i dets styre, representantskap, komiteer, råd og lokalforeninger er for høy. De unge – arkitekter under 35–40 år og arkitektstudenter – utgjør en ressurs som fortsatt undervurderes og forsømmes.
En løsning er selvsagt å sørge for en langt mer aktiv rekruttering til organisasjonens ulike fora fra de unges rekker. Men jeg vil likevel lansere ideen om egne underavdelinger som NAL(U), OAF(U), TAF(U) osv. De kan fungere som laboratorier for nytenkning, og på den måten vitalisere NAL som helhet og gi friskt blod til de fjorten regionale foreningene.
Konseptet springer ut av den tanke at enhver organisasjon står i fare for å stagnere, blant annet på grunn av forgubbing. NAL har som nevnt satt De Unge Arkitekter på dagsorden, men gjør ikke nok for å realisere denne edle målsetting.
Er tiden inne for en debatt om opprettelsen av NAL(U)?
Men forleden slo det meg, mens jeg fulgte en valgdebatt på TV, at ordningen med en arkitektenes ungdomsorganisasjon burde kunne tjene NALs formål. Gjennomsnittsalderen i forbundet sentralt og i dets styre, representantskap, komiteer, råd og lokalforeninger er for høy. De unge – arkitekter under 35–40 år og arkitektstudenter – utgjør en ressurs som fortsatt undervurderes og forsømmes.
En løsning er selvsagt å sørge for en langt mer aktiv rekruttering til organisasjonens ulike fora fra de unges rekker. Men jeg vil likevel lansere ideen om egne underavdelinger som NAL(U), OAF(U), TAF(U) osv. De kan fungere som laboratorier for nytenkning, og på den måten vitalisere NAL som helhet og gi friskt blod til de fjorten regionale foreningene.
Konseptet springer ut av den tanke at enhver organisasjon står i fare for å stagnere, blant annet på grunn av forgubbing. NAL har som nevnt satt De Unge Arkitekter på dagsorden, men gjør ikke nok for å realisere denne edle målsetting.
Er tiden inne for en debatt om opprettelsen av NAL(U)?