Arkitektnytt

Ved fristens utløp var det kommet inn seks bidrag. Det var en enstemmig jury som kåret «Volare» til vinner av konkurransen. Den svevende installasjonen, som i høy grad frigjør seg fra underlaget, er et verktøy for å danne et stemningsfelt og romlighet – den skaper et rom som tar i bruk omgivelsene. Slik kan tilskueren til enhver tid oppleve den omkringliggende naturen, byrommet eller interiøret. I horisontal form vil «Volare» aktivisere et volum, som får ytterligere en dimensjon når det befolkes. Den kan også fristille seg fra det horisontale planet og sveve vertikalt.

«Volare» er et enkelt byggesett, og hver komponent har flere funksjoner og alle er avhengige av hverandre. Putene i gjennomsiktig PVC er fylt med helium, som gir nyttbar oppdrift. Antall puter kan variere i forhold til utstillingens behov og lokalitet. «Volare» holdes nede av barduner, festet i lodd av vannsekker. Disse fylles enkelt på utstillingsplassen og kan posisjoneres i forhold til terrenget.

Materialet er gitt en transparens, noe som gir maksimal opplevelse av omgivelsene. Hver pute har en ramme av sveisesøm, og luftvolumet er formet slik vi oppfatter en kvadratisk fylt form. Rammen er benyttet for innpreging av NILs logo og framtoningen vil variere med lysforholdene. Lys er et sentralt virkemiddel i interiørarkitektur, og i utviklingen av «Volare» har lyset vært viktig, både som uttrykk i selve installasjonen, men også som form og komponent i den tolkningen deltakerne har ønsket å få fram. Ønsket om å kreere et selvdrivende system trakk dem i retning av eksisterende solcelleteknologi. De utvendige kremmerhusene er solceller som samler dagslys. Den opplagrede energien benyttes i underliggende armatur. Det anbefales LED-pærer som passer inn i små pastillformede akrylkomponenter. Lyset styres av en fotocelle og overtar ved mørkets frambrudd. Siden akryl kan bearbeides, blir det enkelt å integrere NILs logo. «Volare» blir en stjernehimmel av oransje lyspunkter som ved nærmere studium forteller en historie. NILs logofarge er oransje.

Juryen mente at utkastet gir svar på de viktigste konkurransekriteriene: evne til å engasjere, høy innovasjonsverdi, realiserbar innenfor en moderat økonomisk ramme og praktisk å transportere. «Volare» er teknologisk framtidsrettet, og juryen ser det humoristiske aspektet: «vi jobber fortsatt med puter, dog på et annet nivå enn tidligere».
Videre er juryen begeistret for natt-/dagopplevelsen og ser at putene i dagslys vil skape et rom med sitt nærvær, og «stjernene» vil aktivisere rommet når omgivelsene mørkner. Løsningen utgjør et blikkfang som vil hevde seg, også i et miljø med konkurrerende elementer. «Volare» utfordrer iakttakeren til å se – noe av det mest vesentlige i faget.
Om de øvrige utkastene til romlig installasjon for NIL sier juryen at de har sine kvaliteter, men er preget av for lite nytenkning. Enkelte er tenkt for tradisjonelle utstillingsrom, mens andre med sitt samfunnsengasjement ville ta fokus vekk fra NIL. Ett bidrag måtte diskvalifiseres, fordi det ikke var anonymt.

I juryen inngikk Hanna Hilt og Morten Steen Kaels, begge MNIL, Merethe Steinvik Haugen (scenograf), Rune Stokke (møbelindustrien) og Gunn Helen Øye (sosialantrolopog). Konkurransesekretær var Birgitte Appelong MNIL.