Arkitektnytt

Blant de mange ønsker fra borgerne er «å sette ambisiøse mål for byens miljø», – og det gjør man. Københavns miljøborgermester Winnie Berndtson startet sin tale for de 80 deltakerne på temamøtet med å informere om byens ambisjoner om å være en bærekraftig storby.

Miljøpolitikken skal være basis for alle tiltak, og de bærekraftige tiltakene skal være synlige i byen. For å få til det har man bl.a. avsatt øremerkede midler for ny fornybar energi, som gir støtte til nye solcelleanlegg og andre energieffektive tiltak.

Det er ikke mulig å skape en bærekraftig storby uten samarbeid mellom forskjellige aktører, og kommunen selv håper på en positiv synergieffekt når den nå huser sekretariatet for Solar City Copenhagen. Etter spørsmål fra salen bekreftet miljøborgermesteren at samlokaliseringen og samarbeid mellom Miljøkontrollen og Solar City Copenhagen med stor sannsynlighet vil kunne bli langvarig.

Kommunen skal gå foran og vise vei, og de første solenergiprosjektene støttet av kommunen er igangsatte eller ferdige, blant annet Valby skole, Arkitektskolens kantine og en del av Zoologisk hage på Frederiksberg.

Ny solpris
København kommunes overordnede visjon i miljøpolitikken er å gi byen videre til kommende generasjoner i bedre stand enn den var da man overtok byen. Byen har blitt kalt Europas Miljøhovedstad, og man ønsker å gjøre seg fortjent til dette. Et mål er å være pioner innen energiøkonomisert bygging og innen solenergi. For å sette fokus på solenergien er det opprettet en solpris, der hovedprisen er på 50 000 kroner. Målet er å synliggjøre betydningsfulle solenergianlegg, nye initiativer, integrerte systemer og annen anvendelse av solenergi.
Kommunen ønsker også å ligge foran i sin innkjøpspolitikk, ved å velge miljøvennlige løsninger for alle kommunale innkjøp og prioritere å kjøpe grønn elektrisitet.

Professor Niels I. Meyer bad arrangørene om å legge press på Danmarks Tekniske Universitet (DTU) for å opprioritere undervisningen i fornybar energi. Han kunne fortelle at mange engasjerte og motiverte studenter hadde uttrykt et sterkt ønske om at kurs om fornybar energi, spesielt solceller, skulle tas opp igjen. Arrangørene var meget velvillig innstilte til forslaget.

Bærekraftige nettverk
Også Foreningen Dansk Byøkologi er opptatt av en bærekraftig utvikling av byene. Formann Peder Vejsig Pedersen opplyste om at det er planer om å etablere flere nettverk mellom byer, blant annet «netværk for bæredyktige byer», som skal sette bærekraftig og energieffektivt byggeri i fokus. Også andre nettverk er på gang, blant annet finnes det nå også et Solar City Horsens, som utveksler erfaringer med Solar City Copenhagen.

Peder Vejsig opplyste også om at Dansk Center for Byøkologi samarbeider med Arkitektskolen i Århus og Teknologisk Institutt for å finne midler til å etablere et senter for bæredyktige byer og bygninger.

Solenergi
Energiforsyningen, Københavns Energi, satser på solenergi. Thomas Brændgård, ansvarlig for solceller i Københavns Energi (KE), viste en plansje med illustrasjon av verdens totale energiforbruk satt opp ved siden av diverse fossile reserver og potensialet for fornybar energi. Potensialet i solenergien er så enormt, sa han, og vi kan, hvis vi satser, få mulighet for et nytt «vindmølleeventyr» innen solenergien.

Solcelleindustrien har kommet langt, men solceller er stadig meget dyre, og den miljøvennlige strømmen er tre og en halv gang så dyr som annen strøm. (Den grønne el koster 5,70 kr/kWh.) Integrering av solceller i tak- eller fasadeelementer kan gi økonomisk fornuftige løsninger.

For å vekke interesse hos utbygger, må annet enn økonomien vektlegges, f.eks. firmaets miljøprofil og image, nedbetalingstid over flere år etc. Det arbeides også med flere nedbetalingsmodeller. KE har valgt å tilby solstrøm i mindre pakker på kr 250–1000, – som å kjøpe ringetid. Herr og fru Jensen kan da forestille seg at de bruker grønn strøm til kaffemaskinen eller kjøleskapet, mens den billigere strømmen brukes til annet i husholdningen.

I det nye kontorbygget til Københavns Energi i Ørestaden er solceller en integrert del av solavskjermingen. Orienteringen mot vest er ikke optimal, men fasaden er meget flott eksponert mot den nye metroen. Hele den 25 m høye vestfasaden ser ut til å bestå av hvite betongsøyler med solceller imellom. En del av fasaden ligger imidlertid i skygge. Her kan det ikke produseres noe, og solcelleelementene er derfor erstattet av falske solceller («dummyer»).

Solavskjermingen, dvs. solcelleanlegget, er på 1200 m2 og produserer 36 kW – bare noen få prosent av bygningens totale forbruk.
Også Zoologisk Have har fått solcelleanlegg, støttet av kommunens øremerkede midler for vedvarende energi eller ny fornybar energi. Et solcelleanlegg på fasaden ved hovedinngangen yter 2,9 kW solstrøm, mens et anlegg på taket av skoletjenestebygget gir 4,8 kW. Totalt 7,7 kW, en brøkdel av Zoos samlede elektrisitetsforbruk, men den pedagogiske effekten er meget stor.

Vestforbrændingen, et forbrenningsanlegg med solceller
Ifølge informasjonsbrosjyren «brænder Vestforbrændingen for de miljøriktige affaldsløsninger». Arkitekt Kaj Terkelsen fra KHRAS Arkitekter presenterte oss for det nye administrasjonsbygget til Vestforbrændingen, som sto ferdig i september i år. Solcelleanlegget er en integrert del av solavskjermingen på sydfasaden. Byggets orientering er nærmest nordøst/sydvest, og solavskjermingen er dreid i forhold til fasaden slik at det ligger optimalt mot solen.

Solcelleanlegget er bare lagt inn i den øverste delen av solavskjermingen. I tillegg er det mange rekker med solcelleanlegg i forskjellig størrelse på takkonstruksjonen som forbinder nybygget med det gamle bygget. Effekten er totalt sett på ca. 5000 kW.

For å visualisere solcellenes el-produksjon vurderer man nå å etablere et solcelledrevet springvann i bassenget foran nybygget.

EU forbi Danmark med «grønn el»
Danmark har lenge hatt ambisjoner på solcelleområdet, men blir nå forbikjørt av EU, i henhold til informasjon fra sivilingeniør Søren Poulsen, SolEnergiCentret, Teknologisk Institut. Mens Energistrategi 2025 fra den danske regjering er helt blottet for visjoner om bruk av solenergi, så har EU visjoner om at 0,1 prosent av elektrisitetsforbruket i 2010 skal komme fra solceller. I konkrete tall var bruken av solenergi i EU ca. 1100 MWp, mens Danmarks forbruk lå på ca. 2MWp. Ambisjonene for EU er på 3000 kWp for 2010, mens Danmarks mål for samme periode er usikker.

Det er en rivende utvikling innen solceller i både Tyskland og Japan, forteller Poulsen, som mener at Danmark har muligheter for og burde ha ambisjoner om å følge med i denne utviklingen. SolEnergiCentret er deltakere internasjonalt i EU-prosjektet «Intelligent Energy for Europe».

Men barrierene er mange, – ikke bare den høye strømprisen, men også produktets ukjente levetid og manglende viten om driftskostnadene. Solcellene er dyre, og det er så mye enklere å gripe til tradisjonell bruk av elektrisitet. Men solcellemoduler integrert i en fasade eller solavskjerming er ikke dyrere en annen eksklusiv fasade, og her ligger både mulighetene for å finne rimeligere løsninger og utfordringene for arkitekter. «Rasjonell montasje og planlegging av solcelleanlegg», kallet PSO-prosjektet er en av de utfordringene som SolEnergiCentret arbeider med.

EUs nye energiytelsesdirektiv kan forhåpentligvis føre til økt anvendelse av solenergi på grunn av krav til bruken av fornybar energi.

Danmarks Radio bygger miljøriktig
Danmarks største solcelleanlegg er under oppføring i Ørestaden, der DR oppfører et miljøbevist byggeri. Prosjektleder Reto Hummelshøj fra COWI presenterte prosjektet, som har fått 11 millioner kroner i tilskudd til et ECO-Building-prosjekt (IT-ECO).

Miljø og energi har vært i fokus helt fra prosjektstart. En rekke innovative løsninger ble analyserte før valget ble tatt. «Mest miljø for pengene» var ønsket, og det ble fokusert på bruken av fornybare energikilder og på energisparing. 35 millioner av byggekostnaden på 3,5 milliarder (én prosent) har gått til miljø- og energitiltak. Beregningene viser at DRs elforbruk vil bli redusert med 42 prosent sammenliknet med dagens forbruk, og redusere utslippene av CO2 tilsvarende.

DR-byen er karakterisert ved en lang brukstid per dag (16 timer per døgn), høy personbelastning og masser av varmeproduserende IT-utstyr, men man har allikevel klart å få til reduksjon av elektrisitetsforbruk og kjølebehov. Miljø- og energitiltakene har vært optimal utnyttelse av dagslyset, lavenergiprodukter til belysning og utstyr, atrier og glassoverdekkede gågater mellom byggene, og dobbelte fasader som en del av naturlig ventilasjon. Overskuddsvarmen kjøles ned med grunnvann.

Solcelleanlegget er plassert på taket av bygg 1, som snart står ferdig, og leverer strømmen til drift av pumpene for kjøleanlegget. Til tross for et takareal på 3 ha har det vært et spesielt problem å plassere 1200 m2 solceller i DR-byen. I tillegg til arkitektoniske vanskeligheter har det vært mange tekniske hensyn å ta for at solcellene ikke skal stå i veien for transmisjonsutstyret. Det kan leses mer om prosjektet på www.dr.dk/drbyen og på www.cowi.com/dr.byen.

«Solcelletak til fremtidens lavenergibygg»
Solar City Horsens har mange prosjekter på gang, blant annet et eget prosjekt om nye takleiligheter på gamle, flate tak, «Solcelletak til fremtidens lavenergibygg», som har fått støtte fra Energistyrelsens energiforskningsprogram. Peder Vejsig Pedersen fra Cenergica (og Dansk Center for Byøkologi) samarbeider med Byfornyelse Danmark om prosjektet, som bygger videre på erfaringene fra Solar City Copenhagen.

Andre sentrale partnere er Horsens kommune, Energi Vest og Kvarterløft-sekretariatet, som kan vise til mange demonstrasjonsprosjekter der solceller integreres i eksisterende byområder, blant annet Dalgasparken i Herning, Solengen i Hillerød og det ovennevnte prosjektet med klimaoptimerte takboliger.

Demonstrasjonsprosjektene har som mål å vise at energiforbruket kan reduseres kraftig både ved nybygging og rehabilitering av eksisterende bygg. Et prosjekt som er under oppføring er klimatilpassede takboliger med solceller.

Et stykke vei å gå
Energikravene strammes i Danmark – og i Norge – per 1. januar 2006, og det gir mulighet til å stille krav til energikvalitetskontroll. Vejsig viser til at undersøkelser fra Bo01 i Malmø viser at det målte energiforbruket ligger 40–60 prosent høyere enn det beregnede.

Foreningen Dansk Byøkologi oppfordrer til å innføre energikvalitetskontroll i byggebransjen. Temanummer «Energiriktig byggeri» fra mai i år er sendt sammen med en oppfordring til Folketingets Energipolitiske utvalg.

Ekskursjon
Etter diverse innlegg om energi og solenergiens muligheter, og en miljøriktig lunsj, blir deltakerne busset rundt til en rekke nye solcelleanlegg i København.

Første stopp er den nye CO2-nøytrale takboligen, der prototypen er under bygging. Byggingen var planlagt ferdig innen temadagen, men som ofte i byggeprosjekter holder tidsplanen ikke helt, – heller ikke i Danmark. Demonstrasjonsboligen for miljø- og energiriktig bygging er åpen for publikum fra november i år. Fra bussen på veien til Københavns Energi ser vi DR-byen, som er under oppføring, men det var ikke mulighet for å stoppe. Både DR-byen og Københavns Energi er en del av den nye Ørestaden, forbundet med hovedstaden med en ny metro på søyler. KE ligger optimalt plassert med sin store solcellefasade vendt mot metroen, og introduserer på sett og vis Københavns nye miljøpolitikk.

Herfra går det videre til Kunstakademiets Arkitektskoles nye plassering i det gamle militærområde på Holmen (ved Christiania). På et av de gamle byggene, nå skolens kantine, er det plassert både solfangere og solceller på taket.

Værgudene er imidlertid ikke så blide på denne temadagen, – den eneste dagen med regn midt i en fire uker lang periode med strålende sol. Resultatet er at vi ble sittende fast i våt københavnsk rushtrafikk, og at flere planlagte prosjektbesøk måtte strykes fra listen. Ellers kunne det sikkert ha blitt vist interessante bilder fra både Zoologisk Hage og fra en barnehage i Dannebrogsgate på Vesterbro.