Nyheter
Dagslyset og den nye arkitekturen
I mai i år fant «The 2nd VELUX Daylight Symposium» sted i Bilbao, med henholdsvis skoler og studie- og undervisningsforhold som hovedtema. Åsted for seminaret var Guggenheim-museet til Frank O. Gehry.
12. september 2007
Programmet startet med en «prolog» i hotellet i gamlebyen om morgenen 6. mai ved den danske nettverksgruppen LYSnET, hvor også norske og svenske deltakere var invitert. De ca. 25 frammøtte representerte prosjekteringsfag, skoler, forskning og bedrifter. En runde innlegg presenterte erfaringer med dagslys og energi for nye byggeformer.
Norske Petter Haug fra Lyskulur slo fast at det trengs et tverrfaglig forum som LYSnET også i Norge. Samme ønske ble uttrykt fra svensk hold. Dagslys kan bringe noe fruktbart til sansene i arkitekturopplevelsen, de psykologiske aspektene, og underbygge skjønnhet. Før forsamlingen ble inndelt i grupper, slo LYSnET fast at de sto for «et samlende hele» og hadde «mennesker i sentrum».
De fem gruppene lanserte ideer og erfaringer som bekreftet at dagslysproblematikken – nært knyttet til energispørsmålet – er aktuelt for samtidsarkitekturen. LYSnET er i ferd med å bli et nordisk fenomen, fordi «selv et lite forum kan tenke stort». Målet må være å utvikle en databank, å se vitenskapelig på temaet og formidle kunnskaper mellom faggruppene og hele byggebransjen.
Samspillet mellom dagslys og kunstlys ble framhevet, flere workshops vil komme, bl.a. i Danmark i høst, og det må defineres klare mål og visjoner for masterutdanningen. Flere andre oppsummeringer bekreftet at dette er en nordisk utfordring, og Barbara Matusiak fra NTNU kunne opplyse at en gruppe var nedsatt for å avholde neste LYSnET-seminar i Trondheim, samt at noen tar seg av det videre arbeid med en nordisk masterutdanning i dagslysprosjektering.
Konklusjonen var at dette LYSnET-arrangementet viste stor vilje og entusiasme, men hadde gitt få innlegg om dagslys som et kreativt, estetisk element i arkitekturarbeidet. Ecobox fra Norge burde ha vært spesielt invitert, ble det påpekt.
Et bærekraftig eksperimenthus
Som et forspill til selve dagslys-symposiet 7. mai ble det arrangert en busstur rundt omkring i Bilbao-regionen.
Her skal vi nøye oss med å trekke fram det vesle demonstrasjonsbygget («concept house») til VELUX ved havnebyen Getxo, kalt Atika, i og med at huset er basert på bærekrafttenkning og – i motsetning til en lite overbevisende kontorbygning med glassfasade som deltakerne viste minmal interesse for – forsøker å kombinere tradisjonell tenkning med moderne teknologi og uttrykksformer. Atika ble tegnet av Javier Aja Cantalejo og Roberto Aparaicio ved ACXT-IDOM SA i 2006.
VELUX opplyser at Atikas design er basert på avansert anvendelse av elementene sol og lys og vann. Bruken av enkle, men effektive løsninger preget systemet for automatisert oppvarming og kjøling, bestemt av bygningens orientering, takets særegne skråning og vindusåpningenes plassering. Om vinteren absorberes solvarmen, om sommeren beskytter huset seg mot for sterk oppvarming. Disse sesongvariasjoner har gitt bygget dets spesielle form og detaljeringer, bl.a. anvendelsen av vindusavskjerminger, for å skape et åpent rom ovenpå og en bolig i første etasje. Atika er «et takhus, et hus under et tak». Slik har arkitektene oppnådd et ideelt inneklima, uavhengig av de mest ekstreme årstidene, en organisme som kan puste, og det hele er iverksatt med kort byggetid og reduserte kostnader. Naturlig ventilasjon inngår i konseptet.
Ifølge VELUX oppfyller huset EUs krav til reduksjon av CO2-utslipp i bygninger; det ligger nær null i utslipp.
Den nye teknologien
Dagslys-symposiet i Guggenheim-museet var inndelt i seksjonene «Daylight + Health + Schools» og «Daylight + Education + Tools» med foredrag og innlagte gruppediskusjoner. Kanskje var maratonpreget overveldende for de om lag 270 deltakerne fra 24 land i auditoriet. Spesielt interesserte kan finne innleggene på www.thedaylightsite.com.
Arkitekten Lisa Heschong fra USA, spesialist på energiforskning, snakket om «daylight conditions in schools» med vekt på elevenes prestasjonsnivåer, og påviste klare sammenhenger i denne forbindelse. At man reduserte vindusstørrelsene i skolene på 1960- og 70-tallet var et tilbakeskritt, og samtidig bidro mindre klasseromsarealer til forverringen. Men nye tanker gjorde seg gjeldende etter 1990. Heschong henviste til laboratorie- og feltstudier, med ulike former for veggvinduer og taklys rundt omkring i USA, og omtalte også utsiktens rolle i skolens liv, kontakten mellom inne og ute.
«En oase for lys og håp»
Etter pause og improviserte gruppediskusjoner som ikke fungerte godt i den støyende inngangshallen i Guggenheim-museet, fulgte tre foredrag om Sonderschule for funksjonshemmede barn i Schwechat i Østerrike.
Det var arkitekt Hemma Fasch fra Fasch & Fuchs Architects i Wien som introduserte prosjektet.
Oppdraget gikk ut på å tegne en skole som fremmet sosial og kulturell bærekraft for de vanskeligstilte brukerne, i et bygg plaget av støy fra en nærliggende flyplass. Og arkitekten redegjorde for hvordan dette bestemte husets fleksible planløsning og formgivning, bruken av ulike tekniske virkmidler og etableringen av et panelsystem som slapp inn naturlig lys fra forskjellige vinkler, var med på å skape stille og trygge soner på barns premisser.
Lysdesigneren Christian Vogt, spesialist på «professional light planning in architecture», videreførte dette resonnement ved å beskrive metoder for målinger av dagslysverdier i ulike romtyper og materialvirkninger. Det finnes europeiske dagslysfaktorer, f.eks. for interiører med og uten solavskjerming, og Vogt tegnet et bilde av hvordan en vitenskapelig tilnærming vil styrke arkitektarbeidet.
Sondeschules rektor Ingeborg Schram roste effektene av den omsorgsfulle dagslysplanleggingen, og beskrev brukernes begeistring for tilværelsen i den stille og lyse bygningen.
Et panel med noen av foreleserne sammenfattet problemstillingene ut fra ulike faglige erfaringer, og Arkitektnytts reporter merket seg at enigheten om dagslysets økende betydning var unison. Men det kom fram forskjellige syn på arkitektoniske løsninger, målemetoder, typen lys og behovet for å regulere lysmengden i samsvar med døgnrytmen og årstidene.
Dagslys og formgivning
Symposiets andre del ble innledet av den svenske arkitekten Jan Ejhed, professor ved KTH i Stockholm, som tok for seg reguleringsmekanismene, bruken av moderne datastyrte systemer, som erstatning for manuelle virkemidler. En rekke moderne byggverk ble brukt som eksempler, negative og positive, og hans påstand var at god belysning krever grundig planlegging og drift, med innovative redskaper som hjelpemidler. Men går vi glipp av vesentlige «naturlige» kvaliteter ved å mekanisere prosessene?
«Daylight in education» var Magali Bodharts tittel, forsker og lærer i Belgia. Hun skildret tre metoder for kvalitetsvurderinger, diskuterte bruken av sol-simulatorer («mekanisk sol») og mente at arkitekter sjelden tar seg tid til å studere dagslyseffekter. Derfor må emnet sterkere inn i arkitekturundervisningen, og i hele sin tenkning presiserte Bodart at sammenhengen mellom lys og bærekraft ikke måtte undervurderes.
Ingeniøren Zack Rogers fra USA, leder for Architectural Energy Corporation, plasserte simuleringsmetodene i et større perspektiv i foredraget «Daylight tool overview». En komplisert klimamodell for vurdering av relasjonen lys/undervisningforhold ble gjennomgått, sammenstilt med kriterier for energibesparing og arkitektonisk kvalitet. De nye instrumentene kan virke overveldende, men Rogers hadde stor tro på at disse nye virkemidler – bl.a. animerte 3D-modeller – vil få stadig større betydning for arkitekters arbeid med dagslys i bygninger.
I samme ånd framførte den engelske forskeren John Mardaljevic sitt innlegg om moderne klimabasert dagslysmodellering. Motsetningen mellom sol og beskyttelse ble drøftet, og hans optimistiske credo var at gjennom disse undersøkelser vil arkitekter og andre aktører få et helt nytt syn på forholdet mellom dagslyskvalitet og formgivning av byggverk. Også utforming av byrom inngår i denne kontekst.
I paneldiskusjonen som avrundet symposiet, ble det spurt hvor realistiske 3D-bildene er, og om datateknologien representerer en fare for at byggherren kan bli manipulert, men spørsmålene ble hengende i luften. Likeledes fikk ingen svar på om den avanserte redskapsbruken fører til bedre arkitektonisk kvalitet funksjonelt og estetisk. Men uansett hva man måtte mene om framtidstroen som preget «The 2nd VELUX Daylight Symposium» i Bilbao, er det åpenbart at den teknologiske utviklingen går videre verden over. Og dagslys og klima i bygninger vil utvilsomt bli stadig mer integrert i arbeidet for en bærekraftig arkitektur.
Norske Petter Haug fra Lyskulur slo fast at det trengs et tverrfaglig forum som LYSnET også i Norge. Samme ønske ble uttrykt fra svensk hold. Dagslys kan bringe noe fruktbart til sansene i arkitekturopplevelsen, de psykologiske aspektene, og underbygge skjønnhet. Før forsamlingen ble inndelt i grupper, slo LYSnET fast at de sto for «et samlende hele» og hadde «mennesker i sentrum».
De fem gruppene lanserte ideer og erfaringer som bekreftet at dagslysproblematikken – nært knyttet til energispørsmålet – er aktuelt for samtidsarkitekturen. LYSnET er i ferd med å bli et nordisk fenomen, fordi «selv et lite forum kan tenke stort». Målet må være å utvikle en databank, å se vitenskapelig på temaet og formidle kunnskaper mellom faggruppene og hele byggebransjen.
Samspillet mellom dagslys og kunstlys ble framhevet, flere workshops vil komme, bl.a. i Danmark i høst, og det må defineres klare mål og visjoner for masterutdanningen. Flere andre oppsummeringer bekreftet at dette er en nordisk utfordring, og Barbara Matusiak fra NTNU kunne opplyse at en gruppe var nedsatt for å avholde neste LYSnET-seminar i Trondheim, samt at noen tar seg av det videre arbeid med en nordisk masterutdanning i dagslysprosjektering.
Konklusjonen var at dette LYSnET-arrangementet viste stor vilje og entusiasme, men hadde gitt få innlegg om dagslys som et kreativt, estetisk element i arkitekturarbeidet. Ecobox fra Norge burde ha vært spesielt invitert, ble det påpekt.
Et bærekraftig eksperimenthus
Som et forspill til selve dagslys-symposiet 7. mai ble det arrangert en busstur rundt omkring i Bilbao-regionen.
Her skal vi nøye oss med å trekke fram det vesle demonstrasjonsbygget («concept house») til VELUX ved havnebyen Getxo, kalt Atika, i og med at huset er basert på bærekrafttenkning og – i motsetning til en lite overbevisende kontorbygning med glassfasade som deltakerne viste minmal interesse for – forsøker å kombinere tradisjonell tenkning med moderne teknologi og uttrykksformer. Atika ble tegnet av Javier Aja Cantalejo og Roberto Aparaicio ved ACXT-IDOM SA i 2006.
VELUX opplyser at Atikas design er basert på avansert anvendelse av elementene sol og lys og vann. Bruken av enkle, men effektive løsninger preget systemet for automatisert oppvarming og kjøling, bestemt av bygningens orientering, takets særegne skråning og vindusåpningenes plassering. Om vinteren absorberes solvarmen, om sommeren beskytter huset seg mot for sterk oppvarming. Disse sesongvariasjoner har gitt bygget dets spesielle form og detaljeringer, bl.a. anvendelsen av vindusavskjerminger, for å skape et åpent rom ovenpå og en bolig i første etasje. Atika er «et takhus, et hus under et tak». Slik har arkitektene oppnådd et ideelt inneklima, uavhengig av de mest ekstreme årstidene, en organisme som kan puste, og det hele er iverksatt med kort byggetid og reduserte kostnader. Naturlig ventilasjon inngår i konseptet.
Ifølge VELUX oppfyller huset EUs krav til reduksjon av CO2-utslipp i bygninger; det ligger nær null i utslipp.
Den nye teknologien
Dagslys-symposiet i Guggenheim-museet var inndelt i seksjonene «Daylight + Health + Schools» og «Daylight + Education + Tools» med foredrag og innlagte gruppediskusjoner. Kanskje var maratonpreget overveldende for de om lag 270 deltakerne fra 24 land i auditoriet. Spesielt interesserte kan finne innleggene på www.thedaylightsite.com.
Arkitekten Lisa Heschong fra USA, spesialist på energiforskning, snakket om «daylight conditions in schools» med vekt på elevenes prestasjonsnivåer, og påviste klare sammenhenger i denne forbindelse. At man reduserte vindusstørrelsene i skolene på 1960- og 70-tallet var et tilbakeskritt, og samtidig bidro mindre klasseromsarealer til forverringen. Men nye tanker gjorde seg gjeldende etter 1990. Heschong henviste til laboratorie- og feltstudier, med ulike former for veggvinduer og taklys rundt omkring i USA, og omtalte også utsiktens rolle i skolens liv, kontakten mellom inne og ute.
«En oase for lys og håp»
Etter pause og improviserte gruppediskusjoner som ikke fungerte godt i den støyende inngangshallen i Guggenheim-museet, fulgte tre foredrag om Sonderschule for funksjonshemmede barn i Schwechat i Østerrike.
Det var arkitekt Hemma Fasch fra Fasch & Fuchs Architects i Wien som introduserte prosjektet.
Oppdraget gikk ut på å tegne en skole som fremmet sosial og kulturell bærekraft for de vanskeligstilte brukerne, i et bygg plaget av støy fra en nærliggende flyplass. Og arkitekten redegjorde for hvordan dette bestemte husets fleksible planløsning og formgivning, bruken av ulike tekniske virkmidler og etableringen av et panelsystem som slapp inn naturlig lys fra forskjellige vinkler, var med på å skape stille og trygge soner på barns premisser.
Lysdesigneren Christian Vogt, spesialist på «professional light planning in architecture», videreførte dette resonnement ved å beskrive metoder for målinger av dagslysverdier i ulike romtyper og materialvirkninger. Det finnes europeiske dagslysfaktorer, f.eks. for interiører med og uten solavskjerming, og Vogt tegnet et bilde av hvordan en vitenskapelig tilnærming vil styrke arkitektarbeidet.
Sondeschules rektor Ingeborg Schram roste effektene av den omsorgsfulle dagslysplanleggingen, og beskrev brukernes begeistring for tilværelsen i den stille og lyse bygningen.
Et panel med noen av foreleserne sammenfattet problemstillingene ut fra ulike faglige erfaringer, og Arkitektnytts reporter merket seg at enigheten om dagslysets økende betydning var unison. Men det kom fram forskjellige syn på arkitektoniske løsninger, målemetoder, typen lys og behovet for å regulere lysmengden i samsvar med døgnrytmen og årstidene.
Dagslys og formgivning
Symposiets andre del ble innledet av den svenske arkitekten Jan Ejhed, professor ved KTH i Stockholm, som tok for seg reguleringsmekanismene, bruken av moderne datastyrte systemer, som erstatning for manuelle virkemidler. En rekke moderne byggverk ble brukt som eksempler, negative og positive, og hans påstand var at god belysning krever grundig planlegging og drift, med innovative redskaper som hjelpemidler. Men går vi glipp av vesentlige «naturlige» kvaliteter ved å mekanisere prosessene?
«Daylight in education» var Magali Bodharts tittel, forsker og lærer i Belgia. Hun skildret tre metoder for kvalitetsvurderinger, diskuterte bruken av sol-simulatorer («mekanisk sol») og mente at arkitekter sjelden tar seg tid til å studere dagslyseffekter. Derfor må emnet sterkere inn i arkitekturundervisningen, og i hele sin tenkning presiserte Bodart at sammenhengen mellom lys og bærekraft ikke måtte undervurderes.
Ingeniøren Zack Rogers fra USA, leder for Architectural Energy Corporation, plasserte simuleringsmetodene i et større perspektiv i foredraget «Daylight tool overview». En komplisert klimamodell for vurdering av relasjonen lys/undervisningforhold ble gjennomgått, sammenstilt med kriterier for energibesparing og arkitektonisk kvalitet. De nye instrumentene kan virke overveldende, men Rogers hadde stor tro på at disse nye virkemidler – bl.a. animerte 3D-modeller – vil få stadig større betydning for arkitekters arbeid med dagslys i bygninger.
I samme ånd framførte den engelske forskeren John Mardaljevic sitt innlegg om moderne klimabasert dagslysmodellering. Motsetningen mellom sol og beskyttelse ble drøftet, og hans optimistiske credo var at gjennom disse undersøkelser vil arkitekter og andre aktører få et helt nytt syn på forholdet mellom dagslyskvalitet og formgivning av byggverk. Også utforming av byrom inngår i denne kontekst.
I paneldiskusjonen som avrundet symposiet, ble det spurt hvor realistiske 3D-bildene er, og om datateknologien representerer en fare for at byggherren kan bli manipulert, men spørsmålene ble hengende i luften. Likeledes fikk ingen svar på om den avanserte redskapsbruken fører til bedre arkitektonisk kvalitet funksjonelt og estetisk. Men uansett hva man måtte mene om framtidstroen som preget «The 2nd VELUX Daylight Symposium» i Bilbao, er det åpenbart at den teknologiske utviklingen går videre verden over. Og dagslys og klima i bygninger vil utvilsomt bli stadig mer integrert i arbeidet for en bærekraftig arkitektur.