Arkitektnytt

Dette er en redigert artikkel fra Arkitektnytts papirutgave september 2011.

 

Designer Daniel Rybakken har valgt å tenke annerledes og vært kompromissløst tro mot sitt konsept. Han har i de siste årene hatt stor suksess med sine lysinstallasjoner og lysobjekter og mottatt mange priser og utmerkelser for sitt arbeid. Han er aktuell som årets mottaker av Bruno Mathsson-prisen og i sin tildeling legger Mathsson-fondet vekt på Rybakkens mot til tenke annerledes:

 

«Daniel Rybakken (....) med konsekvent ambition förenat form och funktion genom att egensinnigt skala bort allt oväsentligt, varvid resultatet blivit en oväntad nyskapande estetik med spännande tidlös kvalitet,gränsöverskridande design, arkitektur och konst.»

 

Lys som installasjon

Rybakken tror nøkkelen til suksessen ligger i ikke å kompromisse.

 

– Jeg er egoistisk i den forstand at jeg setter meg selv i fokus. Alt jeg gjør, gjør jeg for meg selv og så håper jeg at andre liker det.

 

Han har allerede et produkt i produksjon hos Lignet Roset, Frankrikes største møbelprodusent, og er i kontakt med store, betydningsfulle belysningsprodusenter om produksjon av andre av produktene som ble vist på årets Milanomesse.

 

Den unge prisvinneren fikk sitt gjennombrudd som designer på møbelmessen i Milano i 2008 med sitt masterprosjekt «The subconscious effect of daylight». Det består av enkelt trebord med prosjektor integrert under bordplaten. Projektoren sender lys mot gulvet under bordet og illuderer innfall av dagslys i et rom. Inspirasjon til prosjekter fikk han i et rom i sin mors leilighet ved å studere hvordan skifte i lysets kvalitet gjennom døgnet endret opplevelsen av rommet.

 

Rybakken jobber med lys som installasjon mer enn design av armaturer og ønsker å komme videre fra den begrensede tilnærmingen som dekorativt lys gir. Prototypen av bordet ble sett av et eiendomsselskap i Stockholm og førte til at Rybakken fikk oppdraget å skape en lysinnstallasjon som utsmykning i en lobby og et trapperom som strekker seg over tre etasjer. Installasjonen «Daylight Entrance» skaper illusjon av dagslysinnfall i rommet uten vinduer gjennom tynne Corianplater bakgrunnsbelyst av LED-lys.

 

Konseptuell design

Rybakken er positivt overrasket over hvor seriøst han ble behandlet om utøvende kunstner. 

 

– Som kunstner er forholdet til oppdragsgiver regulert gjennom solide kontrakter som sikrer gode arbeidsforhold. Jeg tror jeg ville fått dårligere betalt hvis dette var definert som et designprosjekt. Designeren Rybakken er imidlertid avslappet i forhold til å bli plassert faglig i bås som kunstner.

 

– Mitt utgangspunkt er alltid å gjøre nye ting. Jeg har endt opp innenfor det mer konseptuelle innenfor designbegrepet.

 

Han ønsker seg flere oppdrag med konseptuelle, romlig installasjoner, men arbeider også med å overføre erfaringene han har gjort med «Daylight Entrance» til produkter for installasjoner i mindre målestokk.

 

Rybakken tror han fanger publikums oppmerksomhet fordi han tar for seg et universelt tema.

 

– Dagslys som tema er universelt, alle har et forhold til det. Jeg gir form til det opplagte. Dagslys uttrykker også noe skandinavisk, og skandinavere er lyssensitive.

 

Han husker godt reaksjonene fra de som kom for å se standen på møbelmessen i Milano der han presenterte eksamensprosjektet sitt:

 

– Finally something new!

 

Prosjektet fikk en artikkel i Wallpaper og en omfattende presentasjon i Abitare.

 

Friere holdning til faget

Designer Daniel Rybakken har møtt motstand mot annerledestenking i utdannelsen. Han startet utdannelsen ved Arkitekthøgskolen i Oslo, men valgte å fullføre sin master ved Högskolan för Design och Konsthantverk i Göteborg.

 

 – På AHO opplevde jeg at målet var at alle skulle lære det samme og bli like. På denne måten utviklet ingen spesialkompetanse.

 

I Göteborg hadde skolen en friere holdning til faget og de som tenkte annerledes ble oppfordret til å ta prosjektene sine videre. Daniel Rybakken fikk i stor grad mulighet til å jobbe med sine egne prosjekter.

 

Designeren jobber for det meste alene.

 

– Jeg har til tider stor arbeidsmengde og har lurt på å få inn andre, men har som mange designere et kontrollbehov. Jeg må bruke mer tid på å finne ut hvordan jeg skal forholde meg til det.