Arkitektnytt

Selv om vi alle kjente utgangen, er følelsen av tap like sterk. Dag var en person som ikke krevde stor plass, men som etterlot seg et desto større rom. Dag er dypt savnet av sin familie, sine venner og kolleger i arkitektmiljøet.

Dag ble uteksaminert fra NTH i 1988. Lavkonjunktur i Norge førte Dag til Sverige og Stockholm etter endt utdannelse. Han jobbet først fire år i Bergströms Arkitektkontor for så å jobbe for Alexis Pontvik. Hos Alexis Pontvik jobbet Dag lange dager, og var med på å vinne konkurransen om Slussen i Stockholm og fikk innkjøp i konkurransen om Moderna Museet. Han jobbet i flere år med byplanen for Hammarby Sjöstad. Her høstet Dag verdifull faglig erfaring som vi som har jobbet sammen med ham, har fått erfare og lære av.

Enda viktigere er at Dag fant sitt livs kjærlighet i Ulrika, som sammen med Dag flyttet til Trondheim i 1993. Familien ble siden komplett med døtrene Frida og Sara, som fikk så altfor kort tid sammen med sin pappa. Vel tilbake i Trondheim valgte Dag å åpne egen privat praksis i barndomsbygda Buvika i Skaun kommune. Skaun ble etter hvert et stort nedslagsfelt for hans praksis, som til tider hadde flere ansatte. Gjennom faglig og pedagogisk teft og trygg og grundig kommunikasjon med sine klienter, skapte Dag viktige relasjoner og en arena for arkitekturinteresse i Skaun.

Seksårsavdelingene ved alle Skauns barneskoler, rehabiliteringsoppdrag, flere boligfelt, menighetshus og barnehage samt strategiplaner for tettstedsutvikling inngår i denne rike produksjonen. Her står Elistranda boligfelt i Skaun som et meget godt eksempel på hans sikre stil.

I 1997 gikk Dag inn i arkitektfirmaet Arkiplan i Trondheim, hvor han snart ble medeier. Dag var på alle måter både kollega og venn, og satte et sterkt preg på Arkiplan. Dag representerte en ærlig og genuin interesse for faget, som gjorde ham interessant og inspirerende å samarbeide med. I hverdagen hevet Dag arkitektyrket til mer enn en ordinær jobb. Vi vil særlig fremheve hans unike evne til å inkludere de yngste medarbeiderne i sine prosjekter og diskusjoner.

Selv om Dag var faglig kunnskapsrik, sterk og sikker i idé, forsto han viktigheten av alltid å fortsette å studere og å være på faglig og kulturell søken. Dags kontinuerlige studier ble alltid delt med oss andre. Han var særlig opptatt av bolig- og skolearkitektur, innovativ og ny bruk av tre samt av bærekraftig arkitektur. Det var aldri kjedelig å arbeide med Dag fordi han stadig oppfordret til nye diskusjoner.

Han etterlater seg et faglig og kollegialt tomrom det er umulig å fylle. Internt på kontoret, og blant byggherrer og entreprenører, vil Dag bli husket for sin sterke vilje og gjennomføringsevne, fra ideer til solid, ferdig bygget arkitektur. Dag ble også i Trondheim premiert i flere arkitektkonkurranser, blant annet boligkonkurransene på Bakklandet og på Svartlamoen.

Strindheim barneskole i Trondheim, hans siste store prosjekt, vitner om disse kvalitetene. Selv om Dag kunne fremstå som en vinner som arkitekt, skrøt han sjelden av sine meritter. Det stred mot hans milde og ydmyke vesen, hans noe lavmælte stil og hans underfundige og gode humor. Disse menneskelige kvaliteter var i behold helt til det siste, da kreftsykdommen ellers gjorde tilværelsen tung og komplisert.

Med åpenhet og moden verdighet taklet han sykdommen, og med en personlig styrke som gjorde tiden noe lettere å bære for hans nærmeste. Som tidligere kolleger føler vi og mange andre et stort savn ved tapet av en diskusjons- og samarbeidspartner.