Nyheter
Christiania på vei gjennom nåløyet?
Som svar på regjeringens krav om flere boliger i Christiania, har fristadens egen tegnestue i høst lansert en bok med forslag til 600 boliger i utradisjonell stil. Men det politiske spillet om Christiania er langt fra slutt, og beboerne er midt inne i en smertefull prosess.
15. februar 2005
Boken er et oppkomme av ideer som peker i helt motsatt retning av det regjeringen har sett for seg. Blir bare noen av ideene virkeliggjort, vil Christiania – i hvert fall fysisk – kunne beholde sin rolle som arkitektonisk eksperimentarium.
Utspillet er bare ett av mange i den hektiske prosessen som pågår nå, i en helt avgjørende epoke i Christianias historie. I desember kom KAB – Københavns Almennyttige Boligselskab – med et utspill som kan være første skritt på veien til å innlemme Christiania som KABs 42. borettslag.
«Normalisering»
Knapt 33 år etter at såkalte slumstormere hadde banet seg vei gjennom plankegjerdet til den nedlagte Bådsmandsstræde kaserne, vedtok Folketinget i fjor sommer en lov om «normalisering».
Loven er imidlertid løst formulert, slik at et bredt flertall av Folketingets partier kunne stille seg bak den. Dermed betyr loven et farvel til regjeringens langt mer radikale plan fra 2003. Utspillet ble den gang tolket som nettopp den bulldoser-løsningen som det har vært umulig å samle flertall for, helt siden Christiania i 1973 for første gang fikk status som «sosialt eksperiment».
Den borgerlige regjeringen hadde i forveien flertall sammen med sitt støtteparti Dansk Folkeparti til å gjennomføre planen: De som hadde begått selvtekt mot statens eiendom, kunne få lov til å kjøpe sine egne boliger på markedsvilkår – om de hadde råd. Resten av husene skulle selges eller rives for å gjøre plass til nye boliger, og staten ville få milliardinntekter fra salget. Flere storentreprenører uttalte seg med fukt i blikket om de fantastiske mulighetene på den storslåtte tomta, med Christianshavns vollanlegg fra 1600-tallet som nærmeste nabo.
Et slikt resultat ville bety farvel til det Christiania vi kjenner i dag, en verdensberømt hippiekoloni som er Københavns nest største turistmagnet etter Tivoli.
Arkitektboikott
Men protestene var mange og høylytte. Regjeringens arkitektkonkurranse i 2003 for områdets framtid endte i det rene ingenting, boikottet massivt av danske tegnestuer som ikke ville rotes inn i en så politisk betent sak. Danmarks kulturelite stilte seg bak Christiania, førende arkitekter uttalte seg om hvilket enormt tap en nedleggelse ville bli for Danmarks anseelse som romslig og liberalt land, meningsmålinger viste flertall for å bevare Christiania selv blant borgerlige velgere – forutsatt at hasjmarkedet i Pusher Street ble nedlagt. Det sørget politiet for i fjor vår.
Etter hvert fikk regjeringen kalde føtter, og i dag tegner det seg et helt annet scenario enn for bare et år siden. For å stille seg bak loven har venstresiden i Folketinget betinget seg at både christianittene selv og Københavns kommune skal delta i de forhandlingene som pågår nå – og være tilfredse med det endelige resultatet.
Særlover avskaffes
Et annet, avgjørende element i loven er at den muliggjør en modell som Christianias advokater har lansert, og som beboerne har stilt seg bak: Fra å være Forsvarsdepartementets eiendom, skal den permanente løsningen være at Christiania går over til å være eid av et fond.
Christiania skal på sin side innordne seg en modell der de hittidige særlovene for Christiania kan avskaffes, og Christiania på den ene eller den andre måten blir underlagt den lovgivningen som gjelder for resten av samfunnet. Her er KAB-modellen en mulig løsning.
Københavns kommune er klar i sin holdning: Klarer Christiania det, er fristaden altfor viktig for byen til å havne i historiens søppelbøtte. Christiania avspeiler storbyens mangfoldighet med sin plass til subkulturer og sitt kreative, sosialt romslige miljø, heter det blant annet i kommunens høringssvar om Christianialoven fra i fjor vår.
Men Christiania må selv igjennom en særdeles smertefull prosess for å leve opp til samfunnets krav. Det forteller Jacob Reddersen, tidligere hovedkasserer i Christiania gjennom 17 år. Han var en omstridt figur i Christiania i sin tid, fordi han tidlig innså nødvendigheten av dialog med myndighetene.
Nå har kommunen ansatt ham som konsulent i de kompliserte forhandlingene mellom stat, kommune og Christiania, etter å ha brukt ham gjennom flere år til å omsette noen av de beste erfaringene fra Christiania i Københavns byfornyelse.
Bare for de sterkeste?
– Det som svir mest i Christiania, er at en maktbalanse som har utviklet seg møysommelig gjennom mange år, nå blir utfordret. Samtidig skjer det samme som vi har sett ved tidligere, store reformer, nemlig at kreativiteten blomstrer, sier Reddersen til Arkitektnytt.
Den nåværende strukturen innebærer at Christianias 14 områder eller «bydeler» suverent bestemmer hvem som får flytte inn når en beboer dør eller flytter ut. Uansett hvor mye energi og penger man har lagt i boligen, har den enkelte null eiendomsrett, den tilhører fellesskapet. Hensikten har siden starten vært å sikre at nye beboere er interessert i å bidra til fellesskapet. Et av de ømmeste punktene – sett fra Christianias side – i KABs utspill, er et forslag om regulære ventelister som i andre borettslag.
– I dag kan Christiania mer sammenlignes med en kolonihageforening enn et borettslag: Du skal kjenne noen eller ha en innflytelsesrik fetter for å ha en sjanse. Faren – også i Christiania – er at det bare er de sterkeste som kommer inn, toppen av popen så å si. For eksempel bodde det tidligere mange sosialt svake grønlendere i Fredens Ark, Christianias største bygning, nå bor det ingen der. Det holder på å utvikle seg en sosial slagside med omvendt fortegn, der man kan frykte at det med tiden kommer penger under bordet, at det går markedsmekanismer i boligene. På den andre siden kan det bli vanskelig å finne en modell som ikke vil undergrave Christianias selvforståelse.
Vilje til dialog
Reddersen finner det paradoksalt at det hersker en utbredt motvilje i Christiania mot bygningsrestriksjoner, en holdning han finner «nyliberalistisk» og i strid med Christianias selvbilde som sosialistisk utopi. På samme måte er det stor motstand mot å bli registrert på hver sin adresse, i motsetning til nå, hvor alle har samme adresse. Det kan minne om den amerikanske høyrefløyen som ser det som et dypt overgrep fra staten å skulle bli utstyrt med personnummer, mener han.
– Men boken Christianias Arkitektur er en interessant melding og et eksempel på viljen til dialog – selv om boken er et utspill fra en bestemt gruppering. Regjeringens ønske om flere boliger har ellers vært noe av det aller mest kontroversielle i Christiania, forteller Reddersen.
– Men også samfunnet må sluke kameler om det skal finnes en varig løsning, heter det for eksempel i tidsskriftet Arkitekturs store temanummer om Christiania, som utkom før jul:
– Mens borgere andre steder inndras i de lokale byutviklingsprosesser, mens det tas initiativer der kunstnere og arkitekter inndras i workshopper om byenes framtid, mens Danmark gjentenkes og markedsføres i en uhellig allianse mellom arkitekter, politikere og næringsliv – ja, så går alle disse eksperimenterende og liberale visjonene i baklås når det dreier seg om Christiania, skriver bladet.
2005 blir det store skjebneåret for Christiania.
Utspillet er bare ett av mange i den hektiske prosessen som pågår nå, i en helt avgjørende epoke i Christianias historie. I desember kom KAB – Københavns Almennyttige Boligselskab – med et utspill som kan være første skritt på veien til å innlemme Christiania som KABs 42. borettslag.
«Normalisering»
Knapt 33 år etter at såkalte slumstormere hadde banet seg vei gjennom plankegjerdet til den nedlagte Bådsmandsstræde kaserne, vedtok Folketinget i fjor sommer en lov om «normalisering».
Loven er imidlertid løst formulert, slik at et bredt flertall av Folketingets partier kunne stille seg bak den. Dermed betyr loven et farvel til regjeringens langt mer radikale plan fra 2003. Utspillet ble den gang tolket som nettopp den bulldoser-løsningen som det har vært umulig å samle flertall for, helt siden Christiania i 1973 for første gang fikk status som «sosialt eksperiment».
Den borgerlige regjeringen hadde i forveien flertall sammen med sitt støtteparti Dansk Folkeparti til å gjennomføre planen: De som hadde begått selvtekt mot statens eiendom, kunne få lov til å kjøpe sine egne boliger på markedsvilkår – om de hadde råd. Resten av husene skulle selges eller rives for å gjøre plass til nye boliger, og staten ville få milliardinntekter fra salget. Flere storentreprenører uttalte seg med fukt i blikket om de fantastiske mulighetene på den storslåtte tomta, med Christianshavns vollanlegg fra 1600-tallet som nærmeste nabo.
Et slikt resultat ville bety farvel til det Christiania vi kjenner i dag, en verdensberømt hippiekoloni som er Københavns nest største turistmagnet etter Tivoli.
Arkitektboikott
Men protestene var mange og høylytte. Regjeringens arkitektkonkurranse i 2003 for områdets framtid endte i det rene ingenting, boikottet massivt av danske tegnestuer som ikke ville rotes inn i en så politisk betent sak. Danmarks kulturelite stilte seg bak Christiania, førende arkitekter uttalte seg om hvilket enormt tap en nedleggelse ville bli for Danmarks anseelse som romslig og liberalt land, meningsmålinger viste flertall for å bevare Christiania selv blant borgerlige velgere – forutsatt at hasjmarkedet i Pusher Street ble nedlagt. Det sørget politiet for i fjor vår.
Etter hvert fikk regjeringen kalde føtter, og i dag tegner det seg et helt annet scenario enn for bare et år siden. For å stille seg bak loven har venstresiden i Folketinget betinget seg at både christianittene selv og Københavns kommune skal delta i de forhandlingene som pågår nå – og være tilfredse med det endelige resultatet.
Særlover avskaffes
Et annet, avgjørende element i loven er at den muliggjør en modell som Christianias advokater har lansert, og som beboerne har stilt seg bak: Fra å være Forsvarsdepartementets eiendom, skal den permanente løsningen være at Christiania går over til å være eid av et fond.
Christiania skal på sin side innordne seg en modell der de hittidige særlovene for Christiania kan avskaffes, og Christiania på den ene eller den andre måten blir underlagt den lovgivningen som gjelder for resten av samfunnet. Her er KAB-modellen en mulig løsning.
Københavns kommune er klar i sin holdning: Klarer Christiania det, er fristaden altfor viktig for byen til å havne i historiens søppelbøtte. Christiania avspeiler storbyens mangfoldighet med sin plass til subkulturer og sitt kreative, sosialt romslige miljø, heter det blant annet i kommunens høringssvar om Christianialoven fra i fjor vår.
Men Christiania må selv igjennom en særdeles smertefull prosess for å leve opp til samfunnets krav. Det forteller Jacob Reddersen, tidligere hovedkasserer i Christiania gjennom 17 år. Han var en omstridt figur i Christiania i sin tid, fordi han tidlig innså nødvendigheten av dialog med myndighetene.
Nå har kommunen ansatt ham som konsulent i de kompliserte forhandlingene mellom stat, kommune og Christiania, etter å ha brukt ham gjennom flere år til å omsette noen av de beste erfaringene fra Christiania i Københavns byfornyelse.
Bare for de sterkeste?
– Det som svir mest i Christiania, er at en maktbalanse som har utviklet seg møysommelig gjennom mange år, nå blir utfordret. Samtidig skjer det samme som vi har sett ved tidligere, store reformer, nemlig at kreativiteten blomstrer, sier Reddersen til Arkitektnytt.
Den nåværende strukturen innebærer at Christianias 14 områder eller «bydeler» suverent bestemmer hvem som får flytte inn når en beboer dør eller flytter ut. Uansett hvor mye energi og penger man har lagt i boligen, har den enkelte null eiendomsrett, den tilhører fellesskapet. Hensikten har siden starten vært å sikre at nye beboere er interessert i å bidra til fellesskapet. Et av de ømmeste punktene – sett fra Christianias side – i KABs utspill, er et forslag om regulære ventelister som i andre borettslag.
– I dag kan Christiania mer sammenlignes med en kolonihageforening enn et borettslag: Du skal kjenne noen eller ha en innflytelsesrik fetter for å ha en sjanse. Faren – også i Christiania – er at det bare er de sterkeste som kommer inn, toppen av popen så å si. For eksempel bodde det tidligere mange sosialt svake grønlendere i Fredens Ark, Christianias største bygning, nå bor det ingen der. Det holder på å utvikle seg en sosial slagside med omvendt fortegn, der man kan frykte at det med tiden kommer penger under bordet, at det går markedsmekanismer i boligene. På den andre siden kan det bli vanskelig å finne en modell som ikke vil undergrave Christianias selvforståelse.
Vilje til dialog
Reddersen finner det paradoksalt at det hersker en utbredt motvilje i Christiania mot bygningsrestriksjoner, en holdning han finner «nyliberalistisk» og i strid med Christianias selvbilde som sosialistisk utopi. På samme måte er det stor motstand mot å bli registrert på hver sin adresse, i motsetning til nå, hvor alle har samme adresse. Det kan minne om den amerikanske høyrefløyen som ser det som et dypt overgrep fra staten å skulle bli utstyrt med personnummer, mener han.
– Men boken Christianias Arkitektur er en interessant melding og et eksempel på viljen til dialog – selv om boken er et utspill fra en bestemt gruppering. Regjeringens ønske om flere boliger har ellers vært noe av det aller mest kontroversielle i Christiania, forteller Reddersen.
– Men også samfunnet må sluke kameler om det skal finnes en varig løsning, heter det for eksempel i tidsskriftet Arkitekturs store temanummer om Christiania, som utkom før jul:
– Mens borgere andre steder inndras i de lokale byutviklingsprosesser, mens det tas initiativer der kunstnere og arkitekter inndras i workshopper om byenes framtid, mens Danmark gjentenkes og markedsføres i en uhellig allianse mellom arkitekter, politikere og næringsliv – ja, så går alle disse eksperimenterende og liberale visjonene i baklås når det dreier seg om Christiania, skriver bladet.
2005 blir det store skjebneåret for Christiania.
Fugleperspektiv over Christiania med nye prosjekter avmerket. Illustrasjoner: Rene Jalford/Tegnestuen Christiania.
Vanntrappen skal bidra til å styrke vannets oksygeninnhold for å sikre biologisk balanse i sjøen. Trappen drives av strøm fra vindmølle og solcellepanel. Eventuelt overskudd av kraft leveres til beboerne.
Oppriss av ungdomsboliger ved Fredens Ark.
Skjeve hus for skjeve eksistenser. Christiania har selv foreslått et økologisk selvbyggeri på Tippen, et av bydelens ytterpunkt som eies av Havnevesenet. Her kan hjemløse, psykisk syke, alkoholikere og stoffmisbrukere få mulighet til å selv være med på å skape rammer for egen tilværelse.