Arkitektnytt

Helhetlig byutvikling, hvor hensynet til stedskarakter, byggehøyder, utsikt for alle mot sjøen, offentlig tilgjengelig strandsone, god kollektivdekning, miljøvennlig fjernvarme, resirkulering av varme og vann og avfall, gode grøntområder, bildelingsordning og ellers gode allmenne tilbud innen kultur og skole og omsorg finnes alt på et sted. Slik er det ikke mange steder i Nord-Europa som har det.

Hammarby sjøstad
Sørøst av Stockholms sentrum fantes engang et gammelt industri- og havneområde, som nå er på full fart til å bli en moderne og fremtidsrettet bydel. I 1990 startet prosjektet, der hovedideen i planarbeidet, på en unik tomt, var å skape en sentral og fremtidsrettet bydel med vann i fokus. Når Hammarby sjøstad er ferdig utbygget, vil området romme 10 000 byboliger med drøye 20 000 innbyggere. Totalt kommer 35 000 personer til å bo og arbeide innen den rimelig avgrensa bydelen. I 2015 er sjøstaden planlagt ferdig utbygd.

Stedet er i dag et av Nord-Europas største byutviklingsprosjekt. I Stockholm utgjør Hammarby en naturlig utvidelse av den indre bykjernen. Det er derfor lagt vekt på gode fysiske planer, allsidig og robust infrastruktur samt sikker kvalitet i bebyggelsen. Rundt bydelen er det anlagt parker, kaier og gangveier. Ellers har bydelen i stor grad kontakt, fysisk og visuelt, med sjøen og vannkanalene i nord. I sør grenser sjøstaden til Sickla-Skarpnacks by-naturreservat, hvor du kan vandre i fri natur til du blir avbrutt i vest av Stockholms unike skjærgård.

Sjøstaden har skapt noe nytt i Stockholms indre by. Mens vi i Norge, i nye byutviklingsprosjekter i til dømes Tromsø, Stavanger og Sandnes, bygger høyt mot sjøen slik at bakenforliggende bebyggelse mister kontakten/utsikten til vannet, er det motsatte tilfelle i Hammarby. Her er bebyggelsen gradvis trappet ned mot strandsonen, og det er anlagt park og/eller strandpromenade mellom byboligene og sjøen.

Banebrytende miljøprogram
Sjøstaden har et eget miljøprogram som skal ha fokus på miljøspørsmål i planlegging og gjennomføring. En egen kretsløpsmodell er etablert, med et renseverk hvor avløpsvannet blir renset og vannet blir gjenvunnet og næringsstoffene resirkulert ved bruk av ny teknikk, for så å blir tilbakeført til landbruket. Regnvannet/overflatevannet blir renset lokalt og belaster dermed ikke renseanlegget. Energien til oppvarming blir produsert i et lokalt fjernvarmeverk som blir oppvarmet kun av fornybar brensel. Videre kommer det brennbare avfallet tilbake i form av varme, og matavfallet i form av biogass. Modellen for håndtering av energi, avfall og vann kalles for Hammarby-modellen. Informasjon og medvikning er viktig, derfor finnes et eget miljøinformasjonshus hvor bydelens miljøløsninger blir presentert. I bygget kan lokalbefolkningen også få råd og veiledning i ulike miljøspørsmål. I tillegg blir det arrangert ulike utstillinger her, og huset nyttes også til å ta imot studiebesøk.

Miljøvennlig transport
Skal en by eller bydel kalles seg miljøvennlig, må det satses tungt på kollektivtransport for å redusere bilavhengigheten. I Hammarby finnes av den grunn både lokale passasjerbåter, som går til og fra sentrum med høgt intervall, og gode bussforbindelser. Egen bybane er anlagt og knytter sjøstaden opp mot resten av Stockholms bybanenett. Det var lett å la seg imponere av bydelens kollektivsatsing, men det var også lett å la seg imponere av bydelens alternative satsing på biltilbud igjennom bildelingsordningen. Et selskap som heter «City car» driver ordningen, som er åpen for alle fastboende samt de som arbeider i området. Til nå er ca. 350 personer med i ordningen, disse deler i dag 25 biler.

Mangfold og universell utforming
I sjøstaden blir skoler, barnehager og eldreboliger oppført etter hvert som bydelen bygges ut. Her finnes også dagligvarehandel og kafé/restaurant. Langs sjøen er det anlagt et 70-talls småbåtplasser. Egen idrettshall, «Sjøstadhallen», er åpnet, og bydelen har unike muligheter til mosjon med sin kontakt med by-naturreservatet i sør. Om sommeren er det gode muligheter for utendørs bading, og om vinteren er her sågar en liten slalåmbakke. Bydelen er også kulturell. Sentralt plassert ligger et bibliotek, som utenom skoleundervisning formidler kultur til barn og ungdommer. Tilbud innen kristenliv finnes også, da et eget «Sjøstadkapell» er i full drift. I en gammel fabrikk, «dieselfabrikken», finnes teater- og konsertlokaler og kulturverksteder. I Hammarby skal all ny bebyggelse være i samsvar med bydelens plan for universell planlegging; alle bygninger skal dermed være tilgjengelige for funksjonshemmede.

Fremtidsrettet organisering
Hele prosjekt Hammarby sjøstad drives av et kommunalt selskap som er sammensatt av representanter fra kommunens eiendoms- og byplanavdeling. Selskapet har ansvaret for planlegging, økonomistyring og eiendomserverv samt oppføring av broer, ledningsnett, gater/gangveier og parker inne i bydelen. Poenget er at kommunen eier grunnen og dermed har styringen på den offentlige infrastrukturen.

Hammarby viser vei inn i fremtidens byutvikling. Tiden synes moden for at også byregioner i Norge bør kunne ha ambisjoner om å planlegge og gjennomføre større, bærekraftige byutviklingsprosjekter.