Arkitektnytt

Hermstad, som leder Norges største miljøorganisasjon, er utdannet økonom og samfunnsgeograf. Et av hans faglige hjertebarn er arkitektur og byutvikling. I forbindelse med den verdensomspennende 350-aksjonen den 24. oktober, som ble markert mer enn 5000 steder i 182 land, holdt han appell på et arrangement i regi av Snøhetta. Under overskriften «Alle må gjøre det de kan for å kutte klimagassutslipp. Skal verden unngå en katastrofal oppvarming, må Norge kutte sine utslipp til nær null», appellerte han til reduksjon av klimagasser i atmosfæren. Disse må ned. Byggebransjen er nødt til å ta sin del av ansvaret og komme sterkere på banen, påpekte han.

– Byggherrene er for opptatt av pris og arkitektene er ofte redde for å bringe inn miljøkrav i innledningsfasen, når de kan ha størst mulighet til å påvirke byggeprosessen.

– Hva skyldes det?
– I stor grad en uvilje mot endring. Det er enklere å fortsette som før. Dessuten tenker aktørene i bransjen ofte altfor kortsiktig.

– Er det riktig kun å klandre arkitekter og byggebransje? Handler ikke dette også mye om mangel på reelle politiske prioriteringer?
– De har ikke ansvaret alene, men som bransje har de selvsagt et stort ansvar. At strøm er billig i Norge gjør det mindre attraktivt å spare energi. Avgiftene må opp, og det er det politikernes ansvar å gjøre noe med.

– Det pågår aktuelle omstillingsprosesser?
– Regelverket for nye bygg stiller krav som mange i bransjen vil få det tøft med å følge. De nye miljøkravene er resultat av prosesser som skjer i EU. Norge er bakpå i forhold til en rekke andre land. Det går for sakte.

– Hvordan kan arbeidet effektiviseres?
– Strengere forskrifter og krav, påbud og forbud samt straffereaksjoner må til. Økonomi er også viktig, men vi ser at selv lønnsomme energi- og miljøtiltak ikke blir gjennomført. Da er administrativ tvang nødvendig.

Vet for lite

Tekniske byggforskrifter fra EU har 25 prosents skjerpelse hvert femte år. I Norge, derimot, er målsetningen at man skal se på forskriftene igjen – om fem år.

– Har vi bedre tid enn andre?
– Den norske folkesjelen er jo treg og konservativ, er den ikke? I tillegg føler nordmenn flest at vi har god plass, ren natur og rikelig med billig kraft. Dette gjør oss mindre bekymret over miljøproblemene – også de globale. Vi er dessuten mer uvitende om klimaproblemet enn danskene og svenskene, for eksempel.

 – Vi liker å skylde på mørke, vinter og kulde som forklaring på at det er vanskelig å bygge passiv- og plusshus her til lands. Holder det?

 – Nei. Flere rapporter viser at selv plusshus kan bygges i store deler av landet, særlig i de områdene hvor flesteparten bor, nemlig langs kysten fra svenskegrensen og opp til Nordland.

– Hvordan få nordmenn til å like plusshus? De er ofte enklere i uttrykket enn palassene vi later til å ønske oss, når vi bygger nytt?
 
– Vi må lære av våre mer siviliserte naboer, og av andre tradisjoner som har mer sans for moderne arkitektur og estetikk. Den nye norske gigantomanihyttekulturen er et uttrykk for at de nyrike er blitt våre forbilder. Verdier som nøkternhet og miljøansvar er svekket. Den norske drømmen om frittstående enebolig er ingen miljødrøm. Ikke bare kreves det mer materialer, men også svære arealer som gjør at byene eser utover i alle retninger og vanskeliggjør en miljøvennlig transportavvikling.

– Ambisjonen er å bygge høyt og tett i Bjørvika?
– Der er jeg skuffet over at man utelot skikkelige energi- og miljøkrav fra den ellers omfattende kravlista. Når verken statlige myndigheter, kommunale byutviklere, byggherrer eller leietakere stiller strengere miljøkrav, er svikten gjennomgående. Spesielt i et område som har vært, og er, så profilert og omdiskutert.

– Se til Tromsø

Arild Hermstad er opprinnelig fra Bergen, nå bosatt på Bøler i Oslo. Han har reist mye, særlig i Latin-Amerika og Asia. Likevel ser han til Skandinavia for forbilledlige passiv- og plusshusprosjekter.

– Jeg var i en svensk økolandsby som heter Tuggelite midt på 90-tallet. Det var inspirerende.  Mens det fins hundrevis av slike i Sverige og Danmark, er det få eksempler på gjennomtenkte miljøbygg her i landet. Men heldigvis kommer det flere. Som Løvåshagen borettslag i Bergen, Bellonas nye bygg i Oslo og I-box-prosjektene i Tromsø. Det er også verdt å nevne Arkitektgruppen Cubus i Bergen, som gjør livsløpsanalyser av CO2-utslipp for byggematerialer. Så er det bra at Husbanken nå stiller med ekstramidler for dem som tar miljø- og energikrav på alvor.

– Har du tro på politikken som meisles ut med «arkitektur.nå»? Her garanteres det at miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen?

– Dersom dette forblir frivillige og uforpliktende mål, blir det ikke betydningsfullt. Slike initiativer og målformuleringer kan lett bli et slag i luften dersom myndighetene ikke samtidig stiller krav, både til seg selv og andre.

– Det er nylig lagt fram en tverrdepartemental miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren, Bygg for framtida, 2009-2012. Innfrir den? Forskningsdirektør Knut Halvor Alfsen i Cicero uttaler på sin side at staten heller velger billig enn miljøvennlig...

– Alfsen har dessverre rett. Vi trenger ikke flere handlingsplaner og pilotprosjekter, vi trenger handling. Da må det offentlige bruke sin makt som byggherre og stille krav om passivhusstandard. De må være villige til å ta større kostnader på kort sikt, noe som ofte er god langsiktig økonomi, og de må implementere strenge forskrifter som gjelder for alle.

– Hittil har det vært forholdsvis lite diskusjon rundt plusshus og passivhus i Norge. Rart, vi som  ellers er som besatte av hus, hjem og egen bolig?
– Vi er opptatt av oppussing, uten at vi dermed er opptatt av å pusse opp på en miljøvennlig måte. De fleste som liker biler, foretrekker bensinslukende amerikanere framfor el-biler. Dette tankesettet må vi snu. Vi kan ikke fortsette å sløse med energi, arealer og ressurser. Skal vi ta vare på klodens miljø, må folk klare seg med mindre enn de gjør i dag.