Nyheter
Habitat-dagen 06:
Byenes magnetisme
Hvert år – på første mandag i oktober – markeres FNs Habitat-dag, og det er Habitat Norge som tar seg av arrangementet, som i år fant sted på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Årets tema var «Byenes magnetisme: myter og muligheter».
11. desember 2006
Tema blir bestemt av FNs bosettingsprogram, UN-Habitat, og overskriften i år ble litt for diffus og omfattende til å kunne innpasses på en dag. Men programmet ga allikevel et innblikk i et motsetningsfylt område under overskriften «Byenes magnetisme: myter og muligheter». Det var imidlertid lett å få det inntrykk at den viktigste urbaniseringsfaktoren er innvandring, mens både nå og spesielt i framtida vil egenvekst spille en avgjørende rolle i planlegging og forvaltning – også av storbyene i Sør.
Økt politisk interesse
Innledningsvis ga utviklingsminister Erik Solheim en entusiastisk og kunnskapsrik framstilling av global urbanisering med mange eksempler, hvorav de fleste fra Kina. Nå er dette trolig et av de mest markedsliberale samfunnene i verden – ironisk nok under et såkalt sosialistisk lederskap – og med meget liten kontroll over byveksten. Det blir et spørsmål om det er et godt forbilde for andre land i Sør.
Dette var trolig første gang en ledende norsk politiker uttaler at de globale, urbane utfordringene må opp på den politiske dagsordenen, og det faktum at Erik Solheim, også med statssekretær Anne Stenhammer, deltok på en Habitat-dag, kan ikke bety annet enn at det må være økt politisk interesse for disse spørsmålene i Utenriksdepartementet. Men statsrådens framstilling var, som siste bistandsmelding for et par år siden fra den forrige regjeringa (St.m. 35 (2003–04)), god i situasjonsbeskrivelsen, men svak i tiltaksdelen. Nesten det eneste konkrete prosjektet han kom med, var støtten til den såkalte «formaliseringsagendaen» – dvs. de anstrengelsene en er med på for å formalisere næringsvirksomhet og eiendommer. Da programmet ble introdusert i Tanzania etter forslag fra den nyliberale peruanske økonomen de Soto for to år siden, fikk Bondevik & Co mye kjeft fra forskere og NGOere (ikke-statlige organisasjoner), også på grunn av konsekvensene for den fattigste delen av befolkningen i de uformelle bosettingene i Dar es Salaam. La oss håpe at programmet etter hvert er vesentlig forbedret, for i Soria Moria-erklæringen står det faktisk at vår bistand ikke skal støtte opp under tiltak som fører til privatisering og liberalisering.
Utvikling av metoder
I diskusjonen krevde noen at mer vekt nå måtte legges på «nedenfra og opp-tilnærming» i forsøkene på å utbedre forholdene i byenes uformelle bosettinger, eller i slumområdene som de vanligvis kalles. Det er litt underlig, fordi nesten all innsats siden Habitat I-konferansen for 30 år siden har gått ut på bitvise forbedringer av enkeltboliger ved siden av enkle infrastrukturtiltak. Utvilsomt har dette vært til hjelp på mikronivå, men ikke til særlige forbedringer på mer overordnet bynivå. Begge tilnærminger må brukes, men akkurat nå er det et stort behov for å utvikle tilpassa planleggingsmåter med langsiktige perspektiv og varige resultater. Det viktigste er at dette ikke blir nok en øvelse i nykolonial eksport, men at en i utviklingssamarbeid søker å utvikle metoder for en mer bærekraftig byutvikling.
Likeledes var det nok enighet om at en i dette samarbeidet må styrke overføringen av ideer, erfaringer og tilnærmingsmåter, og ikke løsninger, dessuten at en mer bærekraftig byutvikling bare kan gjennomføres dersom det urbane inkluderes i miljøbegrepet – det er som kjent her til lands stort sett reservert for «grønn sektor».
Unge arkitekter
Det etterlyses til stadighet mer profesjonalitet i utviklings- og nødhjelpssektoren, og en utfordring – omtrent en umulighet – for unge og nyutdannede er å skaffe seg den første jobben ute. Dette er typisk et område hvor en ikke får jobb dersom en ikke har erfaring. Det var derfor oppmuntrende å høre en fersk arkitekt fra Bergen Arkitektskole – Siv Senneset – presentere et boligprosjekt i Georgia som lærling eller «trainee» i Flyktninghjelpen. Nå venter vi bare på at andre NGOer og FNs bosettingsprogram i Nairobi følger opp initiativet.
Innenfor det samarbeidsprosjektet med seks universitetsskoler i Afrika som kalles SEARCH (Southern & Eastern Africa Research Cooperation for Habitat), er det i alt åtte PhD-studenter ved AHO og NTNU. Den første som holder på å avslutte er Tom Anyamba fra universitetet i Nairobi; han har skrevet en spennende avhandling med tittel «Diverse Informalities», som omhandler uformelle endringer i planlagte byområder. Både denne disputasen og de andre som vil følge, kan trygt anbefales for dem som ønsker å skaffe seg større innsikt i faglige utfordringer innafor dette området.
Habitat Norge redigerer et referat fra dagen (se: www.habitat-norge.org), og vil fortsette å påvirke myndighetene til å ta de globale by- og bosettingsutfordringene mer på alvor framover. Med nåværende ledelse i Utviklingsdepartementet ser akkurat dette lysere ut enn på lenge.
Økt politisk interesse
Innledningsvis ga utviklingsminister Erik Solheim en entusiastisk og kunnskapsrik framstilling av global urbanisering med mange eksempler, hvorav de fleste fra Kina. Nå er dette trolig et av de mest markedsliberale samfunnene i verden – ironisk nok under et såkalt sosialistisk lederskap – og med meget liten kontroll over byveksten. Det blir et spørsmål om det er et godt forbilde for andre land i Sør.
Dette var trolig første gang en ledende norsk politiker uttaler at de globale, urbane utfordringene må opp på den politiske dagsordenen, og det faktum at Erik Solheim, også med statssekretær Anne Stenhammer, deltok på en Habitat-dag, kan ikke bety annet enn at det må være økt politisk interesse for disse spørsmålene i Utenriksdepartementet. Men statsrådens framstilling var, som siste bistandsmelding for et par år siden fra den forrige regjeringa (St.m. 35 (2003–04)), god i situasjonsbeskrivelsen, men svak i tiltaksdelen. Nesten det eneste konkrete prosjektet han kom med, var støtten til den såkalte «formaliseringsagendaen» – dvs. de anstrengelsene en er med på for å formalisere næringsvirksomhet og eiendommer. Da programmet ble introdusert i Tanzania etter forslag fra den nyliberale peruanske økonomen de Soto for to år siden, fikk Bondevik & Co mye kjeft fra forskere og NGOere (ikke-statlige organisasjoner), også på grunn av konsekvensene for den fattigste delen av befolkningen i de uformelle bosettingene i Dar es Salaam. La oss håpe at programmet etter hvert er vesentlig forbedret, for i Soria Moria-erklæringen står det faktisk at vår bistand ikke skal støtte opp under tiltak som fører til privatisering og liberalisering.
Utvikling av metoder
I diskusjonen krevde noen at mer vekt nå måtte legges på «nedenfra og opp-tilnærming» i forsøkene på å utbedre forholdene i byenes uformelle bosettinger, eller i slumområdene som de vanligvis kalles. Det er litt underlig, fordi nesten all innsats siden Habitat I-konferansen for 30 år siden har gått ut på bitvise forbedringer av enkeltboliger ved siden av enkle infrastrukturtiltak. Utvilsomt har dette vært til hjelp på mikronivå, men ikke til særlige forbedringer på mer overordnet bynivå. Begge tilnærminger må brukes, men akkurat nå er det et stort behov for å utvikle tilpassa planleggingsmåter med langsiktige perspektiv og varige resultater. Det viktigste er at dette ikke blir nok en øvelse i nykolonial eksport, men at en i utviklingssamarbeid søker å utvikle metoder for en mer bærekraftig byutvikling.
Likeledes var det nok enighet om at en i dette samarbeidet må styrke overføringen av ideer, erfaringer og tilnærmingsmåter, og ikke løsninger, dessuten at en mer bærekraftig byutvikling bare kan gjennomføres dersom det urbane inkluderes i miljøbegrepet – det er som kjent her til lands stort sett reservert for «grønn sektor».
Unge arkitekter
Det etterlyses til stadighet mer profesjonalitet i utviklings- og nødhjelpssektoren, og en utfordring – omtrent en umulighet – for unge og nyutdannede er å skaffe seg den første jobben ute. Dette er typisk et område hvor en ikke får jobb dersom en ikke har erfaring. Det var derfor oppmuntrende å høre en fersk arkitekt fra Bergen Arkitektskole – Siv Senneset – presentere et boligprosjekt i Georgia som lærling eller «trainee» i Flyktninghjelpen. Nå venter vi bare på at andre NGOer og FNs bosettingsprogram i Nairobi følger opp initiativet.
Innenfor det samarbeidsprosjektet med seks universitetsskoler i Afrika som kalles SEARCH (Southern & Eastern Africa Research Cooperation for Habitat), er det i alt åtte PhD-studenter ved AHO og NTNU. Den første som holder på å avslutte er Tom Anyamba fra universitetet i Nairobi; han har skrevet en spennende avhandling med tittel «Diverse Informalities», som omhandler uformelle endringer i planlagte byområder. Både denne disputasen og de andre som vil følge, kan trygt anbefales for dem som ønsker å skaffe seg større innsikt i faglige utfordringer innafor dette området.
Habitat Norge redigerer et referat fra dagen (se: www.habitat-norge.org), og vil fortsette å påvirke myndighetene til å ta de globale by- og bosettingsutfordringene mer på alvor framover. Med nåværende ledelse i Utviklingsdepartementet ser akkurat dette lysere ut enn på lenge.