Arkitektnytt

EASA (European Architect Student Assembly) arrangeres av og for studenter gjennom to uker hver sommer på ulike plasser i Europa. Hvert EASA har et overordnet tema eller problemstilling formulert av arrangørene, og er relatert til det enkelte sted.

Årets EASA ble arrangert i industribyen Elefsina noen mil vest for Athen, og tema var knyttet til byens ulike historiske lag slik de er synlige i dag. Tittel/tema «CityIndex» omhandler en kartlegging og respons på disse lagene. Disse har hatt vidt forskjellig betydning for byens utvikling og har ulik betydning i dag:

1) Mytologisk sted: Elefsina er et av de fem viktigste stedene i gresk mytologi, sammen med bl.a. Delfi og Akropolis. Det mytologiske «sted» er lokalisert omkring byens eneste høyde, en kolle noen hundre meter fra havet med makshøyde 50 m. Området er inngjerdet og kun tilgjengelig med billett, til tross for plassering i byens sentrum.

2) Industriell by: Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det etablert en rekke større fabrikker for produksjon av sement, stål, maling og kjemiske produkter i tillegg til flere større skipsverft langs sjøfronten i Elefsina. Halvparten av fabrikkene er i dag ute av drift og står tomme, mens resten fortsatt er aktive og fører blant annet til at storparten av byens sjøside er utilgjengelig for byens innbyggere.

3) Samtidig by: Med om lag hundretusen innbyggere er Elefsina en mindre gresk by. Den består for det meste av et utflytende grid med boliger i 2–3 etasjer, hvor diverse butikker og skoler er konsentrert langs byens ene hovedgate i øst/vest-retning. De aktive eller forfalne fabrikkene ligger som lukkede områder innenfor det utflytende boliggridet. Byens innbyggere har to små strender til disposisjon, flittig brukt til tross for kraftig sjøforurensing fra industrien.

Ulik bakgrunn
Vi er syv studenter som utgjør den norske deltagergruppen, to fra BAS, en fra AHO og fire fra NTNU. Noen av oss har vært på EASA tidligere, andre ikke. Vi er forventningsfulle, merker den gode stemningen ved ankomst, og vi lurer på om den varslede hetebølgen vil inntreffe. Det viser seg i de kommende dagene at vi får noen svette dager helt opp til 47 grader C, og det blir mange kalddusjer innimellom arbeidsøktene. Parallelt med utvidelsen av EU har antall deltagere fra det tidligere Øst-Europa økt. Sammen med inviterte deltagere fra bl.a. Libanon og en gruppe fra ENHSA (Latin-Amerikas svar på EASA), er vi derfor en mangfoldig og bredt sammensatt studentmasse. Det er dette som gjør EASA så unikt; vi kommer sammen som studenter fra vidt forskjellige land og skoler, diskuterer, utvikler ideer og jobber sammen, knytter vennskapsbånd og samtaler om likheter og forskjeller mellom land og fagmiljøer. Vi deler interessen for arkitektur, men har ellers ulik bakgrunn. Selve deltageravgiften blir justert i forhold til de ulike landenes økonomi slik at flest mulig har mulighet til å delta. I løpet av den første uken blir det hengt opp en stor plansje hvor alle deltagerlandene kan fylle inn info om vilkår og muligheter man har som student i sine ulike hjemland: antall skoler, skoleår, antall årlige uteksaminerte, hva man får i lønn som nyutdannet eller som praktikant, hvor lett det er å få jobb som nyutdannet, om det er vanlig å jobbe utenlands etc. Spesielt de økonomiske forskjellene er iøynefallende.

Synlig i byen
24 forskjellige workshops utgjør kjernen av EASA hvor det overordnede temaet blir konfrontert og undersøkt. Fra arrangørenes side er det lagt opp til at årets EASA skal være handlingsbasert, dvs. at refleksjoner og hypoteser omkring byen skal føre til fysiske intervensjoner som blir en synlig og aktiv del av byens rom. Veiledende parametere er at de skal forholde seg til det lokale sted, baseres på økologiske og økonomiske prinsipper, åpne for interaksjon og deltakelse for byens innbyggere. Workshopene spenner fra filmproduksjon (bruke byen som bakgrunn), sosiale intervensjoner (påvirke og diskutere etablert bruk av byen), installasjoner (i relasjon til klima, historie eller sosiale forhold), transformasjon av tomme hus og til digitale 3D-undersøkelser.

Eksempel på noen workshops:
• Indexing Invisible Scapes (stedsspesifikke installasjoner i forhold til vind, lyd, lys)
• Inductive Eco-Systems (systemer/installasjoner som utnytter energi fra omgivelsene)
• Look it's Doso (filmproduksjon)
• Fake CityIndex (katalog over mulige og umulige fremtidsbilder av byen)
• Colourful Deconstruction (dekonstruksjon og redefinering av et tomt hus vha.maling)
• Emotional index (forholdet mellom fysisk masse og opplevd erfaring)
• Food (utg.pkt. i dionysisk kult, undersøkelse av prosesslikheter mellom arkitektur og mat)
• Human.Being.Building (forholdet mellom kropp, begjær, klær, rom, bygg)
• Serendipity (interaksjon mellom grupper i byen som er ukjente for hverandre)

Havet i byen
Når man har samlet 400 arkitektstudenter fra Europa pluss venner, så tenker man at dette kan gi en indikasjon på hva neste generasjon arkitekter vil være opptatt av. Det er ikke alltid at selve arbeidet som skjer underveis er så grensesprengende, men erfaringen av å jobbe sammen, utvikle, diskutere og teste ut ideer sammen er utelukkende verdifull. Undertegnede deltok i workshopen «Indexing Invisible Scapes» med deltagere fra Nederland, Russland, Makedonia, Ungarn, Sverige og Tyskland. Det første arbeidet var en installasjon plassert ved en gammel pir ut i vannet. Det bestod av en «vegg» bestående av små, blanke aluminiumsbiter hengt i et rutenett. Det reflekterte lyset og dens endring gjennom dagen, og «veggens» tetthet eller åpenhet endret seg etter vindretning og styrke. Den fungerte som et interessepunkt ut mot havet, og viste seg å tiltrekke både lokale ungdommer og eldre menn på sine daglige svømmeturer. Et annet arbeid, «havtrompeten», var plassert like ved og handlet om å forsterke lyden av bølgene. Det dannet seg fort kø av forbipasserende som ville lytte til havet. Et annet prosjekt vi gjennomførte, var også knyttet til havet, men utgangspunktet var den trafikkerte og støyende sentrumsgata et stykke inn på land. Vi plasserte små klistremerker på telefonkiosker og plakater på større reklameboards som viste et telefonnummer og symbolet av en konkylie. Hvis man var sliten av sentrumsstøyen og savnet havet, kunne man ringe telefonnummeret og høre opptak av havet like ved. Dette er små intervensjoner, men de relaterer seg alle på ulikt vis til byens uklare møte med havet. Og det er gjort på måter som vekker interesse, nysgjerrighet og forhåpentligvis engasjement.

Én av Elefsinas utfordringer og muligheter er altså å gjenerobre sjøfronten, samtidig som det i sin redefinering av seg selv ikke mister sine tidligere «lag». Flere av workshopene valgte derfor å relatere seg til forholdet mellom byen og havet, både tematisk og fysisk. De siste dagene hadde det derfor vokst fram en løype langs sjøfronten hvor ulike workshops hadde utplassert installasjoner som forholdt seg til omgivelsene. Samtidig ble det i en etterlatt kjemisk fabrikk like ved arrangert åpen presentasjon og visning av andre workshop sine arbeider. Alle gruppene jobbet fram plansjer for presentasjon av arbeidet for politikere og innbyggere etter at EASA var avsluttet.