Byen og fjorden - 25 år etter
I 1983 ble arkitektkonkurransen «Byen og fjorden» gjennomført. Det kom inn 52 utkast til generalplan for havneområdene og 53 forslag til bruk av Aker Brygge samt 83 idéfremlegg fra det allmenne publikum til aktiv bruk av havnefronten.
På flere måter markerte denne begivenheten et tidsskille både i byens politiske utvikling og i all planlegging og bygging.
Som møteleder Peter Butenschøn sa: Plutselig kastet man seg over de pågående forvandlingene (transformasjonene heter det i dag) av amerikanske og engelske havnebyer, og som innleder Sven Meinich fremholdt: alt dette inntraff samtidig som en (markedsliberalistisk) høyrebølge feiet over politikere og planleggere.
Innlederne og debattantene reiste et vell av spørsmål: Jeg nevner i fleng:
Var planlegging og bygging før 1983 en idyll der planmyndigheten PBE og de prosjekterende arkitektene bestemte alt?
Er situasjonen i dag den stikk motsatte? – at grådige grunneiere og eiendomsutviklere dikterer både PBEs planlegging og arkitektenes tåkeaktig tilslørende tegninger?
Bestod Aker Brygge-prosjektet på åttitallet av en serie lovbrudd, både med hensyn til graving, bygging og bruk (påstand fra Didrik Hvoslef-Eide)? Og dannet denne kriminalitet mønster for den byutvikling som fulgte (påstand II fra Hvoslef-Eide)?
Har den hensynsløse markedsliberalisme-bølgen og nettverksbyggingen i dag nådd klimaks? Ingen kan visst si noe sikkert om dét eller hva som kommer de nærmeste månedene. Men:
Referenten tillater seg her et par naivistiske spørsmål: Er det så galt at grunneierne (bl.a. Havnevesenet og NSB) nå tyner ut maksimal gevinst ved salg og bruk av sine «indrefilet»- tomter? Er ikke dét i tråd med den miljøpolitiske tanke om størst mulig tetthet ved trafikk-knutepunkter? Ser vi ikke dermed (for en gangs skyld) et eksempel på et heldig grep av MUH (Markedets Usynlige Hånd)? Er ikke feilen bare den at myndighetene ikke opptrer tilstrekkelig forretningsmessig som en part med humanøkologiske krav (grønne rom, luftighet, siktlinjer osv.) på vegne av allmennheten i dette spillet?
Hvorfor ble ikke Byen og fjorden-vyene i sin tid fulgt bedre opp? Var utskriverne av konkurransen i 1983 ikke klar over hvem som eide grunnen i konkurranseområdet (påstand fra Hvoslef-Eide i OAF SENIOR-møtet 2.4.08), og var dette en uuttalt begrunnelse for at de premierte utkastene aldri noen gang ble tatt alvorlig av myndighetene? (Premievinner Bjørn Wærenskjold sa nå at han ikke hadde mottatt en eneste henvendelse noen gang.)
Likevel viste Meinich og Kjell Wester hvordan tilgjengelighet og kontakt til fjorden er blitt radikalt forbedret i løpet av de forløpne 25 årene, og Jørn Skaare kunne fortelle at vannspeilet (à la det fjortende århundres) foran Mariakirkens ruin er en publikumssuksess, stikk i strid med dystre spådommer (bl.a. fra Karl Otto Ellefsen) om det motsatte (horestrøk og narkotika).
Estetiske momenter ble først berørt i et oppsummerende innlegg av Fredrik Torp. Han refererte et synspunkt fra Ellefsen om at det i Oslo (i løpet av siste mannsalder?) har oppstått en politisk-kulturalistisk (etter referentens mening estetisk) motvilje mot alminnelig havnevirksomhet. Denne er for en stor del blitt skjøvet langt ut i fjorden, mens de gjenværende restene er blitt konsentrert i den såkalte «Syd-Havnen», der det først var planlagt et herlig boligfelt.
Torp anbefalte ellers sterkt at noen arealer burde holdes åpne for forskjellige, alternative løsninger, eksempelvis Filipstad som boligområde eller (samlet) fergeterminal, Revierhavnen som havn eller noe ganske annet, og han pekte på Oslo S' store sporområde som en ressurs. For øvrig mente han at den store, skjevtstående Tollboden burde rives.
Stein Kolstø fra fjordbyen.no pekte på en planlagt badelagune som en (estetisk) buffer mellom Syd-Havnen og en planlagt, nordenforliggende, tung boligbebyggelse på en trang stripe mellom Mosseveien og sjøen. Han nevnte ellers en planidé om en fortsettelse av bybanen fra Fornebu langs hele strandlinjen, hele havna rundt! Hva med Aker Brygge? Hva med de grønne promenaderommene? Hvorfor ikke mange nok fjordbåter?
Ingen sa ett ord om verken Operaen eller Barcode, men disse fenomenene dukker jo bokstavelig talt opp på møtet og båtturen med havnesjef Anne Sigrid Hamran tirsdag 17. juni 2008 kl. 14.00!