Arkitektnytt

Barn som leker i naturlige miljøer, får bedre konsentrasjonsevne og motorikk enn barn som leker på funksjonsdelte lekeplasser med apparater. Sykehuspasienter med utsikt til grøntområder blir 8–10 prosent raskere friske enn pasienter som mangler dette. Grønne omgivelser og planter på arbeidsplassen øker konsentrasjonsevnen og minker konfliktnivået.

Gunnar Jarl Sorte, landskapsarkitekt og professor emeritus ved Sveriges landbruksuniversitet i Alnarp, Institutt for landskapsplanlegging, hevder at land-skapsplanleggingen i mye større grad må ta hensyn til menneskenes behov for naturmiljø. Kunnskapen om miljøpsykologi og hvilke effekter det fysiske miljøet har på mennesker, er tilsynelatende sparsommelig blant politikere, arkitekter og planleggere. I diskusjonen om hvordan det offentlige rom skal formes og hvordan byene skal utvikles, er det lite fokus på de miljøpsykologiske effektene. Sorte hevder at samspillet mellom menneske og natur gir mental energi og kreativitet. Naturmiljø forbedrer vår evne til konsentrasjon og det skaper en dypere forståelse for samhørigheten mellom menneske og natur. Sorte mener at mangelen på naturmiljø som urbane mennesker opplever, er usunn.

Konsekvensene for helsen til folk som lever i for urbane miljøer, er vanskelig å sette pris på eller tallfeste, men ifølge en del forsk-ning er det all grunn til bekymring.

Naturmiljø vinner
Forskningsrapporten «Ute på dagis» (Grahn, et al. 1997) viser dramatiske tall på hvor stor forskjell lekemiljøet har på barns fysiske og mentale evner. Studien tok for seg to barnehager: Lekatten i Malmø og Statarlängan i Klippan kommune. Lekatten er en pen barnehage, med husker, sklie, trær, pergola med roser, gangstier som er fine å sykle på, og gressplener. Lekatten er en kommunal barnehage. Statarlängan derimot er en gjengrodd hage med busker, trær, uten forskriftsmessige lekeapparater. Barnehagen er drevet av et foreldrekooperativ med en bevisst friluftsstrategi. Forholdet mellom areal, antall barn, barnas alder og ansatte var omtrent likt i de to barnehagene. Barnas motoriske evner, konsentrasjonsevne og helse ble grundig studert og testet. Resultatene i de to barnehagene var så signifikant forskjellige at forskningsgruppen valgte å publisere resultatene selv om grunnlagsdataene var kvantativt svake.

Sykefraværet var gjennomsnittlig åtte prosent på Lekatten, mens det var i underkant av tre prosent på Statarlängan. Konsentrasjonstester utført i en periode på fire måneder, viste at barna på Statarlängan var tydelig mer konsentrerte, mindre rastløse, mer lydhøre og mer hensynsfulle enn barna på Lekatten. Tester på motoriske ferdigheter viste for eksempel at barna på Lekatten falt dobbelt så ofte som de fra Statarlängan, da de gjorde «The Flamingo Balance Test». Den går ut på å stå på en fot, mens hånden holder den andre foten opp. Barna på Lekatten hoppet i gjennomsnitt 94,7 cm i stille lengde, på Statarlängan 103,4 cm. Styrken i håndgrepet hos barna på Lekatten var i gjennomsnitt 35,8 KPa, og på Statarlängan 42,4 KPa. Dette er bare et utvalg av testresultatene, hele forskningsrapporten kan bestilles fra Stad och land, rapport 145. Tallenes tale er tydelig i denne publikasjonen. Barn som tilbringer dagen i et naturmiljø har en betydelig bedre mental og psykisk helse enn barn som leker på typisk urbane lekeplasser.

Humanisme
Når vi tegner lekeplasser, må vi forholde oss til Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr (1996). Forskriften har blant annet til hensikt å sikre barn mot skader, men fører den til større skade enn gagn for barna? Skandinavisk forskning på miljøpsykologi og landskapsarkitektur hevder nettopp dette; lekeplasser bygd i henhold til forskriftene, er ikke nødvendigvis bra for barns utvikling. Den bygde og regelmessige strukturen gir ikke nok utfordring for kroppen og sinnet, eller den mentale roen som natur kan gi. Den pirrer heller ikke nysgjerrigheten og utforskertrangen på samme måten som naturen gjør.

Gunnar Jarl Sorte etterlyser et større fokus på miljøpsykologiske effekter i byplanleggingen. Spesielt når det handler om fortetting som skjer på bekostning av den grønne strukturen. Sorte mener at moderne urbane løsninger bør erstattes med humanistisk kunnskapsbasert planlegging.