Nyheter

Building The Gherkin

«Building The Gherkin» heter dokumentarfilmen som nettopp er utgitt på DVD av Ican Films. Regissøren Mirjam von Arx har fulgt konstruksjonen av Sir Norman Fosters «The Gherkin», eller 30 St Mary Axe som bygningen egentlig heter, fra 12. oktober 2001 da arbeidet med grunnen startet, til ferdig bygning 25 måneder senere, da de første kontormøblene ble flyttet inn.


Fra byggingen av «The Gherkin». Foto: Ican Films. Under: Sett fra luften. Foto: Nigel Young
«Building The Gherkin» er utgitt av Ican Films og koster 24.99 euro.
 Dette innbar at selve designprosessen var ferdig da von Arx vel begynte å filme, og selv om vi får se enkelte skisser, så forblir man stort sett i mørket når det gjelder prosessen. Det samme med den omtalte tvisten i 2003 da Fosters partner Ken Shuttleworth sa opp i protest og hevdet at det var han som hadde stått for det opprinnelige konseptet til «The Gherkin», men at Foster hadde tilranet seg æren.

Sir Norman Foster blir selv intervjuet i den ferdige bygningen om hvordan et marerittaktig prosjekt til slutt ble snudd til fremgang. Da er Fosters prosjektarkitekt Robin Parkington langt mer animert og full av innsikt i de ulike aspektene ved bygningens komplekse konstruksjon. Og resten av persongalleriet er, om enn utilsiktet, humoristiske, blant andre prosjektmanageren Sara Fox. Hun gikk under økenavnet «Iron Fist», og ser ut til å skremme livet av alle hun treffer. Så har vi Ken Livingstone, Londons ordfører, som prater i vei og avslører sin manglende innsikt i byplanlegging i sin alminnelighet.

Det som alt i alt imponerer mest, er de sublimt vakre bildesekvensene av de ulike stadiene i byggingen, og når man ser den igjen er det fristende å skru av lyden.

Samtidig med at DVDen kommer ut, stormer det igjen rundt Sir Norman Foster i hjemlandet. Dette kommer i kjølvannet av avsløringer i The Sunday Times om hans «Cash for Credit»-policy. Foster tilhører den internasjonale stjerneligaen, og hans vokter sitt navn, sitt image og sine prosjekter som del av et varemerke. Hva dette innebærer for regningene klientene hans får, er at de må betale ekstra hvis de markedsfører bygningene som om de var tegnet av Foster selv. I motsatt fall får de bare lov til å kreditere Foster and Partners.

Det var Urban Splash som lekket dette til The Sunday Times. Selskapet hadde hyret Foster and Partners til å designe et nytt boligprosjekt i Altrincham i Cheshire. De ble gitt muligheten i kontrakten til å kjøpe Fosters personlige kreditering i markedsføringen, men avstod med den begrunnelse at «Sir Norman Foster» og Foster & Partners er samme sak i allmennhetens øyne.

Da selskapet i en avisannonse markedsførte et boligprosjekt i nabolaget som et «Norman Foster Design», fikk de umiddelbart et klagebrev fra Fosters advokater. Tvisten ble løst etter at Urban Splash påpekte at Foster hadde medvirket i en video som skulle markedsføre prosjektet.

Etter dette er Fosters «Cash for Credit»-policy blitt bekreftet av flere i hans krets, likeså at det dreier seg om reale summer, på én million pund i et 100-millionersprosjekt.

Denne stenhårde kontrollen av varemerket gjør seg også bemerket på DVDen. Ikke i selve filmen, men i «the extras», der regissøren Mirjam von Arx raskt kommenterer de gangene da en hånd ble lagt over kameralinsen hennes.