Nyheter

Bruno Mathsson på utstilling

En interessant utstilling om Bruno Mathssons livsverk som møbeldesigner og arkitekt står helt til 27. august på Arkitekturmuseet på Skeppsholmen i Stockholm.


Bruno Mathsson har tatt plass bak bordet Superellipsen, tegnet sammen med Piet Hein. Bildet er hentet fra en utstilling i 1967. Foto: Bruno Mathssons arkiv, Värnamo.

Arkitekturmuseets åpningstider
Utstillinger og bokhandel:
Ti-on 10-20, to-sø 10-18
Arkiv: To-fr 13-16
Bibliotek: To-fr 13-16

Bruno Mathsson (1907-88) fra den lille byen Värnemo i Småland, Sverige, er den internasjonalt mest kjente svenske formgiveren. Hans møbler for offentlige og private rom produseres fremdeles og er like elsket i dag som da de første ble lansert for sytti år siden. Vi kjenner dem, de smekre, lette trestolene med sadelgjord eller stopp i ulike utgaver: Pernilla, Modell 36, Gräshoppan, Miranda, Eva og Jetson – og bordene Annika og Superellipsen, som han utviklet sammen med danske Piet Hein i 1960-årene. Men også senger, skap og hyller gjorde han. Alt i et lyst og luftig formspråk, med tanke på moderne menneskers livsstil og deres praktiske behov. Begrepet ”Swedish Grace” er i høy grad knyttet til Bruno Mathssons møbler og rom.

På utstillingen står stolene på rekke og rad, sammen med skisser og måltegninger, fotografier og korrespondanse. Også flere av de om lag 50 bygningene han tegnet – eneboliger, rekkehus, skoler, fabrikker og utstillingshaller – vises i tegninger og tekster. Bruno Mathssons eget sommerhus i Frösakull som han tegnet og bygde 1959-60, er gjenskapt i full skala på utstillingen. Her er skillene mellom inne og ute visket ut, rommene er gruppert langs to sider av en åpen solgård. Dagligstuen er forbundet med gården med en gjennomsiktig skyvevegg i plast. Kjøkkenfunksjonene er redusert til en liten komfyr på hjul, innebygd i et trillebord og oppvaskkum med skap utendørs.

Bruno Mathsson deltok på verdensutstillingene i Paris 1937 og New York 1939, og ble snart anerkjent, først og fremst i USA, hvor Museum of Modern Art kjøpte inn hans stoler til kafeen. Men det var ikke før 1948 han og hans språkmektige kone Karin traff de store amerikanske forbildene han hadde lest om og beundret: Frank Lloyd Wright, Eliel og Eero Saarinen, Charles og Ray Eames. Og i 1950-årene skapte han de fleste husene sine, før han konsentrerte seg om møbler igjen de neste tiårene.

Utstillingen går videre til Paris i høst og fortsetter så til New York, Washington og kanskje Berlin.
Oppholdsrommet i Frösakull, Mathssons eget sommerhus. Foto: Bruno Mathssons arkiv, Värnamo.
Oppholdsrommet i Frösakull, Mathssons eget sommerhus. Foto: Bruno Mathssons arkiv, Värnamo.
Fra Arkitekturmuseets utstilling. Foto: Magdalena Eckersberg.
Fra Arkitekturmuseets utstilling. Foto: Magdalena Eckersberg.
Gräshoppan, 1931. Foto: Bruno Mathssons arkiv, Värnamo.
Gräshoppan, 1931. Foto: Bruno Mathssons arkiv, Värnamo.