Nyheter
Bru til besvær
28. februar 2006 ble Hardanger-brua vedtatt i Stortinget, etter årelang strid. Ferjesambandet Bruravik–Brimnes skal nå erstattes med ei bru som spenner drøye 1300 meter mellom kommunene Ullensvang og Ulvik. Budsjettet lyder på vel 1,8 milliarder, og dette vil bli den lengste hengebrua i Norge.
26. september 2006
Dette er altså et viktig prosjekt, både lokalt og nasjonalt, og ambisjonene hos beslutningstakerne er høye. En skulle da tro at tiltakshaver ville bestrebe seg på å sikre de beste arkitekt- og ingeniørkrefter til denne oppgaven. Men Statens veg-vesen valgte å la prosjektering og byggeplanleggingen i hovedsak bli utført av etatens egne krefter, supplert med konsulenter innleid etter utlysing i EØS-området. Men det gjaldt ikke arkitektjenestene. Statens vegvesen vurderte dette prosjektet dithen at hengebru-konseptet var gitt, og at den arkitektoniske innsats ville ligge i utforning av tårnene og i rekkverk, fargevalg og samspill med tunnel-åpninger. Disse tjenestene ble definert til å ligge under terskelverdien på fem hundre tusen (0,25 promille av totalbudsjettet!), slik at direkte innkjøp ble løsningen. Valget av arkitektleveranser på byggherresiden – arkitektene inngår altså ikke direkte i prosjekteringsgruppen – skjedde etter muntlige henvendelser til to firma etaten hadde erfaringer med. Disse leverte skriftlige tilbud, og valget ble tatt.
Da reagerte både Norske arkitekters landsforbund og Rådgivende ingeniørers forening. Ved sankthans-tider sendte de brev til vegdirektør Olav Søfteland, samferdselsminister Navarsete lovet møte, en lovnad som endte med at NAL, RIF og Norske landskapsarkitekters forening i august satt rundt samme bord som statssekretær Steinulf Tungesvik.
Han uttrykte stor interesse for videre dialog om nytenking og utvikling innenfor vegetaten, men ordinær prosjektkonkurranse ville det ikke bli snakk om. Tvert imot mente statssekretæren at det allerede var avholdt arkitektkonkurranse, i og med at det var innhentet tilbud fra to firma.
Det er en meget tvilsom definisjon av konkurransebegrepet, og er kanskje det alvorligste utslag i denne saken – ved siden av fastsettelsen av størrelsen på arkitekturoppgavene. Telefon til to firma man kjenner fra før, er ikke konkurranse, da er det bedre å holde fast ved første versjon om direkte innkjøp.
Ikke rart at NAL nå vurderer å klage Statens vegvesen inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser.
Da reagerte både Norske arkitekters landsforbund og Rådgivende ingeniørers forening. Ved sankthans-tider sendte de brev til vegdirektør Olav Søfteland, samferdselsminister Navarsete lovet møte, en lovnad som endte med at NAL, RIF og Norske landskapsarkitekters forening i august satt rundt samme bord som statssekretær Steinulf Tungesvik.
Han uttrykte stor interesse for videre dialog om nytenking og utvikling innenfor vegetaten, men ordinær prosjektkonkurranse ville det ikke bli snakk om. Tvert imot mente statssekretæren at det allerede var avholdt arkitektkonkurranse, i og med at det var innhentet tilbud fra to firma.
Det er en meget tvilsom definisjon av konkurransebegrepet, og er kanskje det alvorligste utslag i denne saken – ved siden av fastsettelsen av størrelsen på arkitekturoppgavene. Telefon til to firma man kjenner fra før, er ikke konkurranse, da er det bedre å holde fast ved første versjon om direkte innkjøp.
Ikke rart at NAL nå vurderer å klage Statens vegvesen inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser.