Arkitektnytt

Vi utdannes for å tegne hus og planlegge bebyggelser og regulere større områder; vår yrkesutøvelse går i første og siste instans ut på å gjøre de fysiske omgivelser – byggverk og landskap – mest mulig funksjonelle og estetisk fullendte. Når alt klaffer ved tegnebordet, i fruktbart samarbeid med byggherren og rådgiverne og bygningsarbeiderne, for ikke å glemme de offentlige byggesaksbehandlerne, skaper vi byggekunst.

Eller sosial brukskunst, som noen velger å kalle det.

Men samtidig må vi erkjenne at arkitekturfeltet involveres i en større sivilisatorisk og kulturell kontekst, resultatene av vår virksomhet omtales og diskuteres av leg og lærd, i massemediene og fagpressen, derfor burde arkitektskolene og NALs akademi innføre faget arkitekturformidling i undervisningen og etterutdanningen. Det ville ikke bare profesjonen, men også samfunnet – arkitekturens brukere – være tjent med.

«Odd Brochmann er den største popularisator vi har hatt på arkitekturens område,» skrev Ulf Grønvold i sin tid om denne arkitekturjournalistikkens mester. «Ingen kunne som ham få et stort publikum i tale gjennom en avslappet, kåserende skrivestil og sine blendende og instruktive tegninger.» (Her tillater jeg meg å henvise til mitt biografiske essay «Odd Brochmann – En arkitekturforteller» i Arkitektur­museets årbok 2006, som skildrer denne ypperlige forfatters faglitterære livsverk.)

Men som sagt er gode arkitektur­skribenter en mangelvare, og dette savn må vi gjøre noe med. Jeg vet at bl.a. professor Elisabeth Tostrup har drevet skrivekurs på AHO, og at NAL ved noen anledninger har tatt tilsvarende initiativer. Og både Arkitektur N og Arkitektnytt opplever at unge skrivetalenter i dag gjør seg stadig mer bemerket i bladenes spalter. Likevel ligger det mye upløyd mark foran oss.

Min oppfordring går derfor til landets tre arkitektskoler og til Akademiet om å inngå et samarbeid med profesjonelle journalistinstitusjoner med det betimelige mål for øye å bygge opp en stall av habile skrivende arkitekter. I tillegg foreslår jeg at Landsforbundet utlyser en årlig essaykonkurranse, når disse pedagogiske tiltak har vært praktisert en stund, hvor vinneren tildeles Brochmann-prisen.

At våre egne fagtidsskrifter trenger en slik rekruttering, er det ingen tvil om. Men også dagspressen etterlyser frilansere som behersker den vanskelige kunst å skrive om arkitektur.