Nyheter
- Bredt og tverrfaglig arkitekturvern
Fra høsten av tilbyr AHO ny mastergrad i arkitekturvern. Den handler om mer enn teknisk bevaring og kunsthistoriske betraktninger.
1. februar 2005
Som vitenskapelig høgskole har Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, AHO, rett til å tildele ulike akademiske grader, deriblant også erfaringsbasert mastergrad. Skolen har allerede tilbud om slik mastergrad i urbanisme og industridesign, og nå kommer også et treårig deltidsstudium for arkitekturvern.
Felles faglig plattform
Det er Institutt for form, teori og historie som har faglig og organisatorisk ansvar for den nye mastergraden. Instituttleder og faglig ansvarlig, sivilarkitekt MNAL Mari Hvattum, viser til at arkitekturvern utgjør et nytt satsingsområde i skolens strategiplan.
– Mesteparten av morgendagens arkitektur er allerede bygget, de fleste arkitekturoppgaver må løses i forhold til eksisterende omgivelser – AHOs egne lokaler er et eksempel på det, sier hun og legger til at begrepet arkitekturvern i denne sammenheng omfatter bevaring, fornying og forvaltning av de bygde omgivelser. – Vi ønsker en bred innfallsvinkel til problematikken, der bygg inngår i en kulturhistorisk sammenheng og ikke bare betraktes som tekniske eller estetiske objekter.
Koordinator for utdanningsprogrammet er sivilarkitekt MNAL og førsteamanuensis Kolbjørn Nesje Nybø. Han har selv mange års erfaring fra fagfeltet, blant annet som fylkeskonservator i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Nybø slutter seg til betydningen av helhetlig tenkning.
– Arkitekturvern er en vid sak, her må vi ha plass til både byggekunst og byggeskikk. Det er også viktig å skape en felles faglig plattform for de ulike faggruppene som arbeider innenfor bygnings- og kulturminnevern – dette berører arkitekter, ingeniører og planleggere så vel som etnologer og kunsthistorikere. Studiet vil derfor inkludere arkitekturhistorie, verneideologi, teknisk konservering, håndverkskunnskap og forvaltningsrett, understreker han.
Begge mener det er den brede og samlende profilen som gjør at dette mastergradstudiet skiller seg fra tilsvarende videreutdanningstilbud i Norge og Norden. Nybø tror dette også vil ha betydning for kommunikasjonen mellom de ulike aktører og profesjoner som er involvert i vernoppgaver.
– Ved å samle studenter fra ulike fagmiljø vil disse få utviklet et felles begrepsapparat og felles faglige referanser. Dette vil avhjelpe framtidig kommunikasjonssvikt, mener han og har spesielt dialogen mellom forvaltning og praktikere i tankene.
Ikke AHO alene
Vektleggingen av tverrfaglighet innebærer at AHO har en rekke samarbeidspartnere i gjennomføringen av sin arkitekturvern-mastergrad, blant annet Norsk institutt for kulturminneforskning, Riksantikvaren, Byantikvaren i Oslo, Oslo bymuseum og Norske Arkitekters Landsforbund.
Det treårige programmet består av en toårig undervisningsperiode og ett år til å forfatte avhandling. Søkerne må ha relevant høyere utdanning samt minimum to års relevant yrkeserfaring. Undervisningsperioden er bygd opp av ni seminarmoduler, der undervisningen er intensiv over tre til fire dager. Enkelte seminarmoduler vil være åpne for andre enn mastergradsstudentene, som håndverkere, konsulenter, eiere av fredede bygg og andre utdanningsinstitusjoner.
Det nye utdanningsprogrammet har tatt modell av det eksisterende masterprogrammet i Urbanisme og vil ha opptak annethvert år. Det innebærer at det til enhver tid kun er ett kull i undervisning, mens det andre kullet er inne i avsluttende oppgaver. Søknadsfrist til årets opptak er satt til 5. juni, og undervisningsstart er i begynnelsen av september.
Felles faglig plattform
Det er Institutt for form, teori og historie som har faglig og organisatorisk ansvar for den nye mastergraden. Instituttleder og faglig ansvarlig, sivilarkitekt MNAL Mari Hvattum, viser til at arkitekturvern utgjør et nytt satsingsområde i skolens strategiplan.
– Mesteparten av morgendagens arkitektur er allerede bygget, de fleste arkitekturoppgaver må løses i forhold til eksisterende omgivelser – AHOs egne lokaler er et eksempel på det, sier hun og legger til at begrepet arkitekturvern i denne sammenheng omfatter bevaring, fornying og forvaltning av de bygde omgivelser. – Vi ønsker en bred innfallsvinkel til problematikken, der bygg inngår i en kulturhistorisk sammenheng og ikke bare betraktes som tekniske eller estetiske objekter.
Koordinator for utdanningsprogrammet er sivilarkitekt MNAL og førsteamanuensis Kolbjørn Nesje Nybø. Han har selv mange års erfaring fra fagfeltet, blant annet som fylkeskonservator i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Nybø slutter seg til betydningen av helhetlig tenkning.
– Arkitekturvern er en vid sak, her må vi ha plass til både byggekunst og byggeskikk. Det er også viktig å skape en felles faglig plattform for de ulike faggruppene som arbeider innenfor bygnings- og kulturminnevern – dette berører arkitekter, ingeniører og planleggere så vel som etnologer og kunsthistorikere. Studiet vil derfor inkludere arkitekturhistorie, verneideologi, teknisk konservering, håndverkskunnskap og forvaltningsrett, understreker han.
Begge mener det er den brede og samlende profilen som gjør at dette mastergradstudiet skiller seg fra tilsvarende videreutdanningstilbud i Norge og Norden. Nybø tror dette også vil ha betydning for kommunikasjonen mellom de ulike aktører og profesjoner som er involvert i vernoppgaver.
– Ved å samle studenter fra ulike fagmiljø vil disse få utviklet et felles begrepsapparat og felles faglige referanser. Dette vil avhjelpe framtidig kommunikasjonssvikt, mener han og har spesielt dialogen mellom forvaltning og praktikere i tankene.
Ikke AHO alene
Vektleggingen av tverrfaglighet innebærer at AHO har en rekke samarbeidspartnere i gjennomføringen av sin arkitekturvern-mastergrad, blant annet Norsk institutt for kulturminneforskning, Riksantikvaren, Byantikvaren i Oslo, Oslo bymuseum og Norske Arkitekters Landsforbund.
Det treårige programmet består av en toårig undervisningsperiode og ett år til å forfatte avhandling. Søkerne må ha relevant høyere utdanning samt minimum to års relevant yrkeserfaring. Undervisningsperioden er bygd opp av ni seminarmoduler, der undervisningen er intensiv over tre til fire dager. Enkelte seminarmoduler vil være åpne for andre enn mastergradsstudentene, som håndverkere, konsulenter, eiere av fredede bygg og andre utdanningsinstitusjoner.
Det nye utdanningsprogrammet har tatt modell av det eksisterende masterprogrammet i Urbanisme og vil ha opptak annethvert år. Det innebærer at det til enhver tid kun er ett kull i undervisning, mens det andre kullet er inne i avsluttende oppgaver. Søknadsfrist til årets opptak er satt til 5. juni, og undervisningsstart er i begynnelsen av september.
Ill.: AHO