Arkitektnytt

Skibnes Arkitekter: Små, men store

 

Etablert: 1984

Ansatte: 6

Driftsinntekter 2014: 7 477 000

Resultat før skatt 2014: -259 000

 

Hyggelig er det i hvert fall på kontoret til Svein Skibnes, der vi blir tatt imot av en smilende sjef med kaffen klar. Skibnes har jobbet som arkitekt i Trondheim i snart 40 år, og bygget opp kontoret fra enmannsbedrift til i dag å ha seks arkitekter. Skibnes Arkitekter bygger primært i Trondheim by, og gjør alt fra ene-
boliger og byleiligheter til større boligområder og næringsbygg. De har ifølge Skibnes som mål å være lønnsledende i byen.
 

Det var først da Skibnes var blitt godt kjent med den lokale byggebransjen at han forstod seg på det «samspillet» som gjør det givende å drive kontor i Trondheim.
 

– Bransjen her har utviklet seg positivt. Dette er en by med høyt utdanna folk. Kanskje er det særlig hos entreprenørene at man møter proffe folk – men også på oppdragsgiversiden, legger han til.

Skibnes har med årene utviklet en pragmatisk innstilling til byggebransjen og forteller at han til og med har begynt å se positivt på totalentrepriser, som han mener fint kan forenes med hans faglige ambisjoner.

– Vi foretrekker faktisk å jobbe med totalentrepriser, og gjør det i nesten alle prosjekt. Det gjør at byggherren får en fast pris tidlig, og at vi må tilpasse oss den. Det som skjer er en samhandling med folk som vet hva ting koster.
 

 – Kommer dette av at du har jobbet her lenge og er kommet under huden på bransjen?

­– Ja, vi kjenner jo entreprenørene her.
De aller fleste, med noen få unntak, ønsker vi å jobbe med – og de med oss. Jeg har alltid vært opptatt av å vise respekt for de andre partene, enten det er entreprenør, byantikvar eller byggesak.

Han mener den lokale byggebransjen har utviklet et samfunnsmessig syn på sin rolle.
 

– Det er endret holdning i ledelsen hos forskjellige firmaer. De har verdimål og vil være samfunnsnyttige. Før var folk mer opptatt av bare å tjene penger, nå er man også opptatt av samfunnsrollen. Vi arkitekter trodde jo lenge at vi var de eneste som hadde et samfunnsmessig standpunkt. Selv har jeg alltid sagt til studentene at de ikke kan være arkitekter uten å ha et sosialistisk eller sosialdemokratisk ståsted. Nå bruker jeg kanskje heller begrepet samfunnsmessig. Arkitektene forvalter voldsomt med ressurser, og da er de nødt til å ha et samfunnsengasjement. Men det er vi ikke lenger alene om.
 

Vi spør Skibnes om hva som skal til for å lykkes i byen, og han mener at man må møte bransjen med ydmykhet:
 

– Noen arkitekter mener det er best å tegne ut alt ferdig, nøyaktig som det skal være, og så legge det ut på prising. Det som da skjer, er at ting blir for dyrt, og så er prosjekteringshonoraret brukt opp, og man må begynne å spare inn utenfor arkitektens påvirkning. Derfor er jeg så komfortabel med den samspills-
modellen med byggherre og entreprenør, da unngår du sånne konflikter.
 

Men det har tatt tid å komme dit, ifølge Skibnes.
 

– Selv så jeg ikke den muligheten før jeg ble 45 år. Det var da jeg skjønte samspillsrollen,
det var da jeg rett og slett var kompetent nok og klarte å slåss for prosjektets kvaliteter i dialog med andre – og jeg så at det kom ut med en oppside. Hadde jeg vært 25 år, ville jeg ikke vært like kompetent. Man må være kompetent til å ta rette beslutninger, og ha erfaringer på ting som er lett å vise til. Når det kommer et stort prosjekt, og la oss si man foreslår å bruke runde bad – ja, så har man allerede bevist at man får det til.

 

Brendeland & Kristoffersen: Privatpraktiserende lærere

 

Stiftet: 2002

Ansatte: 2015: 2, 2013: 4

Driftsinntekt: 2014: 647 000, 2013: 1 903 000

Resultat før skatt: 2014: -21 000, 2013:  385 000

 

Olav Kristoffersen utbrøt at arkitektmiljøet er «hyggelig» i Trondheim – men ikke at det nødvendigvis er enkelt å drive kontor der. Etter at kontoret som han driver med GeirBrendeland, Brendeland & Kristoffersen, hadde vunnet boligprosjektet i Strandveien på Svartlamon, etablerte de seg i Trondheim. 
 

De fant ut at markedet var tungt å komme inn i som ferske arkitekter.

 

  – Hvordan er det å etablere seg som relativt ungt kontor i Trondheim?

— Geir og jeg arbeider på en litt atypisk måte, så kanskje jeg ikke er helt riktig person å spørre om det – det spørs hva fokuset er. Det er faginteressen og ikke businessen som har drevet vår aktivitet. Men problemet her oppe er først og fremst liten tilgang på gode oppdragsgivere med arkitekturkompetanse. Og det hindrer nyetablering. Vi er skuffet over hvor vanskelig det er å få tilgang til prosjekter fra kommunen og andre offentlige byggherrer. Anskaffelsesreglene praktiseres på en firkantet måte som er uheldig for små og mellomstore arkitektkontorer som satser på kvalitet.

 

 – Men dere har jo fått tegnet noen gode prosjekter her oppe?

 ­– Jo, vi får tegne små og mellomstore prosjekter, men det er enklere å tjene penger på større prosjekter enn på små. Det finnes noen få gode profesjonelle utbyggere her oppe, men det er ikke lett å komme seg inn der. Vi har riktignok arbeidet noe med næringsbygg og planlegging av bolig- og næringsområder, men vi har ikke lyktes fullt ut i dette markedet.

 

– Hvordan er dialogen med partene i bransjen her, opplever du den som annerledes enn andre steder?

– Ja, i hvert fall innen kommunen. Det er veldig greit på byggesak og plan, de ønsker at ting skal skje. De er imøtekommende og ser på samarbeid. Få det til sammen, det er en holdning som gjennomsyrer systemet. Det er en ulik situasjon fra Oslo og Bergen. Der er utgangspunktet at man regner med konflikt. Her er utgangspunktet å komme i mål.

 

De siste årene har både Geir Brendeland og Olav Kristoffersen begynt å undervise på NTNU, og driver også praksisen fra kontorlokalet i Sentralbygg 1.

 

 – Var dere tvunget inn i undervisning for å overleve som arkitekter her i byen?

– Nei, det var et aktivt valg. Helt siden jeg startet på studiet, har jeg tenkt at jeg ville bli professor og arbeide akademisk ved siden av praksis. Og vi har begge drevet med undervisning ved en rekke skoler helt siden vi etablerte kontoret. Dette har vært et ønske fra begge.

 

 – Hvordan ser du på din rolle som en som former morgendagens trønderarkitekter?

 – Som Norges største og eldste arkitektskole, utdanner vi en betydelig andel av arkitektene i landet. Vi er opptatt av den store hopen arkitekter. På alle skoler så dukker det opp noen få studenter som har alt som skal til for å bli flinke, og det er ikke de vi skal bruke alle ressursene på. Det handler om å få flest mulig opp på ordentlig nivå. Å gi dem kunnskaper og ferdigheter som kan være med på å heve kvaliteten på det som lages på de ulike kontorene.

 

Pir II:I symbiose med fjorden og forskningen

 

Etablert: 1993

Ansatte: 20 i Trondheim, 17 i Oslo.

Driftsinntekter 2014: 23 982 000

Resultat før skatt 2014: 1 797 000

 

Et kontor som har bygget seg opp over lengre tid, er Pir II.  Etter at Arc Arkitekter måtte si opp flere ansatte i 1993, bestemte de seg for å starte sitt eget kontor. I dag er de 37 ansatte fordelt på trondheimsavdelingen og en avdeling i Oslo, og jobber med et stort spekter av prosjekter i Trondheim og resten av landet.
 

– Hva var spesielt med å starte opp her i Trondheim?

Mette Melandsø: – Nå har vi ikke mer å sammenlikne med enn Oslo-kontoret, som vi åpna i 2010. Men man ser at det på godt og vondt er mange flere profesjonelle forretningsdrivere i Oslo. Det er lettere her, råere i Oslo.
 

Ogmund Sørli: – Det kan virke som om det er større spennvidde i Trondheim. I Oslo er det mange kontorer som på sett og vis ligner litt på oss. Å starte kontor der var en kjempeutfordring, for det er så mange om beinet, så mye nyetableringer. Her i Trondheim er avstanden mellom det strigla og det rufsete større.
 

– Opplever også dere, som Svein Skibnes, at de større utbyggerne og entreprenørene er i ferd med å bli bedre samarbeidspartnere?

Ogmund: – Ja, utbyggerne er blitt mer profesjonalisert.

Mette: – Og det gjelder også entreprenørene.

Ogmund: – Dermed blir spriket mellom de gode og de dårlige større. Men jeg tror Skibnes har rett i at blant de tyngste, som har holdt på lenge, er det en større respekt for arkitektfaglig kompetanse.
 

 – Kan dere si noe om deres symbiose med Trondheim gjennom disse årene?

Katy Chada: – Helt fra starten har Pir II jobbet med en problemstilling om at byen søker vannet. Vi hadde en visjon for Trondheim, og om hvordan få til en bedre by. Det har vært et tema som kontinuerlig er blitt videreutviklet gjennom 20 år.
 

Mette: – Trondheim er jo en by med sterke teknologimiljøer, og dette har betydd mye for Pir II. Vi har for eksempel jobbet med Sintef i alle år. Et eksempel er Kvernhuset ungdomsskole, som vi startet med i 1998. Det har vært et titalls forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til det, og har involvert så godt som alle Sintefavdelingene her, fra naturlig ventilasjon til grønne tak og renseanlegg.
 

Ogmund: – Trondheim er relativt liten, og det er lett når vi sitter så tett på Sintef energi, pedagogikk, teknologi og samfunn, Byggforsk, Tresenteret og så videre. Vi foreslår ofte for oppdragsgiverne at de søker om ekstra forskningsmidler i prosjektene, for eksempel for utvikling av passivhus og liknende.

 

 

 

Arc Arkitekter: Store, men ikke helt store nok

 

Stiftet: 1985

Ansatte: 25

Driftsinntekter 2014: 36 144 000

Resultat før skatt 2014: 8 803 000

 

Et av de mestbyggende kontorene i Trondheim er Arc Arkitekter. De er også blant byens største, i 2015 med 25 ansatte, og har drevet siden 1985. Kontoret har i dag oppdrag for flere av byens større private utbyggere. Sverre Clausen har vært med siden oppstarten og bekymrer seg til dels for utviklingen i bransjen – som går mot at de store kontorene, de som er langt større enn ARC og kommer utenbys fra,
får økt dominans.

 

– Hva skal til for å bli et av byens største kontor?

– Det er som alle andre steder, å gjøre en god jobb. Det slår gjennom hver gang. Det spesielle med vårt kontor, er at vi mest har jobbet for private utbyggere, nesten aldri hatt offentlige oppdrag. Da er det et godt renommé, gode samarbeidsformer og gode resultater som gjelder.

 

 – Og hvordan får man godt renommé blant utviklerne her?

– Man må kunne vise til gode resultater, få erfaring. Og selvfølgelig knytte kontakter og bli kjent med miljøet og bransjen. I store deler av min periode har vi vært knyttet til Nedre elvehavn, og til bolig- og forretningsutvikling der. Det er jo ikke noe stor by, de fleste innen bransjen kjenner hverandre, så da er det enklere å bygge renommé og knytte nye kontakter.
 

– Betyr det at det eksisterer en monopolsituasjon hos utviklerne for gamle travere blant arkitektkontorene?

– Nei, ikke i det hele tatt. Snarere tvert imot. Det er jo ikke så veldig mange utviklere i Trondheim, men de er flinke til å skifte arkitekter. Vi har ofte opplevd at selv etter et godt resultat vil utbygger i neste fase gjerne invitere andre arkitekter.
 

 Clausen forteller at de for 15 år siden gjorde en spørreundersøkelse hos oppdragsgiverne for å legge en strategi for å øke oppdragsmengden.
 

– Da fikk vi det underlige svaret at det ikke eksisterer noen spesiell lojalitet hos disse.
De som hadde brukt oss mye, svarte at de var fornøyd med arbeidet, men at de nå tenkte at det var bra å skifte arkitekt. Det handler om å gjøre noe nytt fra byggherrens side. Entreprenørene, derimot, var ikke like bevisste på dette.
 

 – Ser dere noen problemer i at entreprenørene tar med seg sine egne arkitekter inn i totalentreprisene, og skviser arkitektene som har gjort skisseprosjekt?

– Ja, det begynner å bli et problem også her i Trondheim, og det har jo litt med det «lille og gode» miljøet her oppe å gjøre. Selv sier vi konsekvent nei til å ta over oppdrag som andre har påbegynt, og vi jobber også med å kontraktsfeste dette tidlig i prosessen for vår egen del. Arkitekten skal følge oppdraget. Noe annet er en virkelig uting.
 

Og Clausen legger til:
– Vi har selv opplevd å miste et stort boligprosjekt sent i prosessen til en entreprenør med eget arkitektkontor. Sånt blir det mer og mer av fremover, at de store utbyggerne har sine egne kontorer. Det forandrer bransjestrukturen, at de største arkitektkontorene blir en del av store
entreprenør- og konsulentfirma.
 

–Er det andre ting som særpreger bransjen i Trondheim?

– Byens størrelse skaper igjen en viss størrelse på kontorene. Vi er vel 25, nærmere 30. Det er omtrent en øvre grense for hvor stort kontor som lønner seg her. De andre større kontorene i byen ligger også rundt der.
 

Dette får konsekvenser som forplanter seg i markedet i byen, mener Clausen.
 

– Det som er vanskelig i mindre byer som Trondheim, er at de prestisjetunge oppdragene har lett for å gå til større kontorer enn det vi har her. Dette er en økende tendens, at de store kontorene fra Oslo og etter hvert også Norden, som har større ressurser og bredere kompetanse, kommer inn. Og dette er i ferd med å endre bransjen. De største kontorene dominerer mer og mer, og et kontor som for eksempel Link klarer å etablere seg over alt. Det er en litt skummel utvikling.