Arkitektnytt

Oslo kan bli en europeisk arkitekturhovedstad, mener Erling Lae. Det åpner seg store muligheter med den dramatiske omformingen av byens ansikt mot sjøen som nå pågår for fullt. Et arkitektonisk flaggskip, Snøhettas opera, er allerede i ferd med å reise seg. Bygget vil vekke internasjonal interesse og trekke besøkende. Lae ønsker å legge vekt på moderne arkitektur i utbyggingen av Bjørvika på begge sider av operaen, blant annet gjennom bruk av arkitektkonkurranser.

2000-tallets Oslo
– Byens utseende betyr så mye. Vi har nå muligheten til å utforme det nye Oslo i 2000-tallets bilde. Vi har en enestående mulighet til å markere byen som en moderne arkitekturby, sier byrådslederen.

Han påpeker samtidig at hovedstaden allerede har mye å by på, som vi ikke skal glemme. Han trekker fram det store innslaget av funkis fra 1930-tallet, som preger byen i større grad enn mange er klar over.

Deltakerne på Arkitekturdagen får anledning til å inspisere et glansnummer i så måte, den nyrenoverte Ekebergrestauranten, hvor det blir fest og prisoverrekkelser til unge talenter på kvelden 14. oktober.

Erling Lae satt i Byutviklingskomiteen i Oslo fra 1992 til 1997 før han ble sosialbyråd og så byrådsleder fra høsten 2000. Av utdanning er han filolog med historie hovedfag. Han kjenner de politiske realiteter, og vet at ambisjonen om å gjøre Oslo til en europeisk arkitekturhovedstad henger høyt. Hvordan få det til?

– Det er viktig å få til et samspill mellom fagmiljøet og kommunen, og med kommunen mener jeg både fagetaten og den politiske ledelse. Vi må ha et samspill med arkitektene selv, hvor det vil være naturlig å trekke NAL inn i planleggingen av en markering av Oslo som arkitekturby, sier Lae.
Han viser ellers til at Oslos situasjon ikke er enestående. Døde industriarealer blir menneskeliggjort og bebygd i alle europeiske storbyer. Derfor har vi noe å lære. Arkitekturdagen kan bidra til bevisstgjøring og inspirasjon. Byrådslederen håper å få med seg hele dagen i Filmteatret.

– Det er politikeres svøpe at de kommer og åpner, og så går de, og det gjør at de ikke lærer noen ting, uten å si noe, og det er én av grunnene til at politikere befinner seg på overskriftstadiet, sier han.

Fjordbyen kommer
– Hvordan kan utviklingen av Oslo gjøres bærekraftig?
– Det er summen av svært mye, men det er ikke så lite vi har gjort allerede. Oslo ble kåret til Europas bærekraftige by for to år siden, som en honnør for hva vi har gjort, men også for de planer vi har. Bærekraftig utvikling dreier seg om summen av miljøtiltak og en sosialt harmonisk utvikling. Jeg sier det så upresist, for begrepet rommer så mye. Vi må befeste Oslo som miljøby, og det bør ikke være så vanskelig fordi det her dreier seg om en sentral utvikling som i seg selv er miljøvennlig. Folk behøver i liten grad være avhengige av bil. Vi kan få til en mye større grad av nærhet mellom bolig og arbeid. Samtidig må utviklingen innordnes i den naturen som omgir Oslo. Jeg tenker på profiler, åser, sjøen. Samtidig må det være en byutvikling som er til for alle grupper i befolkningen. Vi må passe oss litt slik at Fjordbyen ikke ekskluderer grupper som ikke befinner seg på et høyt inntektsnivå.

– Blir da Fjordbyen virkelig noe av?
– Ja, det gjør den! Arbeidet på Bjørvika-tunnelen har begynt, og dermed er vi i gang. Det går ikke an å få den tannkremen inn igjen på tuben, heldigvis. Tunnelen blir bygd. Dermed befris arealene som var en forutsetning for å utvikle hele området fra Kongshavn i øst til Børsen i vest. Dette kan jeg garantere. Dermed behøver heller ikke investorene å sitte på gjerdet lenger. De kan våge å satse, sier Erling Lae, som gleder seg til Arkitekturdagen.